Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

drincan

(v.)
Grammar
drincan, to drincenne, ic drince, ðú drincst, he drincþ, dryncþ, pl. drincaþ; p. dranc, pl.druncon; pp.druncen [drinc drink] .

DRINK, imbibebibĕre, potāre, imbĭbĕre

Entry preview:

Ac wite ðú, leóf man, ðæt se ðe óðerne neádaþ ofer his mihte to drincenne ðæt se mót aberan heora begra gild, gif him ǽnig hearm of ðam drence becymþ. Úre Hǽlend forbeád ðone oferdrenc.

FRIÐIAN

(v.)
Grammar
FRIÐIAN, freoðian; p. ode; pp. od; v. a. [friþ peace] .

to keep the peacetowards, make peaceto protectdefendkeeppācĭfĭcāre protĕgĕretuēri

Entry preview:

Ǽlc ðæra landa, ðe ǽnigne friðige ðæra ðe Ængla land hergie each of those lands which may keep the peace towards, afford protection to, any of those who ravage England, L. Eth. ii. 1; Th. i. 284, 17.

Linked entry: freoðian

ranc

(adj.)
Grammar
ranc, adj.
Entry preview:

Proud, haughty, arrogant, insolent; the word remains with a somewhat different meaning in rank, used of coarse but fertile growth Gif ǽnig man hæbbe módigne sunu and rancne ( protervum ) ðe nelle híran his fæder and his méder, Deut. 21, 18.

Linked entry: ranc-strǽt

seld-

(adj.; prefix)
Grammar
seld-, sel-, syl-líc ; adj.
Entry preview:

Hit is sellícre ðæt hiora ǽnig ne mæg bútan óðrum bión, Met. 11, 50. Hí ðǽr geségon syllícran wiht, Beo. Th. 6069 ; B. 3038. having unusual good qualities, excellent, admirable Þeódnes cynegold sóðfæstra gehwone sellíc glengeþ, Exon.

un-gelimp

(n.)
Grammar
un-gelimp, es; n. m.

Misfortunemishap

Entry preview:

Misfortune, mishap Ǽlc ungelimp cymð of deófle omne infortunium venit a diabolo, L. Ecg. P. iv. 66; Th. ii. 226, 26. Ðonne mé hwylc ungelimp becymð, Ps. Th. 39, 18. Him cymð ege and ungelimp, 13, 9.

ge-séðan

Entry preview:

Gif þú geséþan miht ꝥ ǽnig deáþlic man swelces hwæt ágnes áhte si cujusquam mortalium proprium quid horum esse monstraveris, Bt. 7, 3; F. 20, 7.

hírsum-ness

obedienceobediencehumilityservice

Entry preview:

Ðǽre forman eádmódnesse stepe is hýrsumnes bútan elcunge ... sóna swá heom ǽnig þing fram heora ealdre geboden bið, hí þæt bútan elcunge mid weorce gefremmað, R. Ben. 19, 14-19: 12, 12.

hefig-ness

oppressivenessburdensomenessa troubledullnessdiseaseoppression

Entry preview:

Gif hwilcum bréðer ǽnig hefines . . . beóð geþeódde si cui fratri aliqua gravia. . . injunguntur, R. Ben.

út-lah

(adj.)
Grammar
út-lah, adj.

Outlawedan outlawcalling for outlawry

Entry preview:

Ǽlc ðara landa ðe ǽnigne friðige ðæra ðe Ænglaland hergie beó hit útlah wið ús and wið ealne here, L. Eth. ii. 1; Th. i. 284, 18.

Linked entries: -lah út-laga

sparian

(v.)
Grammar
sparian, p. ode.

to spareto show mercy toto refrain from injuring or destroyingto sparepreservenot to useto leave aloneabstain fromparcere, fovereto spare

Entry preview:

[Ne spareþ se fæder ðan sune ne nán mann óðren; ac ǽlc man winþ ongeán óðren,] [Shrn. 17, 27.] Swá ðæt ne cyricum ne mynstrum seó herehand ne sparode ne árode ita ut ne ecclesiis quidem aut monasteriis manus parcerit hostilis, Bd. 4, 26; S. 602, 8.

DÓN

(v.)
Grammar
DÓN, to dónne; part. dóende, dónde; ic dó, ðú dést, he déþ, pl. dóþ; p. ic, he dyde, ðú dydest, pl.dydon ; impert., pl. dóþ; subj. , pl. dón, dó; p. dyde, pl. dyden; pp. dón, dén

To DO, make, cause agĕre, facĕre

Entry preview:

Ðæt heó dó ðæt ðæt heó ǽr dyde that she may do that which she before did, Bt. 25; Fox 88, 35, 36. Hwæt dó we ðæt we wyrceon Godes weorc quid faciēmus ut operēmur opĕra Dei? Jn. Bos. 6, 28: Exon. 99 b; Th. 372, 28; Seel. 99.

ÍSEN

(n.)
Grammar
ÍSEN, es ; n.

Ironsteel

Entry preview:

Ǽlc tiónd áge geweald swá hwæðer hé wille swá wæter swá ísen, L. Eth. iii. 6 ; Th. i. 296, 4. Ácele ðú wealhát ísen ðonne hit furþum síe of fýre átogen cool very hot iron when it is just drawn from the fire, L. M. 2, 45 ; Lchdm. ii. 256, 15

nefne

(prep.; con.)
Grammar
nefne, nemne.

UnlessexceptExcept

Entry preview:

On weres wæstmum, næfne ( except that ) hé wæs mára ðon ǽnig man óðer, 2710; B. 1353. Hwæt hæfðe seó godcunde þurh ða menniscan nemne búton ðæt heó mihte beón ácenned, Blickl. Homl. 19, 22.

Linked entries: nemne nymne

týdran

(v.)
Grammar
týdran, týdrian; p. ede
Entry preview:

MS.) ǽlc túdor and hit eft gehýt nascentia occidentiaque omnnia per simileis foetuum seminumque renovat progressus, Bt. 39, 8; Fox 224, 10. to propagate, nourish, foster Ðin hand plantode and týdrede úre foregengan plantasti eos. Ps. Th. 43, 3.

weorþ-full

(adj.)
Grammar
weorþ-full, adj.
Entry preview:

Se cyng Willelm wæs swíðe wís man and swíðe ríce, and wurðfulre and strengere ðonne ǽnig his foregengra wǽre . . .

wód

(adj.)
Grammar
wód, adj.

Madravingblasphemousmadragingfurious

Entry preview:

Hwá is swá wód, ðæt hé dyrre cweðan, ðæt God ne sé ǽce, Shrn. 176, 32. Ne syut ná ðiswódes mannes word, Jn. Skt. 10, 21. Wódan gewittes, Cd. Th. 255, 22 ; Dan. 628.

ge-nip

Entry preview:

Þá wæs swýðe mycel genip geworden in þám wolcnum, and unmǽte rénas ríndon collecto in nubibus aere immensa nimis pluvia erupit, Gr. D. 196, 1. a cloud resting on the earth Þicce genip ( nubes densissima ) oferwréh þone munt, Ex. 19, 16.

ge-rím

Entry preview:

Se tíma wæs standende twá þúsend wintra and twá hund and twá and feówertig geára gerímes, Angl. viii. 336, 2. la. in phrases denoting that objects cannot be counted :-- Hý wǽran gemanigfealdode ofer ǽle gerím (super numerum), Ps.

ge-tǽlan

Entry preview:

Sé ðe óðerne tǽlan wille . . . beðence hé hwæðer hine ne mæge ǽnig man getǽlan, Wlfst. 233, 23.

ge-tríwe

Entry preview:

Ne beó ǽnig man ǽniges teámes wyrðe búton hé getrýwe gewitnysse hæbbe, Ll. Th. i. 388, 21. true to a person or thing, loyal, faithful Ic eom getrýwe ( fidelis ) hláforde mínon, Coll. M. 20, 19. Ic wille beón N. hold and getríwe, Ll. Th. i. 178, 4.