wiþer-saca
an adversary ⬩ opponent ⬩ enemy ⬩ a rebel ⬩ an adversary at law ⬩ a prosecutor ⬩ one who renounces ⬩ denies ⬩ apostate
Entry preview:
Ðá andsweredon Pílate ða twegen wælhreówan wyþersacan, Annas and Caiphas, and cwǽdon: 'Lá, leóf déma, eall ðeós mænio secgaþ ðæt hé wæs of forligre ácenned,' Nicod. 7; Thw. 3, 32. one who renounces or denies, an apostate Wiðersaca apostata, Hpt.
fægernes
ornament ⬩ beauty ⬩ pleasantness
Entry preview:
Þes middangeard wæs ealre fægernesse full, Bl. H. 115, 6. Þá hié emb þá fægernesse þæs temples sprǽcan . . . hé cwæþ: 'Hwæt gé geseóþ ealle þá fægernessa þissa getimbra, 77, 31.
fremian
Entry preview:
Hé wæs swíðe wís ..., ꝥ fremode eallre þisse ðeóde, Chr. 1057; P. 118, 25: Hml. S. 10, 239. Hwæt eów betst fremige, 11, 35. Him sylfum fremian sibi prodesse, R. Ben. I. 107, 17. Fremian (framian, v.l. ) his underþeóddan, R. Ben. 120, 9: Hml.
ge-friþian
Entry preview:
Lch. i. 70, 3. to protect from a feeling of (superstitious) reverence, where sanctity is attributed to a place or object, v. friþ-geard, -splott Wæs án píntreów wið ꝥ templ gefriðed, swíde hálig geteald on þá hǽþenan wísan, Hml.
Linked entry: ge-freoþian
ge-metlíce
Entry preview:
Hé wæs lícumlicre untrym-nesse þrycced, hwæþere tó ðon gemetlíce ( adeo moderate) ꝥ hé ealle þá tíd mihte ge sprecan ge gongan, Bd. 4, 24; Sch. 488, 14. regularly, in due order.
ge-rídan
Entry preview:
Hi sǽdon þám kinge ꝥ hé hæfde swýde ágylt wið Críst ꝥ hé ǽfre sceolde niman ǽnig þing of xpes cyre . . . sǽdon þám kinge embe Sandwíc hit wæs him to handa geriden . . .
ge-brúcan
Entry preview:
Brúcende wæs ł gebréc edebat. Mk. L. 1, 6. Hláfas gebréc ( comedit) ðá néron geléfed him tó gebrúcanne (edere ), Mt. L. 12, 4. Gié gebrécon (manducasiis). . . . Fadero úsero gebréicon . . . . Aldro iúero gebrécon, Jn. L. 6, 26, 31, 49.
hund-seofontig
Entry preview:
Sió wæs getimbred Lxxiitigum wintra ǽr Rómeburg, 4, 4; S. 164, 10. Hundsiofontig wintra, Past. 317, 1. Wintra hundseofontig, Gen. 1158. Hé hiora sprǽce tódǽlde on twá and hundseofontig geþeóda. Bt. 35, 4; F. 162, 26.
leóran
Entry preview:
Him wæs cúð ꝥ hé sylfa and þá óþre mid eallre hwætnesse sceoldon beón leóriende (leórende, v. l.) of þisum lífe certum tenuit se et illos de hac vita esse sub celeritate migraturos, 299, 15.
sárig
feeling grief, sorry, sorrowful, sad ⬩ expressing grief, mournful, sad, bitter
Entry preview:
feeling grief, sorry, sorrowful, sad Ðá wæs Petrus sárig contristatus est Petrus, Jn. Skt. 21, 17: Homl. Th. ii. 248, 11. Ic mé sylfa eam sárig þearfa pauper et dolens ego sum, Ps. Th. 68, 30.
bredan
to weave, BRAID, knit, join together, draw, pluck; ⬩ plectere, nectere, vibrare, gladium stringere ⬩ to change, vary, transform; ⬩ vertere, variare, transformare
Entry preview:
Sweord ǽr gemealt, forbarn broden mǽl, wæs ðæt blód to ðæs hát the sword had already melted, the drawn brand was burnt, so hot was the blood, Beo. Th. 3236; B. 1616.
COSTIAN
To tempt, try, prove ⬩ probare, tentare.
Entry preview:
Feówertig daga he wæs fram deófle costod diebus quadraginta tentabatur a diabolo Lk. Bos. 4, 2; Homl. Blick. 29, 14
hleahtor
Laughter
Entry preview:
Hé wæs heáfde becorfen for scondfulles gebeórscypes hleahtre he [John the Baptist] had his head cut off for the amusement of a shameful feast, Shrn. 123, 8. Be hleahtre ðe of milte cymþ of laughter that cometh from the spleen, L.
á-scúfan
to drive away ⬩ repel ⬩ to expel ⬩ to drive forward ⬩ impel ⬩ overthrow ⬩ to give up
Entry preview:
Wæs ic ána út ásceofen, 23 b, 415. Betwux þám leónum áscofen, Hml. Th. ii. 174, 4. figurative, to drive away, repel Hig þæne deófol fram heom áscúfað, Angl. viii. 330, 25. Hé þá strǽle þára áwerigdra gásta him fram ásceáf, Guth. 44, 1.
dæg-réd
Dawn, daybreak, early morning ⬩ dilūcŭlum, matutīnum, aurōra
Entry preview:
Ðis wæs eall geworden ǽr dægréde this was all performed ere daybreak, Cd. 223; Th. 294, 4; Sat. 466: Homl. Th. i. 508, 32: 592, 22. Betweox ðam dægréde [-rǽde MS.
drohtnian
To converse, dwell or keep company with, pass life, live ⬩ versāri, conversāri, dēgĕre, vitam ăgĕre
Entry preview:
Wæs he on his geférscipe drohtiende in clero illius conversātus, Bd. 5, 6; S. 618, 28. Hí drohtende duguþe beswícaþ they by converse deceive the virtuous, Exon. 97 a; Th. 362, 6; Wal. 32. Ic drohtnige conversor, Ælfc. Gr. 37; Som. 39, 15.
lícian
To please
Entry preview:
Hé ðam cyninge wæs líciende, Bd. 5, 53; S. 632, 9. Him silfan lícigende, Lchdm. iii. 190, 24
Linked entry: ge-lícian
morgen
morning ⬩ morn ⬩ the morning of the next day ⬩ morrow
Entry preview:
morning, morn Ðá hyt morgen wæs mane facto. Mt. Kmbl. 27, 1: Blickl. Homl. 235, 18. Syððan morgen com, Beo. Th. 2159; B. 1077: Cd. 160; Th. 199, 29: Exod. 346. On morgene mane, Ps. Th. 91, 2. On morgenne in matutino, 100, 8.
pytt
Entry preview:
Ic wæs on pytt beworpen in lacum missus sum, 40, 15. Hé ádylfþ ðone pytt lacum aperuit, Ps. Th. 7, 15. Hwylces eówres assa befealþ on ánne pytt ( puteum ), Lk. Skt. 14, 5. Hé hét ádelfan ǽnne gehwǽdne pytt, Homl. Th. ii. 02, 2.
gold
Entry preview:
Abram wæs swíðe welig on golde Abram was very rich in gold. Gen. 13, 6.