bil-swæþ
A bill or sword track
Entry preview:
A bill or sword track Bilswaðu blódige bloody sword tracks, Cd. 160; Th. 198, 27; Exod. 329
swétan
Entry preview:
To sweeten, make sweet. in a physical sense Nim hunig and swét ðone drænc, Lchdm. iii. 58, 30: ii. 120, 11. Swéte swíðe mid hunige, 216, 4. Swétedne, 111, 8, 15. to make pleasant Hé (the devil) mec féran hét, ðæt ic ðé sceolde synne swétan, Exon.
Linked entry: swétian
swingan
Entry preview:
Ǽrest hiene mon swong primo virgis caesus, Ors. 4, 5 ; Swt. 168, 4: Bd. 2, 6; S. 508, 13. Ða nam Pilatus ðone Hǽlend and swang (flagellavit) hyne. Jn. Skt. 19, 1. Hié hine swungon. Blickl. Homl. 23, 31. Mé weras slógon and swungon, Andr.
fót-swæþ
A foot-trace ⬩ foot-print ⬩ pĕdis vestīgium
Entry preview:
A foot-trace, foot-print; pĕdis vestīgium Ðæt ne sýn astyrode oððe awende síþstapla oððe wegas oððe fótswaðu míne ut non mŏveantur vestīgia mea, Ps. Lamb. 16, 5. Eall ðæt rýmet, ðe eówer fótswaðu on bestæpþ, ic eów forgife omnem lŏcum, quem calcāvĕrit
ge-swícan
To leave off ⬩ desist ⬩ stop ⬩ cease ⬩ rest from ⬩ turn from ⬩ withdraw ⬩ relinquish ⬩ fail ⬩ deceive ⬩ betray ⬩ intermittere ⬩ desistere ⬩ cessare ⬩ quiescere ⬩ requiescere ⬩ deserere ⬩ discedere ⬩ relinquere ⬩ deficere ⬩ fallere ⬩ prodere ⬩ with the genitive ⬩ with the dative
Entry preview:
To leave off, desist, stop, cease, rest from, turn from, withdraw, relinquish, fail, deceive, betray; intermittere, desistere, cessare, quiescere, requiescere, deserere, discedere, relinquere, deficere, fallere, prodere. v. n He nolde geswícan he would
ge-swingan
To scourge ⬩ beat ⬩ flagellare ⬩ verberare
Entry preview:
To scourge, beat; flagellare, verberare Hia geswingas iuih flagellabunt vos, Mt. Kmbl. Lind. 10, 17. God geswang Farao ðone cining mid ðám mǽstum wítum flagellavit Dominus Pharaonem regem plagis maximis, Gen. 12, 17: Jn. Skt. Lind. 19, 1. Ic wæs ealne
Linked entries: ge-sumgdon ge-swicte
a-swícan
To go away from any one ⬩ to desert any one ⬩ to deceive ⬩ betray ⬩ offend ⬩ desciscere ⬩ deficere ⬩ prodere ⬩ scandalizare
Entry preview:
To go away from any one, to desert any one, to deceive, betray, offend; desciscere, deficere ab aliquo, prodere, scandalizare Ne aswíc sundorwíne do not desert a particular friend, Exon. 80 b ; Th. 301, 34; Fä. 29. Eádríc aswác his cynehláforde Eadric
swǽr
Entry preview:
Swǽr deses 25, 12. Ðú yfle esne and swǽr (swér, Lind.) serve male et piger Mt. Kmbl. Rush. 25, 26. Sum welig man wæs swangor and swǽr, and him wæs láð þearfendum mannum mete tó syllenne, Wulfst. 257, 12. Nis hé swár ne swongor non est tarda Exon.
Linked entry: swár
be-swincan
To toil, labour, make with toil ⬩ laborare
Entry preview:
To toil, labour, make with toil; laborare Ic sende eów to rípanne, ðæt ðæt ge ne be-swuncon; óðre swuncon, and ge eódon on hyra geswinc ego misi vos metere quod vos non laborastis; alii laboraverunt, et vos in labores eorum introistis, Jn. Bos. 4, 38
Linked entries: swincan be-swuncen
be-swingan
To scourge, beat ⬩ flagellare, verberare
Entry preview:
To scourge, beat; flagellare, verberare Ic wæs beswungen ealne dæg fui flagellatus tota die, Ps. Lamb. 72, 14: Bt. Met. Fox 25, 91; Met. 25, 46. Híg ne beóþ beswungene non flagellabuntur, Ps. Lamb. 72, 5: Ex. 5, 16. Ic eom beswungen verberor, Ælfc. Gr
Linked entry: be-swungen
swindan
Entry preview:
Sáwel heora on yfelum swand anima eorum in mails tabescebat, 106, 26. Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent inerti, aut ad peccata vigilant, Bd. 4, 25; S 601, 11.
swefan
Entry preview:
Hé sófte swæf. Cd. Th. 12, 2 ; Gen. 179: 94, 19 ; Gen. 1564. Sceótend swǽfon, ða ðæt hornreced healdan scoldon, Beo. Th. 1411; B. 703: 2564; B. 1280. Ðú móst sorhleás swefan, 3348; B. 1672: 238; B. 119.
Linked entry: sweofot
æt-swerian
To forswear ⬩ deny with an oath ⬩ abjurare
Entry preview:
To forswear, deny with an oath; abjurare, L. In. 35; Th. i. 124, 11, note
án-swége
Of the same sound ⬩ agreeing in sound ⬩ consonant ⬩ consonus
Entry preview:
Of the same sound, agreeing in sound, consonant; consonus Ánswége sang symphonia, Ælfc. Gl. 34; Wrt. Voc. 28, 40
mán-swara
A perjurer ⬩ one who swears falsely
Entry preview:
A perjurer, one who swears falsely Gif man mannan mánswara háteþ, L. H. E. 11; Th. i. 32, 4: Exon. 10 b; Th. 12, 30; Cri. 193. Mánswaran, Blickl. Homl. 61, 13: 63, 13. Mánsworan, Wulfst. 26, 16: Exon. 31 b; Th. 98, 23; Cri. 1612: L. Ed. 3; Th. i. 160
ge-swétan
To make sweet ⬩ sweeten ⬩ season ⬩ condīre ⬩ indulcāre ⬩ indulcōrāre
Entry preview:
To make sweet, sweeten, season; condīre, indulcāre, indulcōrāre Ic geswéte synna lustas I sweeten the delights of sins, Exon. 71 a; Th. 264, 24; Jul. 369. His bodunga mid sóþre lufe symle geswétte he ever sweetened his preachings with true love, Homl
Linked entry: swétan
æt-swymman
To swim out ⬩ swim ⬩ enatare
Entry preview:
To swim out, swim; enatare.Chr. 918; Ing. 132,17, note m
swipu
Entry preview:
Swipa mastigias, Hpt. Gl. 527, 27
for-swerian
To FORSWEAR ⬩ to swear falsely ⬩ perjure ⬩ ejūrāre ⬩ pējĕrāre
Entry preview:
Gyf gehádod man forswerige oððe forlicge, gebéte ðæt be ðæm ðe seó dǽd sý if a man in orders swear falsely or fornicate, let him make amends for it according as the deed may be, L. E. G. 3; Th. i. 168, 5.
a-suond
languished
Entry preview:
languished,Cot. 101;