Brádan ǽ
- Hist. Eccl. Petroburg.
- Gib. Chr. explicatio 15
Broadwater ⬩ Bradanea
Entry preview:
Broadwater Bradanea Þurh án scýr wæter, Brádan ǽ hátte through a clear water called Broadwater, per unam pulcram aquam, Bradanea nomine, Chr. 656; Erl. 31, 17; Cod. Dipl. 984; A. D. 664; Kmbl. v. 5, 3
æt-wítan
Entry preview:
Se hálga wer him ætwát ꝥ ꝥ hé on þám wege dyde ei vir sanctus hoc quod in via egerat improperavit , Gr. D. 129, 23. Hé ætwát him sylfum þæt hé ne hreówsode his synna, Ps. Th. 31, arg. Þæt hié ætwite inproperasse , Wrt. Voc. ii. 87, 39: 47, 9.
tunece
Entry preview:
Ðá sende him mon áne blace hacelan angeán him on bismer, and eft hié him sendon áne tunecan ongeán, ða ðe hié tó gehéton, ðæt hé ealles búton árunge tó Róme ne com ( the Latin seems to have been misunderstood, it is: Senatus sagurn, hoc est, vestern moeroris
Linked entry: tunice
ge-reordan
Entry preview:
Tó middæges hí gereordian (reficiant), tó ǽfenne hí gereordian (cenent) . . . hí gereordian (prandeant), R. Ben. I. 73, 4-9. Þæt hig habbon him tó gereordienne ut habeant ad vescendum, Gen. I. 30. Æfter þám ætgædere gereordende, Hml.
ge-cnáwan
Entry preview:
Add: to recognize, identify an object Mid ðám þe ꝥ mód wiþ his bewende, ðá gecneów hit swíþe sweotele his ágne módor, Bt. 3, 1; F. 4, 29. Eft hine gecneów óðer þínen, Mk. 14, 69. Beheóld hé hí and gecneów hí be hyre wlite, Hml. S. 30, 363.
freó-dóm
Entry preview:
Hió him tó spraecon ymb ðæt lond, ðæt hé his him geúðe, ðæt hió maehten ðone freódóm begeotan, 222, 28. Ic Eádweard cyngc mid ðǽre hálgan Crístes róde tácne ðis hét getrymman and gefæstnian, ðisne freódóm ...
wirs
Worse ⬩ worst
Entry preview:
Se arcebiscop wénde ðæt hit sum óðer mann ábiddan wolde, ðe hé his wyrs trúwude and úðe, Chr. 1043; Erl. 169, 28. Oft hit gesǽleþ dæt his ǽhta weorþaþ on ðæs onwealde, ðe hé ǽr on his lífe wyrrest úþe, Blickl. Homl. 195, 4.
cyne-hláford
Entry preview:
Ærest his cynehláforde ǽnne beáh . . . and ðǽre hlǽdigan ǽnne beáh, ii. 380, 25. Him láð nǽre ꝥ hí ongeán heora cynehláford standan sceoldan, Chr. 1048; P. 174, 16. Se Pontisca Pilatus grét his cynehláford Claudium, Nic. 19, 36. Add
ge-fultuman
Entry preview:
. ¶ the object to be got expressed by a clause :-- Bæd Burgréd Æþelwulf þæt hé him gefultumade þæt him Norþ-Walas gehiérsumode, Chr. 853; P. 64, 25. (3 b) to help a person (dat. ) to do something :-- Hí bǽdon þæt hié him gefultumadon þæt hié wiþ þone
ge-unárian
Entry preview:
Saul hine bealg wið Samuel ...; and ðá hé him from wolde, ðá geféng hé hine, and tóslát his hrægl, and hine geunárode, Past. 35, 20. Hét hé hig ( Eulalia ) nacode geunárian, Shrn. 154. 6. Add
of-teón
Entry preview:
Ðonne him micles oftogen bið si multa sibi subtrahit, Past. 325, 15. add: with same government as Gif hié feoh habbað and his ðonne him oftióð . . . hié oftióð ðǽre láre ðǽm synfullum bróðrum, Past. 377, 2-5.
ful-gangan
To fulfil ⬩ perfect ⬩ follow ⬩ accomplish ⬩ finish ⬩ complēre ⬩ perfĭcĕre ⬩ obsĕqui ⬩ fīnīre
Entry preview:
Gif we him fulgangan wyllaþ if we will follow him, Ors. 5, 1; Bos. 101, 15. Hit is riht ðæt ðú heora þeáwum fulgange it is right that thou follow their manners, Bt. 7, 2; Fox 18, 35
Linked entries: ful-gongan full-gangan
heonan
afterwards ⬩ from now
Entry preview:
Hí tó ðé hionan (hion. Met. 20, 239) fundiaþ, Bt. 33, 4; F 132, 25: Met. 18, ii. Heonon, Gen. 476. Hié forð heonon gewiton of worulde dreámum, Kr. 132. Ástigon heó on helle heonan lifigende, Ps.
on-drǽdan
to dread, fear ⬩ timeo ⬩ to be afraid
Entry preview:
Hié alle from him ondrédon, ðæt hi hié mid gefeohten, 1, 10; Swt. 48, 16. without an object, and with reflexive dative, to be afraid Hié word Drihtnes gehýrdon and ondrédon him, Cd. Th. 53, 15; Gen. 861.
snýtan
Entry preview:
Gif heora ǽnegum . . . snyflung of nosa derige, snýte bæftan him oððe ádún be his sídan (post dorsum proiciat, aut iuxta latus) . . . swá hwæt swá man him fram snýte (quod proicitur), fortrede hit mid his fótum, Chrd. 23, 6-13. Add
sǽt
Entry preview:
Sǽte haldan would mean to keep the game from avoiding the ambush into which it was being driven. Cf. ge-sǽte
wudian
To cut wood
Entry preview:
To cut wood Gelamp on Móyses dagum ðæt Móyses fór þurh ánne wudu mid his werode. Ðá gesáwan hié ǽnne ceorl, hwǽr hé stód and wudede him, Wulfst. 2 20, 11, 15.
on-drǽdan
Entry preview:
Ðonne him mon ðissa tuéga hwæðer ondrǽtt suíður ðonne óðer, Past. 189, 9. Sé þe him his Dryhten ne ondrǽdeð, Seef. 106. Nó hé him þá sæcce ondréd, B. 2347. Hié him ondrédon Godes hete, Gen. 767. Ne ondrǽd ðú ðé deáð tó swíðe, Prov. K. 16.
ge-þafian
Entry preview:
Hé him ne geðafað ðæt . . . 419, 3:4. Hí him geþafiaþ þæt hí bióþ heora hláfordas. Bt. 16, 3; F. 54, 20. Hé his suna geþafode þæt hé læg mid Lucrettie, Ors. 2, 2 ; S. 66, 30. ꝥ with infin. and dat.
under-bæc
Entry preview:
hí underbæc gecerden siððan hí hine ongeáten, Past. 445, 33