sealm
Entry preview:
Th. 56, 9, 11. the psalms of David David wítegode fela ymbe Crist, swá swá ús cýðaþ ða sealmas ðe hé gesang, Ælfc. T. Grn. 7, 25. On Moyses ǽ, on wítegum and on sealmum, Lk. Skt. 24, 44. On psalmum (salmum, Cott. MSS.)
scín
Entry preview:
Ða hǽþenan deófle offrodon . . . and ða brǽðas ðæs flǽsces stigon upp on ǽlce healfe eall swilc hit mist wǽre . . . ða hǽþenan on swilcon deófolscíne (altered to -scinne) blissedon, Homl. Skt. i. 23, 39.
sticca
Entry preview:
Se sticca ( the tent-peg him eode út þurh ðæt heáfod in tó ðære eorþan, Jud. 4, 21. Styre mid sticcan, Lchdm. ii. 76, 26. Genim twegen sticcan feðerecgede and wrít on ǽgðerne sticcan be hwælcere ecge, i. 386, 4-6.
swígan
Entry preview:
Stiórdon him menigo ðætte hé suígde ( ut taceret ), Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20. Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76, 14: 140, 26: 290, 26: 292, 25.
þoden
Entry preview:
Cumendum swá þoden tó tóstæncanne mé venientibus ut turbo ad dispergendum me, Cant. Ab. 14.
þearf-líc
Entry preview:
Sélre ús is and ðearflícre, ðæt wé úre gyltas andetton, 136, 1. Ðarflícro (ðaroflícra, Rush.) is utilius est, Lk. Skt. Lind. 17, 2. Swá swá him þincæ ðæt mǽ þearfliicustþ sí, Chart. Th. 554, 36
þúf
A tuft ⬩ the crest of a helmet ⬩ a kind of standard, made with tufts of feathers
Entry preview:
A tuft. applied to foliage Þúfum crinibus (the passage is: Dum virgas steriles atque superfluas flammis de fidei palmite concremant, ut concreta vagis vinea crinibus silvosi inluviem poneret idoli), Germ, 402, 71.
ymb-ryne
Entry preview:
Th. i. 110, 8. course of time, revolution, period Ðes geárlíca ymryne ús gebrincþ efne nú ða clǽnan tíd Lenctenlíces fæstenes, Homl. Th. ii. 98, 24.
á-bycgan
Entry preview:
D. to buy off, redeem a person Drihten ús mid his blóde ábohte of helle hæftnéde, Bl. H. 91, 12. to pay for, atone for wrong-doing Gif frí man wið fríes mannes wíf geligeð, his wergelde ábicge, Ll. Th. i. 10, 7.
á-lǽnan
Entry preview:
Ðæt land eóde eft intó ðǽre stówe ðe hit út álǽned wæs, iv. 267, 6
be-warenian
avoid ⬩ to watch ⬩ guard
Entry preview:
D. 209, 8. ꝥ hí hí sylfe bewarnian, ꝥ hí ne þurfan cuman ne ipsi veniant, 310, 21. to ward off from one's self þá óþre geseóð þi yfel, tó þon ꝥ hí heom bewarnian þá, and þás beóð þe má wítnode þe hí noldon heom bewarnian þá hellewítu ut isti videant
Linked entry: be-warian
be-míðan
Entry preview:
Ox. 4687: 5095. ꝥ is bedíhlod ús, and eác þám bemáþ þe hit geseah nos et eum qui vidit latet, Gr. D. 320, 23. Bemiðon latuerunt, Wrt. Voc. ii. 50, 6. Þeáh seó stefn mannum bemíþe (lateat), Gode heó bemíþan (latere) ná mæg, Scint. 32, 18.
cáfer-tún
Entry preview:
(cæfer-, ceafe r(-or,-ur)-) Caebrtuun (ceber-) vestibulum, Txts. 105, 2094. Cavertún, Wrt. Voc. i. 290, 1. Cafertún atrium, ii. 7, 61: mesaulum, 55, 65. In midle ceafurtúnes ðínes in medio atrio tuo, Ps. Srt. 73, 4.
clif
Entry preview:
Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt. Voc. ii. 72, 35.
ge-líþewǽcan
Entry preview:
</b> to refresh, revive :-- Geliþewǽc ús þínum bénum releva nos tuis precibus, Hy.
ge-dreog
Entry preview:
Mid ofoste sí becumen; mid gedreóge þeáhhwæðere ꝥ ne gehigeleás méte tender cum festinatione curratur: cum gravitate tamen, ut non scurilitas inveniat fomitem, 17.
ge-wéman
Entry preview:
S. 4, 199. to allure from what is right, desirable Gif úre mágas willað us gewéman fram Críste, Hex. 40, 29. Gehwylce men þe hé mihte hé ongan gewéman (lǽran, v. l. ) fram his neósunge, Gr.
gladian
Entry preview:
S. 1, 221. (2 a) to rejoice in something possessed :-- Februarius and Martius gladiað on fífum, Angl. viii. 302, 1. trans. to make glad. of physical effect, to make of cheerful appearance Ðæt hé gleadie onsiéne in ele ut exhiberet faciem in oleo, Ps.
gleáwnes
Entry preview:
eásterlica dæg wæs on þǽre ealdan ǽ tribus argumentorum indiciis preceptum, ꝥ ys mid þrým gleáwnyssum hé wæs beboden; ꝥ ys, ꝥ hé wǽre æfter þǽre eásterlican emnihte, and on þám forman mónðe, and on þǽre þriddan wucan, Angl. viii. 330, 6. v. gereord-gleáwnes, un-gleáwnes
hálwendlíce
Entry preview:
Is ús micel ðearf ðæt wé hálwendlíce ( to cur spiritual profit ; salubriter) geðencen ðá gód ðe wé forgiémeleásodon, 467, 7. Hálwendlíce ( salubriter ) geþreád, Gr. D. 160, 20.