rípan
Entry preview:
Gif wé eów ða gástlícan sǽd sáwaþ, hwónlíc biþ ðæt wé eówere flǽslícan þing rípon, Homl. Th. ii. 534, 27. On ðám man ne mæg náðer ne erian ne rípan, Gen. 45, 6
Linked entry: rýpan
ge-belgan
To make one angry ⬩ irritate ⬩ enrage ⬩ īra se tumefăcĕre ⬩ irrītāte ⬩ exaspĕrāre ⬩ To anger ⬩ incense ⬩ irrītāre ⬩ exaspĕrāre ⬩ To be angry ⬩ indignāri ⬩ irasci
Entry preview:
Mid gebolgne hond with wrathful hand, Exon. 37 a; Th. 120, 19; Gú. 274. intrans. To be angry; indignāri, irasci Gebulgon wið ða twegen gebróðru indignāti sunt de duōbus fratrĭbus, Mt. Bos. 20, 24
Linked entries: ge-bealg ge-bilegan ge-bolged ge-bolgen ge-bylgan
ge-hiwian
to form ⬩ fashion ⬩ make ⬩ transform ⬩ transfigure ⬩ formāre ⬩ plasmāre ⬩ fingĕre ⬩ fĭgūrāre ⬩ transfĭgūrāre ⬩ to seem ⬩ appear ⬩ pretend ⬩ sĭmŭlāre
Entry preview:
heáfodstów gescrepelíce gehiwad ætýwde to ðam gemete hyre heáfdes lŏcus căpĭtis ad mensūram căpĭtis illīus aptissĭme fĭgūrātus appāruit, Bd. 4, 19; S. 590, 2. to seem, appear, pretend; sĭmŭlāre Ðeáh ðe he hit swá gehiwige though he may so pretend, Homl
Linked entries: ge-heowian ge-hiowian ge-hywian hiwian
ge-hwylc
Each ⬩ every one ⬩ all ⬩ whoever ⬩ whatever ⬩ quisque ⬩ unusquisque
Entry preview:
Each, every one, all, whoever, whatever; quisque, unusquisque Gé gehwilce uncóðe gehǽldon ye healed every disease, Homl. Th. i. 64, 23. Of gehwilcum burgum from every city, 86, 29. Nú smeádon gehwilce men now some men have enquired, ii. 268, 7.
geómrian
To be sad, to sigh, groan, murmur, mourn, sorrow, lament, bewail ⬩ gĕmĕre, murmŭrāre, ingĕmĕre, ingĕmiscĕre, lūgēre, quĕri
Entry preview:
Hí geómeriaþ they murmur, Homl. Th. i. 142, 17. Ides geómrode giddum the lady bewailed in songs, Beo. Th. 2240; B. 1118. On ðone heofon behealdende, geómrode suspĭciens in cœlum, ingĕmuit, Mk. Bos. 7, 34: Jn. Bos. 11, 33, 38.
ge-samnung
A meeting, assembly, council, union, congregation, synagogue, church ⬩ conventus, conventio, concĭlium, congrĕgātio, sy̆năgōga, ecclēsia
Entry preview:
Homl. 105, 22
Linked entries: ge-samning samnung ge-somning ge-somnung
ge-scý
A pair of shoes ⬩ calceamentum, tegmentum pedis, caliga
Entry preview:
Hwæt sind gescý búton deádra nýtena hýda what are shoes but the hides of dead cattle, Homl. Th. ii. 280, 29
segnian
Entry preview:
Hé mid his handum húsel sénode, Homl. Skt. i. 3, 114. Ðá hé sénade ðæt fæt ðe ðæt áttor on wæs, ðá tóbærst hit, Shrn. 65, 11. Sǽnade, 52, 32. Ðonne ðú hláf brece, sǽna ðú ða cruman, 53, 18.
searu-cræft
Entry preview:
Bepǽht mid ðæs deófles searocræftum, Homl. Th. i. 192, 17: Exon. Th. 136, 13; Gú. 540: 142, 19; Gú. 646. Ealdfeónda níþ searocræftum swíð, 110, 25; Gú. 113. Searecræftas machinas (fraudulentas ), Hpt. Gl. 474, 15.
þeahtian
Entry preview:
Hí ðeahtodon embe ðæra apostola forwyrd, Homl. Th. i. 572, 30. Hé ða monnðwǽrnesse ðe hé ǽr ðurhtogen hæfde eft ðeahtigende on yfel gewend mansuetudinem, quam tolerances habuerunt, retractantes in malitiam vertunt, Past. 83; Swt. 225, 22.
þreágung
reproof ⬩ rebuke ⬩ a threat ⬩ chastisement ⬩ punishment
Entry preview:
Ðæt ic ídel heonone ne hwyrfe míne synna on þreágunge berende that I may not go hence with nothing accomplished, bearing my sins to punish me, Homl. Skt. ii. 23 b, 672.
un-þearf
Disadvantage ⬩ hurt ⬩ harm ⬩ detriment
Entry preview:
Ðú lutodest on ðam láðum cristendóme ðám godum tó teónan and mé tó unþearfe, Homl. Skt. i. 5, 414.
wís-líc
Wise ⬩ discreet ⬩ prudent ⬩ sagacious
Entry preview:
Mid wíslícum geðylde, Homl. Th. ii. 222, 21. Hé him wíslíce andsware sende ille ei prudens responsum misit, L. Ecg. P. iii. 14; Th. ii. 200, 20. Ðú ǽghwylces canst worda wíslíc andgit. Andr. Kmbl. 1018 ; An. 509. Wera gehwylcum wíslícu word gerísaþ.
weorold-cund
Entry preview:
Homl. 83, 20. Mid hú heardum brocum ús swingaþ úre worldcunde fædras, Past. 36; Swt. 253, 25. Ðonne hié eallinga ágiémeleásiaþ ðone ymbhogan woruld*-*cundra ðinga cum curare corporalia funditus negligunt, 18; Swt. 137, 2.
brád
broad ⬩ open ⬩ spacious ⬩ flat
Entry preview:
Wé hors ðacciað and stráciað mid brádre handa, Past. 303, 11. Bráde hand palmam, Wrt. Voc. ii. 74, 22. of great extent, wide-spread, spacious Ðǽre rúman a(u)guste, brád augustum, Wrt. Voc. ii. 5, 23 : i. 287, 78.
Linked entry: brádlinga
bletsian
to hallow ⬩ consecrate ⬩ adore ⬩ to benefit ⬩ prosper
Entry preview:
Wæter gihálsia, bloetsia aquam exorcizare, benedicere, Rtl. 119, 7. to call holy, adore Mec gié bledtsiges, Jn. L. 13, 13. Hé bletsode Drihten, Bl. H. 245, 32. Biedsiað noman his, Ps.
for-dyttan
Entry preview:
Hé hét fordyttan þæs scræfes múð mid weorcstánum, Homl. Th. ii. 424, 26.
ge-níwian
Entry preview:
Add: to renovate, restore what has decayed or been injured. the object material Eft geníuað wæs hond his restituta est manus ejus, Lk. L. 6, 10. Eal bið geníwað feðerhoma, swá hé æt frymðe wæs, Ph. 279.
hete
Entry preview:
Ne teó ic N. for hete ne for hóle, Ll. Th. i. 180, 10. Hé nam tó Malche fulne graman, and him mid eallum hete cídde, Hml. S. 23, 695. Hine þurh hete héngon fæderas ússe, El. 424.
reordian
to speak, say, talk ⬩ to read
Entry preview:
Se Hǽlend his gingrum tó spræc ymbe Godes ríce, samod mid him reordigende, Homl. Th. i. 294, 18. ; to read; Ne reordaþ ;non legistis?; Mt. Kmbl. Rush. 12, 5. Gé ne reordade ;non legistis,; 19, 4. Reordadun, 21, 16.