Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-dihtan

Entry preview:

Þás vers mid gyldenum stafum áwritene þus wǽron on his sprǽce gedihte, Angl. viii. 325, 48. (5 α) to draw up regulations, laws, & c. :-- Ðás týn beboda God sylf gedihte and áwrat, Wlfst. 66, 21.

hálsian

(v.)
Grammar
hálsian, héalsian. Substitute: <b>hálsian, halsian (?), heal*-*sian</b>.
Entry preview:

Ic þé hálsie þæt þú ús miltsie, Hö. 107. Ic hálsige and gebidde mé tó þé þæt . . . Hy. 3, 47. Hé halsaþ (healsaþ, v. l. ) ǽlcne . . . ꝥ hé for hine gebidde, Bt. prooem.; F. viii. 11. Ðec wé hálsiað ðæt úre haele wunde, Ps. Srt. ii. p. 204, 9.

óleccan

Grammar
óleccan, ólæcan (l. ólǽcan).
Entry preview:

Add Ðonne ús fullícost óleccað ðá cræftas and ðá mægenu cum virtutum nobis copia blanditur, Past. 467, 5. Þá woruldsǽlþa swíþe lytelíce óleccaþ þǽm módum þe hí on lást willaþ beswícan, Bt. 7, 1 ; F. 16, 11

mearc

(n.)
Grammar
mearc, a mark, <b>mearc</b> a limit. [These may be taken under one head, see N. E. D. mark.]
Entry preview:

D. vi. 33, 22-25. of immaterial things Findan hwylce dæge seó mearke, ꝥ ys se termen, gá on tún . . . geríst hyt ꝥ seó tíd hæbbe mearke hwænne heó tó síge crístenum folce tó blisse, Angl. viii. 326, 11-14. a stone or other monument set up or standing

ge-seón

(v.)
Grammar
ge-seón, [For first two lines substitute: <b>ge-seón,</b> ge-sión, ic-seó, -sió, -sié, þú-sihst, -siehst, -syhst, -syxt, hé-sihþ, -siehð, -seohþ, -syhþ, -seóþ, pl. -seóþ, -sióþ; p. ic, hé -seah, -seh, þú-sáwe, -sége, pl. -sáwon, -ségon, -seágon, -sǽgon ; imp. -seoh, -seah, pl. -seóþ; subj. prs. ic-seó, -sió, -sié ; p. -sáwe, -sége; pp. -sewen, -seowen, -segen, -seogen, -sawen (-sáw- ?). Northern and Mercian forms: ge-seá, -seán, -sión, ic -seóm, -sióm, -siúm, þú -siist, -síst, -seǽs, hé -siið, -siis, -síþ, -sís ; pl. -seáþ, -siáþ, -seás ; p. ic, hé -sæh, -sægh, -seh, þu -sége, pl. -ségon, -sǽgon ; imp. -sæh, -sægh, -seh, -sech, -sih, pl. -seaeþ, -siáþ; subj. prs. -sé, -see, -sié, -sii,pl. sén; p. -sége ; part. prs. -siónde, -siénde, -séende, -segende ; pp. -segen, -segn, -séen To see.]
Entry preview:

(-sewen, v.l. ) þæt ús ǽr gesǽd wæs.

neód

(n.)
Grammar
neód, néd, niéd, nýd, e; f.

Desireeagernessdiligenceearnest endeavour

Entry preview:

ús on hæft nimeþ ofer ússe neóde lust ( contrary to our desires ), 16, 30; Cri. 261. Wé ðǽrinne andlangne dæg nióde namon in the hall the live long day we took our pleasure, Beo. Th. 4238; B. 2116

ge-healdan

(v.)
Grammar
ge-healdan, -haldan, to -healdenne; ic -healde, ðú -healdest, -hiltst, he -healdeþ, -healt, -helt, -hylt, pl. -healdaþ; p. -heóld, -hióld, ðú -heólde, pl. -heóldon, -hióldon; impert. -heald, pl. -healdaþ; subj. pres. -healde, pl. -healden; p. -heólde, pl. -heólden; pp. -healden.

to keepholdobservekeep inretainreservepreservesavedefendprotectcustodīreservāreobservārecontĭnērereservāresalvāredefendĕreto holdoccupypossesstĕnērepossĭdēre

Entry preview:

to keep, hold, observe, keep in, retain, reserve, preserve, save, defend, protect; custodīre, servāre, observāre, contĭnēre, reservāre, salvāre, defendĕre Ðæt ic ðíne word mihte wel gehealdan ut custōdiam verbum tuum, Ps. Th. 118, 101 : Andr.

wunung

(n.)
Grammar
wunung, e; f.

dwellinglivinga dwellinghabitationplace to live inbeingexistenceliving

Entry preview:

Wé wendaþ ús eástweard, þonne wé ús gebiddaþ...; ná swylce on eástdǽle synderlíce sý his wunung ... on rihtwísum mannum is Godes wunung ... Swá eác se fordóna man bið deófles templ, and deófles wunung, Homl. Th. i. 262, 5-18.

Linked entry: wunian

á-firran

(v.)
Entry preview:

Hé áfierð fram ús ǽlc gefeoht, Ps. Th. 45, 8. Ðá áfirrað ( elongant) hié from ðé, Ps. Srt. 72, 27. ꝥte from úsig firdest (expelleres ) mæht, Rtl. 23, 38. God áfyrde þæt unrihtwrigels of heora heortan, Bl. H. 105, 30.

ge-gaderian

(v.)
Entry preview:

Þá Wylisce menn hí gegaderodon, and wið þá Frencisce . . . gewinn úp áhófon, 1094; P. 230, 1: 1093; P. 228, 26. <b>II b.

hycgan

(v.)
Grammar
hycgan, hycgean; p. hogde.

take thoughtbe mindfulthinkconsidermeditateto intendpurposedetermineendeavourstriveto hope

Entry preview:

Gemune ús on módsefan forþ hycgende folces ðínes remember us, being continually mindful of thy people; memento nostri in beneplacito populi tui, Ps.

ge-myndig

Entry preview:

Drihten is swíþe gemyndig ealra þára gifena þe hé ús tó lǽteþ, and wé eall ágyldan sceolan ꝥ hé ús sealde, Bl. H. 51, 23: 215, 24. with clause Þú sý gemyndig hwæt mín fæder þé dyde, Bl. H. 151, 24.

IN

(prep.)
Grammar
IN, prep. cum dat. inst. acc.

InonintointoIn

Entry preview:

The distinctive on has a vertical element [up or down], which easily runs to against or near,' March, p. 163. with dat. inst.

Linked entries: -standendlic gang-ern

BEORGAN

(v.)
Grammar
BEORGAN, ic beorge, ðú byrgst, byrhst, he byrgeþ, byrgþ, byrhþ, pl. beorgaþ; p. ic, he bearg, bearh, ðú burge, pl. burgon; impert. beorg, beorh, pl. beorgaþ, beorge ge ; pp. borgen; v. a.

cumTo saveprotectshelterdefendfortifysparepreserveservaresalvarecustodiretueriparcereTo defendsecureguard againstavoiddefenderearcerecaverevitare

Entry preview:

Beorh me, Drihten, swá swá man byrhþ ðám æplum on his eágum mid his brǽwum custodi me, Domine, ut pupillam oculi Ps. Th. 16, 8.

Linked entries: bearg bearh

fandian

(v.)
Grammar
fandian, fandigan; to fandienne; p. ede , ode ; pp. ed , od ; v. trans. gen. dat. acc.

To try, tempt, prove, examine, explore, seek, search outtentāre, prŏbāre, exāmĭnāre, expĕrīri, inquīrĕre, vestīgāre

Entry preview:

Ðú fandodest us God prŏbasti nos Deus, Ps. Spl. 65, 9. Ferdon ða Phariséi, and his fandedon exiērunt Pharisæi, tentantes eum, Mk. Bos. 8, 11. Hý fandodon mín tentāvērunt me, Ps. Th. 34, 16: 40, 6. Ne fanda ðínes Drihtnes tempt not thy Lord, Homl.

Linked entries: fandere ge-fandod

freónd-scipe

(n.)
Grammar
freónd-scipe, -scype, es; m.

FRIENDSHIPamīcĭtia

Entry preview:

Þolige úre ealra freóndscipes, and ealles ðæs ðe he áge let him forfeit the friendship of us all, and all that he has, L. Ed. 8; Th. i. 164, 4: L. Ath. i. 26; Th. i. 214, 5. Be mínum freóndscipe by my friendship, i. prm; Th. i. 194, 5; L. Edg.

FÝSAN

(v.)
Grammar
FÝSAN, p. de; pp. ed [fús ready, prompt, quick] .

To hastenfestīnāreTo speed oneselfmake hastetake oneself awayhasten awayse festīnārepropĕrārese abrĭpĕreTo incitestimulateto send forthdrive awaystĭmŭlāreincĭtāreaccĕlĕrāreemittĕre

Entry preview:

Fýse hí man út of ðysan earde let them be driven out of this country, L. Eth. vi. 7; Th. i. 316, 22 : L. C. S. 4; Th. i. 378, 8

Linked entries: fýsian ge-fýsan

leóf-wende

(adj.)
Grammar
leóf-wende, adj.

Pleasinggraciousacceptableamiableestimable

Entry preview:

Wuton wuldrian weorada dryhten lufian liófwendum lífes ágend let us glorify the Lord of hosts, gratefully love the disposer of life, Hy. 8, 3; Hy. Grn. ii. 290, 3: Exon. 14 b; Th. 29, 31; Cri. 471.

ná-hwǽr

(adv.)
Grammar
ná-hwǽr, -hwár, -wér; adv.

no-wherein no placein no caseneverin no respectnot at all

Entry preview:

No trúige ús swá wel, ne náwér neáh swá ðám, 197, 13

Linked entry: á-hwǽr

nett

(n.)
Grammar
nett, es; n.

a neta mosquito-netnet- workweb

Entry preview:

Ic mín nett út lǽte laxabo rete, Lk. Skt. 5, 5: Mt. Kmbl. 4, 18. Lǽtaþ ðæt nett on ða swíðran healfe, Jn. Skt. 21, 6. Ic bréde nett plecto, Ælfc. Gr. 28; Som. 32, 8. Óþ ðæt ðe hig (wildeór) cuman tó ðám nettan ...