Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lǽstan

Entry preview:

Þæt hé Godes gerihta gelǽste, Wlfst. 157, 12. Gelǽste hé Gode his teóðunga, Ll. Th. i. 272, 1. Gelǽste man sulhælmessan þonne .xv. niht beón onufan Eástran, 262, 17. Sáulsceat man gelǽste æt openum græfe, 308, 4, 6.

for-gitan

(v.)
Grammar
for-gitan, -gytan, -gietan; ic -gite, ðú -gitest, -gitst, he -giteþ, -gitt, -git, pl. -gitaþ; p. ic, he -geat, -gæt, ðú -geáte, pl. -geáton, -gǽton, -géton, impert. -git , pl. -gitaþ; subj. pres. -gite, pl. -giton; p. -geáte, pl. -geáten; pp. -giten; v. trans. gen. acc. [for-, gitan to get]

To FORGETneglectoblīviscineglĭgĕre

Entry preview:

Sýn gecyrrede to helle ealle þeóda ða ðe forgitaþ God convertantur in infernum omnes gentes qui oblīviscuntur Deum, Ps. Lamb. 9, 18. Ic forgeat to etanne mínne hláf oblītus sum comĕdĕre pānem meum, 101, 5: 118, 153, 176.

Linked entry: for-gietan

hearh

(n.)
Grammar
hearh, hearch, herh, es; m: pl. hearga, f.
Entry preview:

Siððan hé fór tó ðæm hearge ðe Egypti sǽdon ðæt hé wǽre Amones heora godes inde ad templum Jovis Ammonis pergit, Ors. 3, 9; Swt. 126, 23.

Linked entries: hearh-eard hearh-lic

sáwel-sceatt

(n.)
Grammar
sáwel-sceatt, es; m.
Entry preview:

It appears to have been one of the objects of the early gilds, to provide for the payment of this fee Sáwlsceat vel syndrig Godes lác dano (dona? ), Wrt. Voc. i. 28, 44.

Linked entry: sáwel-gescot

tó-flówan

(v.)
Grammar
tó-flówan, p. -fleów; pp. -flówen
Entry preview:

et virtus regni Anglorum fluere, ac retro sublapsa referri, 4, 26; S. 602, 28. to separate in confusion, become disconnected lc ongite ðæt ealle gesceafta tófleówon swá swá wæter, and náne sibbe ne náne endebyrdnesse ne heóldon, gif hí næfdon ǽnne God

Linked entry: te-flówan

un-riht

(n.)
Grammar
un-riht, es; n.

wrongeviliniquityinjusticea defect

Entry preview:

Him gyldeþ God ealle ða unriht ( iniquitates ) ðe hí geearnedan, Ps. Th. 93, 22. Ǽr man áweódige ða unriht and ða mánweorc.

æþelo

(n.)
Entry preview:

Ðæt án ic wát gódes on þá æþelu, ꝥ manigne mon sceamaþ ꝥ hé weorþe wyrsa ðonne his eldran wǽron, Bt. 30, I; S. 69, 12.

be-fóran

(prep.; adv.)
Grammar
be-fóran, l. be-foran, and add:

in the presence ofin front of an object a-head ofover againstbeforein advance of:into the presence ofbeforein advance

Entry preview:

¶combined with ǽr :-- God hit wát eall beforan, ǽr hit gewyrþe, Bt. 41, 3; F. 248, 28. Wæs hé beforan ær þá þreó gear gecrístnod, Bl. H. 215, 35. Swá Antecríst ǽr beforan dyde, 95, 3. Eal hé ꝥ ǽr beforan on onlíc weorc áteáh, 215, 5

flód

flooda riverwatera flooddelugethe Delugea torrent

Entry preview:

God him ðá sylle ásende mid þám sǽlicum flóde; and þæt flód hí áwearp . . . on ðám sealtum ófre, Hml. Th. ii. 146, 4.

grim

Entry preview:

Hé fǽhðo wið God grimme gefremede, An. 1389. Grim gárgewinn, 960. Grimra geþonca, Jul. 367. Ic má fremede grimra gylta, Hy. 4, 27. Heó him handleán forgeald grimman grápum, B. 1542. Hé flýhð grimme gieltas, Ph. 461.

þeów-dóm

(n.)
Grammar
þeów-dóm, es; m.
Entry preview:

Is óðer ðeówt neádunge búton lufe, óðer is sylfwilles mid lufe, se gedafenaþ Godes ðeówum, Homl. Th. ii. 524, 3. in the more favourable sense For lufan ðæs godcundan ðeówdómes, Bd. 4, 23; S. 593, 31. Godes þeówdómes, Blickl. Homl. 23, 18.

wiht

(n.)
Grammar
wiht, e ; f. : es; n.
Entry preview:

a wight, creature, being, created thing Nis nán wuht (cf. nán gesceaft, 22) ðe mæge oððe wille swá heágum Gode wiþcweþan . . .

FÉDAN

(v.)
Grammar
FÉDAN, part. fédende; he fédeþ, fét, fétt; p. ic, he fédde, ðú féddest, pl. féddon; pp. féded, fédd.

nourishsupportsustainbring upeducatepascĕrecĭbārenutrīreengtrīresustentāreedŭcāreto bring forthproducegignĕreprodūcĕre

Entry preview:

God, ðú ðe me féddest fram cildháde óþ ðisne dæg Deus, qui pascit me ab adolescentia mea in præsentem diem, Gen. 48, 15. Mec seó friþe mǽg fédde the kind woman fed me, Exon. 103 a; Th. 391, 23; Rä, 10, 9. He fédde híg sustentāvit eos, Gen. 47, 17.

Linked entry: féding

þrítig

(n.; num.; adj.)
Grammar
þrítig, þrittig; num.

Thirtythirty (years old)

Entry preview:

God cwæð: Ne dó ic him ná láð, gif ðǽr beóþ þrítig rihtwísra, Gen. 18, 30. Þrittig fæðma biþ se arc on heáhnisse, 6, 15: Jn. Skt. 6, 19. Ymb þrittig wintra, Bt. 39, 3; Fox 214, 25. Ymb þrítig wintergerímes, Met. 28, 25. Ymb þrítig geárgerímes, 29.

ge-hǽlan

(prep.)
Entry preview:

God mæg gehǽlan hygesorge heortan mínre, Cri. 174. to mate safe, save a person Hé þearfigendra sáwla gehǽleð animas pauperum salvas faciet, Ps. Th. 71, 13. Sió Segor gehǽlde Loth fleóndne.

hopian

(v.)
Entry preview:

Hé forsihþ þás eorþlican gód and hopaþ tó þám tóweardum, Bt. 12 ; F. 36, 26. Gehiéren ðá unblíðan ðá leán ðæs gefeán ðe hié tó hopiað tristibus inferenda sunt laela, quae promittuniur Past. 187, 18.

á-mirran

Entry preview:

'Ne ámyrde ic hine, ac ic hine áwende fram hǽðenum gylde tó Gode,' Hml. Th. i. 468, 12-15. Hé mid his drýcræfte ðæs folces geleáfan ámyrde, 372, 3. Þá diófla hí ámirdon, ꝥ hié ne cúþan angitan þæt hit Godes wracu wæs, Ors. 4, 4; S. 162, 26.

metsung

(n.)
Grammar
metsung, e; f.

Provisionfood

Entry preview:

Ánan esne gebyreþ tó metsunge xii pund gódes cornes, L. R. S. 8; Th. i. 436, 25. Hí tó metsunge féngon and tó gafle they accepted provisions and tribute, Chr. 1002; Erl. 137, 26.

swebban

(v.)
Grammar
swebban, p. swefde, swefede; pp. swefed.
Entry preview:

Ne móton wyt wrecan torn Godes, swebban synnig cynn, Cd. Th. 152, 35 ; Gen. 2531

Linked entry: swefan

un-sláw

(adj.)
Grammar
un-sláw, -slǽw, -sleáw; adj.

Not slownot sluggishactivereadyquick

Entry preview:

Hé hine sylfne getengde in Godes þeówdóm æscróf, unsláw, Elen. Kmbl. 403; El. 202. Se ðe wǽre full sláw, weorðe se unsláw tó cyrican, Wulfst. 72, 15. Ðone ðe him on weorcum gecwémde elne unsláwe, Exon. Th. 159, 7; Gú. 923. Wígan unsláwne ( St.

Linked entries: sláw un-sleáw