Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lytel

(n.; adj.)
Grammar
lytel, adj., and neut. of adj. Add:: , lýtel (?). A. adj.
Entry preview:

man crístene menn for ealles tó lytlum tó deáðe ne fordéme, Ll. Th. i. 304, 19. (3a) with gen. :-- Ic hys mæg swíðe litel ongytan oððe náwiht, Solil. H. 25, 15.

biddan

to askto askto pray to

Entry preview:

Ðá cild bǽdon him hláfes, ac næs nán mann ðe ðone hláf him betwýnan tóbrǽce, Hml. Th. ii. 400, 26. Ǽr þ ám þe hé him ryhtes bidde. Ll.

ge-healdan

Entry preview:

</b> to hold, oblige to adhere to :-- Finde him ǽlc man ꝥ hé borh hæbbe, and se borh hine þonne tó ǽlcon rihte gelǽde and gehealde, Ll. Th. i. 268, 8: 280, 8: 386, 25. <b>VI d.

ge-secgan

Entry preview:

Mé ðincð þæt þú hæbbe genóh sweotole gesǽd, þæt ǽlces mannes sáwl nú sí and á beó, Solil. H. 63, 29. Him wæs gesǽd, ꝥ Willelm eorll wolde hider cuman, Chr. 1066 ; P. 196, 4. <b>II a.

BEÓN

(v.)
Grammar
BEÓN, [bión], to beónne; part. beónde; ic beó [beóm], ðú bist, byst, he biþ, byþ, pl. beóþ; impert. beó, pl. beóþ; subj. beó, pl. beón

To BEexistbecomeessefieri

Entry preview:

Fela biþ many there are Exon. 78 a; Th. 293,14; Crä. 1 : 26 a; Th. 76, 5; Cri. 1235. Ne byþ lang it shall not be long Elen. Grm. 433 : Beo. Th. 3529; B. 1762. Sélre biþ ǽghwám it is better for every one Andr. Kmbl. 640; An. 320 : Ps.

ge-nerian

(v.)
Entry preview:

Hwylc manna is þæt fram helle locum his sáwle generige (eruet) ?, Ps. Th. 88, 41. Þ te ginerede ( eriperet ) úsig of ondueardum worulde wógsum, Rtl. 27, 17. Seó heofonlice cwén wearð tódæg generod fram ðyssere mánfullan worulde. Hml. Th. i. 446, 16.

heán

lowpoormeanignoblebasehumbleddepresseddejectedcast downmiserablewretchedmeanbaselow

Entry preview:

Áhrede mé hearmcwidum heánra manna, Ps.

brýten-walda

(n.; adj.)
Grammar
brýten-walda, brýten-wealda, bréten-ánwealda, an; m: brýten-weald, es; m.

A powerful ruler or kingpræpotens rexa rulerthe British aboriginesto bruise, break, to break into small portions, to dispersea ruler, king, an extensive or powerful king, a king whose power is widely extended.a powerful kingthe wide expanse of eartha spacious realmthe spacious worlda spacious dwellinga war-king

Entry preview:

Many similar compounds are found, thus in Exon. 88 a; Th. 331, 28; Vy. 75 we have brýten-cyning a powerful king exactly equivalent to brýten-walda. Brýten-grúnd the wide expanse of earth, 13a; Th. 22, 25; Cri. 357.

ÁGAN

(v.)
Grammar
ÁGAN, to áganne; pres. part, ágende; pres. indic. ic, he áh, ðú áhst, pl. ágon, ágan, águn; p. ic, he áhte, ðú ahtest, pl. áhton; subj. ic, ðú, he áge, pl. ágen; p. ic áhte, pl. áhten; pp. ágen.

OWNpossesshaveobtainpossiderehaberepercipereto make another to own or possessto givedeliverrestoredare in possessionemreddererependere

Entry preview:

Lett ágan út, hú fela permit to find out, how many, Chr. 1085; Th. 353, 5.

plegan

(v.)
Grammar
plegan, plægan, plegian, plagian, plagian; p. de, ede, ode
Entry preview:

Th. ii. 162, 32. to play, to divert or amuse one's self Ða ðe dwollíce plegaþ æt deádra manna líce, and ǽlce fúlnysse ðǽr forþteóþ mid plegan, Homl. Skt. i. 21, 308.

Linked entries: plægan plagian plegian

tweó

(n.)
Grammar
tweó, twý; gen. tweón, twýn; m.
Entry preview:

Ðæt nǽre nǽnig manna ðæt mihte ðæra twégra tweón ( the doubt about the two, cf. 854; Sal. 426, given above) áspyrian, Salm. Kmbl. 870; Sal. 434. <b>I b.</b> </b> Hit is nán tweó, ðæt . . . 36, 3; Fox 178, 4.

Linked entries: tuá tweón twý

eft

Entry preview:

. ¶ In the Northern glosses the prefix re- in many Latin verbs is rendered by eft, but the English word is separable; cf. eft tó cerranne reuerti, Lk. R. L. 19, 12

gilp

Entry preview:

manna hæfþ mícelne gilp (gielp, v. l.) . . . for dysiges folces wénan, þonne hé hæbbe for his gewyrhtum plures magnum nomen falsis vulgi opinionibus abstulerunt Bt. 30, I ; F. 108, 3. Þú goda ússa gilp gehnǽgdest, An. 1321.

under

(prep.)
Grammar
under, prep. adv.

Underunderat the foot ofunderwithinamongbelowbeneathdown

Entry preview:

Homl. 35, 18. marking manner : -- Under earhfære bannan tó beadwe to summon to war by sending round an arrow (v. Grmm. R. A. 162), Elen. Kmbl. 87; El. 44.

Linked entries: Middel-Seaxe þúsend

FǼGE

(adj.)
Grammar
FǼGE, def. se fǽga, seó, ðæt fǽge; comp. -ra; sup. -est; adj.

fated, doomed, destined prŏpĕræ morti dēvōtus, cui mors immĭnetdead, killed, slainmortuus, occīsusaccursed, condemned execrātus, damnātus

Entry preview:

Hogodon georne hwá ðǽr mid orde ǽrost mihte on fǽgean men feorh gewinnan they were earnestly anxious who there might first take life with a spear from the doomed man, Byrht. Th. 135, 28; By. 125.

lácan

(v.)
Grammar
lácan, p. leólc, léc; pp. lácen.

to swingwave aboutto playfightto play

Entry preview:

Sum láceþ on lyfte one swings in the air [of the man who is hung on a tree ], 87 b; Th. 328, 25; Vy. 23. Is ðæt frécne stream ýða ofermǽta ðe wé hér on lácaþ perilous is the stream, huge the waves, on which here we toss, 20 a; Th. 53, 24; Cri. 855.

Linked entries: leólc be-leólc

stæf

(n.)
Grammar
stæf, es; m.

a staffsticka written charactera letterthe old letters having been carved on stavesa mark in writinga letter as representing a minute detaila collection of written symbolsa letterwriting lettersbook-learningliteraturean element, a rudimentbaculus, virga, regulaa staff, post; a letterlearning

Entry preview:

Gemétte ic sweartum stafum áwritene eall ða mán ðe ic ǽfre gefremede, Bd. 5, 13; S. 633, 8. Oft gehwá gesihþ fægre stafas áwritene, ðonne heraþ hé ðone wrítere and ða stafas, and nát hwæt hí mǽnaþ, Homl. Th. i. 186, 1-3: Lchdm. iii. 290, 13.

Linked entries: stafa stæf-cræft

á-springan

(v.)

to be emittedto ariseto rush upburst forthto spring,to spring upcome into existenceto spread (intrans. ) outto run outceasefail

Entry preview:

Ox. 86. with idea of violence, to rush up, burst forth Ásprang up tó þan swíðe sǽflód swá nán man ne gemunet ꝥ hit ǽfre ǽror dyde, Chr. 1099;P. 235, 5. Éðna up of helle geate ásprong Aetna eruptionibus aestuabat, Ors. 2, 6;S. 88, 31.

Linked entry: á-sprungen

hiw

(n.)
Grammar
hiw, heow, hiow, heó, es; n.
Entry preview:

Se sunn onféng mennisc hiw the son took the form of a man, Nar. 39, 23: Exon. 18 b; Th. 45, 19; Cri. 721: 46 a; Th. 156, 28; Gú. 881. Heó, Elen. Kmbl. 12; El. 6. Tócnáwan heofones hiw faciem cæli dijudicare, Mt. Kmbl 16, 3.

scúfan

(v.)
Grammar
scúfan, scéufan, sceófan; p. sceáf, pl. scufon, sceufon, sceofon; pp. scofen, sceofen
Entry preview:

Búton man ágeáfe Eustatsius and his men heom tó hand sceofe unless Eustace were given up and his men were handed over to them, Chr. 1052 ; Erl. 179, 22.