sníwan
To snow
Entry preview:
Ðá cwom ðǽr micel snáw and swá miclum sníwde swelce micel flýs feoll Nar. 23, 13. NorÞan sníwde Exon. Th. 307, 30; Seef. 31. Swá swá hit ríne and sníwe and styrme úte Bd. 2, 13; S. 516, 17
á-solcennys
Entry preview:
Náht ásolcenysse (ignavia) fúllícor, Scint. 98, 1. Synna on ásolcennyssa, Angl. xi. 102, 83. Ásolcennesse tepore, xiii. 38, 319. Add
wís-dóm
wisdom ⬩ discretion ⬩ knowledge ⬩ cognizance ⬩ wisdom ⬩ knowledge ⬩ learning ⬩ philosophy
Entry preview:
Ðæt se sáwle weard lífes wísdóm forloren hæbbe, se ðe nú ne giémeþ hwæþer his gǽst sié earm þe eádig, Exon. Th. 95, 4; Cri. 1552.
weaxan
To wax, grow. ⬩ to grow, be produced, ⬩ to grow, grow up ⬩ to grow, increase, wax ⬩ to grow in honour, grow great, flourish, prosper ⬩ to be productive ⬩ to grow, take shape
Entry preview:
Ne tǽce wé ná ðæt hé leahtras fyrðrige and weaxan (wehsan, v.l.) lǽte, ac ðæt hé hý simle wanige non dicimus, ut permittat nutriri vitia sed ea amputet, R. Ben. 121, 8. Gif sió ádl sié git weaxende, Lchdm. ii. 218, 1. Weaxende spéd, Cd.
wang
Entry preview:
Is ðæt æþele lond blóstmum geblówen, beorgas ðár ne muntas steápe ne standaþ . . . ne dene ne dalu illic planicies tractus diffundit apertos, nec tumulus crescit, nec cava vallis hiat, Exon. Th. 199, 2; Ph. 19.
weorþan
Entry preview:
Ðæt ne loc of heáfde tó forlore wurde that not a hair from the head should come to destruction, Andr.
cúþ
known, clear, plain, evident, manifest ⬩ notus, cognĭtus, manifestus ⬩ known, well known, sure, safe, noted, known as excellent, famed, celebrated ⬩ notus, certus, præstans, egregius ⬩ familiar, intimate, related, friendly ⬩ notus, familiāris, amīcus, benevŏlus
Entry preview:
Ne sint me winas cúþe eorlas elþeódige the strange men are no affable friends to me, Andr. Kmbl. 396; An. 198. Feor ðú me dydest freóndas cúþe longe fecisti notos meos a me, Ps. Th. 87, 8. Míne cúþe notos meos, 87, 18: 54, 13: 131, 18
hwæt
Why ⬩ what! ⬩ ah!
Entry preview:
Hwæt ðú eart se sylfa God ðe ús ádrife fram dóme nonne tu Deus qui repulisti nos? Ps. Th. 107, 10. Hwæt wé nú gehýraþ ah! now we learn, Cd. 45; Th. 57, 36; Gen. 939. Hwæt wé gefrunon twelfe tíreádige hæleþ lo!
Linked entries: hwet hwá hwata hwilc-hwega
ge-grípan
To gripe ⬩ grasp ⬩ seize ⬩ capere ⬩ rapere ⬩ prehendere ⬩ apprehendere ⬩ comprehendere ⬩ arripere ⬩ corripere ⬩ eripere
Entry preview:
Ðí læs áhwænne gegrípe swá swá leó sáwle míne ne quando rapiat ut leo animam meam, Ps. Spl. 7, 2. Ðá wæs he fram deófle gegripen then he was seized by a devil, Bd. 3, 11; S. 536, 13 : Ps. Spl. 17, 31.
ufera
upper ⬩ higher ⬩ upmost ⬩ highest ⬩ later ⬩ after
Entry preview:
Hé ðé teóþan dæge him ðone Hálgan Gást onsende ... on ðás hálgan tíde ðe nú ðýs uferan Sunnandæge bið he sent them the Holy Ghost on the tenth day ... at the holy time which will be on the Sunday after next, Blickl. Homl. 119, 15.
un-æþele
not noble ⬩ ignoble ⬩ mean ⬩ infamous
Entry preview:
Hwí ofermódige gé ofer óþre men for eówrum gebyrdum, nú gé nánne ne magon métan unæþelne, ac ealle sint emnæðele, gif gé willaþ ðone fruman sceaft geþencan, Bt. 30, 2; Fox 110, 16: Met. 17, 17.
dǽd-bétan
Entry preview:
Add: in a general sense, to repent Bútan geþeahte náht þú dó, and æfter dǽde þú ná dǽdbétst ( peniteberis ), Scint. 200, 12. as an ecclesiastical term, to be penitent, do penance Þolige se preóst his hádes and dǽdbéte georne, Wlfst. 120, 11.
hádianv
Entry preview:
Bd. 3, 28; Sch. 323, 16. with acc. of person Gif ðú cwest nú : ' Hwá lǽrde ðé ?', þonne cweðe ic, ' Dúnstán'. ' Hwá hádode ðe?' 'Hé mé hádode', Ælfc. Gr. Z. 8, 15. Ne hádige man ǽfre tó hrædlíce, Ll.
hleápan
to run ⬩ rush ⬩ to jump ⬩ spring ⬩ to leap ⬩ to mount ⬩ jump about
Entry preview:
S. 10, 32. of non-material things, where there is rapid extension, to mount up at a bound Mín unriht mé hlýpð nú ofer heáfod iniquitates meae superposuerunt caput meum Ps. Th. 37, 4
wæccan
To watch ⬩ wake
Entry preview:
Of scondlícum geþóhte ðæs wæccendan (vigilantis) up cymeþ seó bysmrung slǽpendes ... ðæt hé wæccende ðóhte, ðæt hé nó witende áræfnode, Bd. 1, 27; S. 497, 5-9. Heó wæs wæccende dæges and nihtes, Blickl. Homl. 137, 22. Mid wæccendre gýmen[ne], L. E.
ǽr
before a certain time or circumstance ⬩ before the proper time ⬩ ago
Entry preview:
Similar entries v. ǽr-ǽt :-- Ðæt men ǽr tíman ne gereordige, Hml. S. 16, 316. Ǽr mǽle, Hml. Th. ii. 590, 25. ago, cf. for Ǽr monigum geárum ante annos plures be his lífe wé áwriton, Bd. 4, 28; S. 605, 12.
Linked entry: ǽr-ǽt
gærsum
treasure ⬩ an article of value ⬩ treasures
Entry preview:
Gif hé ne sealde þe máre gersuman, 1047; P. 171, 14. Hí budon þám pápan mycelne garsuman and seolfer, Chr. 995; P. 130, 22. Gærsuman, 34. Ealne his gærsuman and his orf, 1078; P. 213, 28.
tyge
a pull ⬩ tug ⬩ a dragging ⬩ leading ⬩ conducting ⬩ a draught of drink ⬩ a drawing of an inference ⬩ a deduction
Entry preview:
Ete nu enes o dai and drinke o tige atte mete, O.E. Homl. ii. 67, 11
Linked entry: tige
locc
a hair ⬩ a curl ⬩ ringlet
Entry preview:
Ðú ne miht ǽnne loco gedón hwítne oððe blacne non potes unum capillum album facere aut nigrum, Mt. Kmbl. 5, 36. Se scínenda lig his locc up áteáh the shining flame drew up his hair, Homl. Th. ii. 514, 3.
Linked entry: loca
útera
Outer ⬩ outmost ⬩ external ⬩ not of the inner man
Entry preview:
Hú se láreów ne sceal ða inneran giémenne gewanian for ðære úterran ábisgunge (exteriorum occupatione), ne eft ða úterran ne forlǽte hé for ðære inneran ... ðý læs hé sié gehæft mid ðam úterran ymbhogan, Past. 18; Swt. 127, 8-14.
Linked entry: ýtera