Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tótian

(v.)
Grammar
tótian, p. ode

To peep outlook

Entry preview:

Toten vt wiðuten vuel ne mei nouðer of ou, & nim ȝeme hwat vuel beo icumen of totinge, A. R. 52, 2-11. Euer se recluses toteó more utwardes, 92, 7. Ajein kunde hit is, ꝥ te deade totie, 50, 25. He bad me toten on þe tree. Piers P. 16, 22.

a-lefan

(v.)
Grammar
a-lefan, to become weak.
Entry preview:

Þreó hund geára ylpas libbað, gif hí áléfede ne beóð, Hml. S. 25, 570. Wundru hé worhte on áléfedum mannum, Hml. A. 10, 255. Gegadera ðearfan and áléfede ( pauperes ac debiles, Lk. 14, 21), Hml. Th. ii. 374, 27.

wefl

(n.)
Grammar
wefl, e; wefle (-a ; m.?), an; f.

weft, woof, thread which crosses the warpan implement for weavinga shuttle (?)

Entry preview:

Wundene mé (a coat of mail) ne beóð wefle (ueflæ, Txts. 151, 5), ne ic wearp hafu the threads of the woof are not twisted for me, nor have I a warp, Exon. Th. 417, 15 ; Rä. 36, 5.

Linked entry: wefta

á-mearcian

(v.)
Entry preview:

Þǽra mónða naman synd hér ámearcode, 298, 8. to mark out, distinguish by a mark Ǽlc þǽra stæpa þe wé gestæppað, ealle hí beóð ámétte and ámearcode mid gildenum stafum on heofenum, Wlfst. 302, 28. to mark, give a distinguishing form to, denote Týn

Linked entry: mearcian

girela

(n.)
Grammar
girela, gierela, am; m.: <b>girelu,</b> e; f.
Entry preview:

., and add: in a collective sense, attire, apparel, clothing, garments Ðá gimmas . . . scoldon scínan on ðæs hiéhstan sácerdes hrægle . . . ðonne ne beóð hira gimmas on ðǽm gerénum ðæs biscepes gierelan, Past. 135, 12.

Linked entries: gyrla gerela

winestra

(adj.)
Grammar
winestra, adj.

Left

Entry preview:

Godes fiónd, ðeáh hí on ðære winstran handa bión geðigene, hí beóð mid ðære swíðran tóbrocene, 50; Swt. 389, 10-25. Him wæs gelíce gewylde his wynstre and his swíðre... Ðá ábrǽd Aoth his swurd mid his wynstran handa, Jud. 3, 15, 21.

Linked entries: wynstra winstre

cyne-dóm

(n.)
Grammar
cyne-dóm, es; m. [dóm power, dominion]

royal dominion or power, kingdom, realmimperium, regnum, sceptrum, potestas

Entry preview:

He ðone cynedóm ciósan wolde he would choose the kingdom, Beo. Th. 4741; B. 2376: L. Eth. ix. 42; Th. i. 350, 3. Ðætte ryhte cynedómas þurh úre folc gefæstnode wǽron that just royal governments might be settled throughout our people, L.

Linked entry: cyning-dóm

dǽd-bót

(n.)
Grammar
dǽd-bót, e; f.

An amends-deed, repentance, penitence pœnitentia, maleficii compensatio

Entry preview:

Deóplíc dǽdbót biþ, ðæt lǽwede man swá æscære beó, ðæt íren ne cume on hǽre, ne on nægle it is a deep penitence, that a layman be so untrimmed, that scissors [iron] come not on hair, nor on nail, L. Pen, 10; Th. ii. 280, 17: 3; Th. ii. 278, 8.

DWELLAN

(v.)
Grammar
DWELLAN, ic dwelle, ðú dwelest, dwelst, he dweleþ, dwelþb, pl. dwellaþ; p. dwealde, dwelede; pp. dweald, dweled.

To lead into error, deceive, mislead in errōrem dūcĕre, decĭpĕreTo prevent, hinder, delay impĕdīre, tardāre To continue, remain, DWELLmănēre, habĭtāre

Entry preview:

Ne hine wiht dweleþ, ádl ne yldo nothing prevents him, disease nor age, Beo. Th. 3475, note; B. 1735. Se ealda dweleþ miltse mid máne the old one [the devil] prevents mercy with wickedness, Frag. Kmbl. 62; Leás. 33. v. n.

Linked entry: ge-dwellan

DÓHTOR

(n.)
Grammar
DÓHTOR, dóhtur, dóhter; indecl. in sing. but the dat. déhter is found: pl. nom. acc. dóhtor, dóhtra, dóhtru, dóhter; gen. dóhtra; dat. instr. dóhtrum; f.
Entry preview:

Ðæm forgeaf Hréðel ángan dóhtor to whom Hrethel gave his only daughter, Beo. Th. 755; B. 375, Cynincga dóhtor regum fīliæ, Ps. Th. 44, 10. Fægnigan dóhtra exultent fīliæ, Ps. Spl. 47, 10: Ps. Th. 44, 14. Heora dóhtru eorum fīliæ, 143, 15.

frum-gár

(n.)
Grammar
frum-gár, es; m.

a chieftainleaderprincepatriarchprimĭpīlusprŏcerduxprincepspatriarcha

Entry preview:

Ne meahte he on ðam frumgáre feorh gehealdan he could not keep life in the chieftain, Beo. Th. 5704; B. 2856: Exon. 75 b; Th. 283, 24; Jul. 685. Gesamnedon herigeas folces frumgáras the leaders of the people collected their bands, Andr.

galdor

(n.)
Grammar
galdor, gealdor, es; pl. nom. acc. galdor, galdru; gen. galdra; dat. galdrum; n. [galan to sing, enchant, q. v.]

An incantationdivinationenchantmenta charmmagicsorceryincantātiocantiocarmenfascĭnātio

Entry preview:

Galdre bewunden encircled by enchantment, Beo. Th. 6097; B. 3052. Ne sceal nán man mid galdre wyrte besingan no man shall enchant a herb with magic, Homl. Th. i. 476, 8. Galdra fela many sorceries, Bt. Met. Fox 26, 106; Met. 26, 53 : Deut. 18, 11.

Linked entry: gealdor

ge-æfnan

(v.)
Grammar
ge-æfnan, p. de; pp. ed [æfnan to perform, execute] .

to performexecuteperpetrateaccomplishcompletemakeperfĭcĕrepatrārepræstārefăcĕreto stir upexciteexcĭtāreto bearsufferenduresufferresustĭnēre

Entry preview:

We ðæt geæfndon swá we thus accomplished it; Beo. Th. 1081; B. 538.

EÁM

(n.)
Grammar
EÁM, es; m.

EAM, uncle chiefly on the mother's side avuncŭlus

Entry preview:

Voc. 72, 42 : Beo. Th. 1766; B. 881: Exon. 112b; Th. 431, 35; Rā. 47, 6: Chr. 1066; Erl. 203, 17. Nim ðé wif of Labanes dóhtrum ðínes eámes accĭpe tĭbi inde uxōrem de fīliābus Labāni avuncŭli tui.

óþ-wítan

(v.)
Entry preview:

Ne meaht ðú ðínre wyrde náuht óþwítan ne ðin líf nó getǽlan, Bt. 10; Fox 30, 3: Beo. Th. 5983; B. 2995. Cf. æt-wítan

ge-wrecan

(v.)
Grammar
ge-wrecan, p. -wræc, pl. -wrǽcon; pp. -wrecen

To wreakavengerevengepunishulciscivindĭcārepūnīre

Entry preview:

Ic ðæt eall gewræc I have avenged all that, Beo. Th. 4015; B. 2005: 215; B. 107. Ðæt mǽg-winas míne gewrǽcon my kinsmen avenged that, 4952; B. 2479: Cd. 94; Th. 123, 1; Gen. 2038.

ge-beorgan

(v.)
Grammar
ge-beorgan, to -beorganne; p. ic, he -bearg, -bearh, ðú -burge, pl. -burgon; pp. -borgen [ge-, beorgan to save]

To saveprotectdefendsecuresparepreserveservāresalvāretuēridefendĕrearcēreparcĕre

Entry preview:

Scyldweall gebearg líf and líce the shield-wall secured life and body, Beo. Th. 5134; B. 2570. Ðæt gebearh feore which protected his life, 3101; B. 1548 : Cd. 197; Th. 246, 6; Dan. 475.

Linked entries: ge-bearg ge-borgen

geómrian

(v.)
Grammar
geómrian, geómerian, geómran; part. geómrigende, geómriende, geómerigende, geómrende; p. ode; pp. od [geómor sad, sorrowful]

To be sad, to sigh, groan, murmur, mourn, sorrow, lament, bewailgĕmĕre, murmŭrāre, ingĕmĕre, ingĕmiscĕre, lūgēre, quĕri

Entry preview:

Ides geómrode giddum the lady bewailed in songs, Beo. Th. 2240; B. 1118. On ðone heofon behealdende, geómrode suspĭciens in cœlum, ingĕmuit, Mk. Bos. 7, 34: Jn. Bos. 11, 33, 38. Ne geómra ðú be not thou sad, Cd. l00; Th. 132, 25; Gen. 2198

GEORN

(n.; adj.)
Grammar
GEORN, comp. m. geornra; f. n. geornre; sup. geornast; adj.

Desirous, eager, anxious, ardent, zealous, studious, intent, careful, diligentcupĭdus, appĕtens, sollĭcĭtus, studiōsus, intentus, dīlĭgenseagerlybrisk, quickearnestlyearnestly, eagerlywillingly, earnestlydesirouswillinglywillinglywillinglydesirousintentus, cupĭdus, stŭdiōsus, prōnusyearning forgladlyfain, willinglyeager, willing

Entry preview:

Ic beó láreów georn I am a diligent instructor, 71 b; Th. 267, 3; Jul. 409. Mǽrþa georne eager for glory, Cd. 80; Th. l01, 5; Gen. 1677.

ge-nip

(n.)
Grammar
ge-nip, es; pl. nom. acc. -nipu; n.

A mist, cloud, darkness, obscuritynĕbŭla, cālīgo, nūbes, tĕnebræ

Entry preview:

Ofer flóda genipu over the mists of floods, Beo. Th. 5608; B. 2808: 2724; B. 1360. Ðú ðe gesetst genipu upastínesse ðínne oððe ðínne upstíge qui pōnis nūbem ascensum tuum, Ps. Lamb. 103, 3: Ps. Spl. 77, 27.