Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-fóran

(prep.)
Grammar
be-fóran, bi-fóran; prep. I. dat. II. acc. [be by, proximity, fóran fore, as æt fóran]

BEFOREantecorampræBEFORE

Entry preview:

Hwá ne wáfaþ ðæs, ðæt ða steorran scínaþ befóran ðam mónan, and ne befóran ðære sunnan who wonders not at this, that the stars shine before the moon, and not before the sun? Bt. 39, 3 ; Fox 214, 30. Grammar be-fóran, ACC.

Linked entries: bi-fóran bi-fóran

cyne-dóm

(n.)
Grammar
cyne-dóm, es; m. [dóm power, dominion]

royal dominion or power, kingdom, realmimperium, regnum, sceptrum, potestas

Entry preview:

Grn. ii. 280, 149, Rúmes cynedómes augustæ potestatis, Mone B. 3931. For ðam cynedóme for the kingdom, L. M. L; Th. i. 190, 6.

Linked entry: cyning-dóm

FARAN

(v.)
Grammar
FARAN, to farenne; ic fare, ðú farest, færest, færst, færsþ, he fareþ, færeþ, færþ, pl. faraþ; p. fór, pl. fóron; pp.

A word expressing every kind of going from one place to another, hence to go, proceed, travel, march, sailīre, vādĕre, incēdĕre, transīre, migrāre, nāvīgāre FARE, happen, to be in any state versāri in ălĭqua re, se hăbēre ălĭquo mŏdo

Entry preview:

Fór fámig scip the foaming ship sailed, Cd. 71; Th. 85, 19; Gen. 1417. to FARE, happen, to be in any state; versāri in ălĭqua re, se hăbēre ălĭquo mŏdo, Cd. 26; Th. 34, 2; Gen. 531. Ic fare bútan bearnum I have no children [lit.

Linked entries: færan feran

ge-wǽcan

(v.)
Grammar
ge-wǽcan, -wǽcean; part. -wǽcende; p. -wǽcte, -wǽhte; pp. -wǽct, -wǽht

To weakenaffecttroublevexafflictoppressaffĭcĕreaffīgĕre

Entry preview:

Hí mid deáþe hí gewǽceaþ morte affĭcient eos, Mk. Bos. 13, 12: Homl. Th. ii. 542, 17. Hig eall ðæt ríce myd forspyllednysse gewǽhton they destroyed all that kingdom, St. And. 32, 32. Mid fefore gewǽht suffering from fever, Homl. Th. ii. 516, 30.

ge-bletsian

(v.)
Grammar
ge-bletsian, -bledsian ; p. ode, ade; pp. od, ad [ge-, bletsian to bless]

To blessconsecratebenedīcĕreconsecrāre

Entry preview:

Miltsa us mihtig Drihten, and us on móde eác gebletsa nú Deus misereātur nostri, et benedīcat nōbis, 66, 1. Ðæt ǽnig preóst ne forlǽte ða circan ðe he to gebletsod wæs that no priest forsake the church to which he was consecrated, L. Edg.

scirian

(v.)
Grammar
scirian, p. ede; pp. scired, scirred (v. á-scirred)
Entry preview:

Gif ðé Alwalda scirian wille ðæt ðú móte if the All-ruler be pleased to grant thee opportunity, 171, 12 ; Gen. 2827. Sceolde him beón deáþ scyred should death be the lot doomed him, 31, 15; Gen. 485.

Linked entries: scerian scyrian swyrige

á-hwæþer

Entry preview:

</b> </b> conjunction Þæt nán crísten man ne móte his ælmessan áhwæþer behátan oððe tó bringan, Wlfst. 303, 14. Be menn þe sealmas singð áwðer oþþe for hine sylfne oððe for óðerne mann, Ps. Th. 30, arg.

Linked entries: ówþer hwæþer áþer

faroþ

(n.)
Grammar
faroþ, faroþ, es; m.

oceanwavesshore

Entry preview:

cf. faran; I. 3; and for connexion of a noun denoting water with a verb denoting motion, v. wǽg wave, and wegan to move], surging sea, ocean, waves Brádne hwyrft oð þæt brim faroþæs (cf. the phrase sæ-acute;s brim.

ge-lícian

(v.)
Grammar
ge-lícian, to please.
Entry preview:

Móna se þreótteóþa . . . cild ácenned . . . ofermód, him sylfum gelícigende, Lch. iii. 190, 14. Mǽden scamfæst, clǽne, wærum gelíc(i)gende, 192, 3. a thing Him wel gelícode his wurðfulniss, Ælfc. T. Grn. 2, 34.

ge-wítnian

(v.)
Entry preview:

Mid deáðe gewítnedra morti punitorum, Ps. Vos. 78, 11. in a clause God gewítnode ealle his wimmen, swa þæt heora nán ne mihte habban ǽnig cild, Gen. 20, 18. to punish, chastise a fault Ne cann Drihten leahtras, ac hé gewítnað leahtras, Hml.

gráf

Entry preview:

.] :-- Ic ongyte þæt þá worlde lustas ne sint eallunga áwyrtwalode of ðínum móde, þeáh se gráf gerýd sí (v. ge-ryd), Solil. H. 39, 5. Tó gráfes owisce, C. D. iii. 388, 24. Be Tátan gráfes wurtwale, 405, 29.

hoh-full

Entry preview:

Ben. 72, 12) bréðer betǽce þás gímene solicito fratri injungat hanc curam 80, 15. thoughtful, prudent Sum sácerd . . . hohful on móde (cf. edoctus monitis, Vit. Cuth. poet. c. 30), Hml.

ildan

Entry preview:

Ylde, elcode distulit, i. moram fecit, abduxit, 141, 46. Hé þá lange wiðsakende yllde diu negando distulit, Gr. D. 103, 31. Ælden tricent, Wrt. Voc. ii. 122, 81.

wel-willende

(adj.)
Grammar
wel-willende, adj. (ptcpl.)

of good willbenevolentbenignantkind

Entry preview:

Hé hit þearfum dǽlde mid wellwillendum móde Homl. Skt. ii. 26, 59. Tó ðam welwillendan Hǽlende Homl. Th. ii. 230, 11: Homl. Ass. 80, 186: 101, 329. Wynsum ús byð ðæt wé welwyllende beón 10, 267.

Cnut

(n.)
Grammar
Cnut, es; m.

Cnut was the Danish king of England for twenty-one years, from A. D. 1014-1035

Entry preview:

Hér man drǽfde út Ælfgife, Cnutes cynges láfe, seó wæs Hardacnutes cynges módor here, A. D. 1037, they drove out Ælfgifu, widow of king Cnut, who was mother of king Hardacnut, A. D. 1037 Erl. 167, 1

wépan

(v.)
Grammar
wépan, p. weóp, wép (wǽpde, Lind.), pl. weópon, wépon ; pp. wópen
Entry preview:

To weep, wail, mourn, lament Ic wépe fleo, ðú wépst (wǽpst, v. l.) fles, ic weóp fleui, gewópen fletum, Ælfc.

Linked entries: wópen wǽpan

lang

Entry preview:

Först. 110, 5. having (more or less, or a specified) extension from end to end Wund inces lang, LI. Th. i. 92, 18. Fíftiges fótgemearces lang, B. 3043. Þú þæt fær gewyrc þreó hund lang elngemeta, Gen. 1308.

ende-byrdnes

Grammar
ende-byrdnes, (-bred-, in Northern specimens).

a rowseriesa rankgradedegreerankpositiondegreean orderorderorderordermethodregulationorderingan injunctionordinance

Entry preview:

A. 129, 442-130, 449. a stated form of a rite, order of service: Þá gefullode hine mon on ðǽre ciricean endebyrdnesse, Bl.

hǽþen

Entry preview:

Gif ungefullod cild fǽrlíce bið gebróhte tó þám mæssepreóst, ꝥ hé mót fullian sóna, ꝥ hit ne swelte hǽden, 352, 17. Cf. Gif hit bútan fulluhte gewit, 412, 24. barbarous. Cf.

óðer

(n.; num.; adj.; pronoun.)
Grammar
óðer, indef. prn.
Entry preview:

Ne þearf nán mon wénan ðæt hine óðer mon mǽge álésan, Blickl. Homl. 101, 13. Gif útancymene oxa óðres oxan gewundaþ, Ex. 21, 35. Eart dú ðe tó cumenne eart, oððe wé óðres sceolon ábídan. Mt. Kmbl. II, 3. Gif wé willaþ on óðres góde beón gefeónde.