Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

drenc

(n.)
Entry preview:

For hwí se góda lǽce selle ðám hálum men séftne drenc, 39, 9; F. 226, 11

ge-langian

(v.)
Entry preview:

Gr. 220, 11. to send for a person, call a meeting Ic áxie þone intingan hwí þú mé gelangodest interrogo quam ob causam aceessistis me, Hml. S. 10, 135. Gelangige ( convocet ) se abbod ealle gegæderunge, R. Ben. I. 17, 12.

ge-férness

(n.)
Grammar
ge-férness, (?), e; f.
Entry preview:

Gi- for ge- is not used in Bl. H. but gy- occurs once, n gy-fylnes, 145, 16. Mr. Bradley suggests the emendation seó gisternes gebúennes as translating domicilium. Dr. Max Fórster suggests gife(n)nes v. Archiv cxxii, p. 248

lǽnan

Entry preview:

</b> to lend for a consideration, lend (money) at interest :-- Gif bisceop . . . oððe hwylc Godes þeów lǽnð his feoh tó unrihtun gafole (pecuniam suam injusto foenore mutuam dederit ), Ll. Th. ii. 198, 14.

lyre

Entry preview:

Hé þolode lyre (jacturam) eallra þára þinga þe on þám scipe wǽron, 141, 13. loss of a living creature by death Hé nolde ábúgan fram Godes lufe for bærna lyre, Hml. S. 16, 48.

un-wísdóm

(n.)
Grammar
un-wísdóm, es; m.

follystupidityignorance

Entry preview:

Se ðe samnaþ ungemætlíce weolan, for his unwísdóme (stultitia) sylle hé ðone þriddan dǽle þearfum, L. Ecg. P. addit. 7.; Th. ii. 232, 24.

Linked entry: wís-dóm

æf-ést

(n.)
Grammar
æf-ést, l. æf-est(-æst, -ist), æfst, æfstu; m. f.

zeal

Entry preview:

For ðæs æfstes scylde per livoris vitium 237, i. Æfestes, Wrt. Voc. ii. 50, 12. Mid ðǽre biteran æfeste, Bl. H. 25, 7. Mid ðám þyccylum ðǽre æfæste invidiae Gr. D. 117, 28: 118, 2. Æfstu, Ps. Th. 69, 4.

dryhten

(n.)
Grammar
dryhten, drihten; gen. dryhtnes, dryhtenes; m.

a ruler, lord, princedŏmĭnus, princepsthe supreme ruler, the Lord; chiefly used for God and Christ Dŏmĭnus

Entry preview:

We fór Dryhtene iu dreámas hefdon we formerly had joys before the Lord, Cd. 214; Th. 267, 26; Sat. 44

Linked entries: drihten Drihtnes

hón

(v.)
Grammar
hón, p. héng; pp. hangen

To hang, suspend, crucify

Entry preview:

Ðǽr wǽron gelǽdde twegen sceaþan for heora synnum tó hónne there were brought two thieves to be crucified for their sins, 254, 22. Tó hóanne ad crucifigendum, Mt. Kmbl. Lind. 20, 19. Ic hæbbe mihte ðé tó hónne, Jn. Skt. 19, 10.

ge-staþelian

(v.)
Entry preview:

Heó gestaðelode ðæt fǽmna mynster ꝥ is nemned on Bercingum, Shrn. 138, Ðis is seó freólsbóc tó ðan mynstre . . . swá swá hit Wulfríc gestaðelode for hine and for his yldrena sáwle, C. D. vi. 149, 37.

Linked entry: ge-staþeled

drenc

(n.)
Grammar
drenc, es; m.

DRENCH, dose, draught, drinkpōtus, pōtio a drowningdemersio, submersio

Entry preview:

Wið sídan sáre ðære swíðran hwíte clæfran wyrc to drence for sore of right side make white clover to a drink, L. M. 1, 21; Lchdm. ii. 64, 4: 1, 23; Lchdm. ii. 64, 27: Homl. Th. ii. 158, 16. Wyrc drenc wið hwóstan make a dose for cough, L.

Linked entry: drenge

hwanne

(adv.)
Grammar
hwanne, hwænne, hwonne; adv.

When

Entry preview:

Hit earfoþe is ǽnegum menn tó witanne hwonne hé geclǽnsod síe it is difficult for any man to know when he is cleansed, 7, 2; Swt. 51, 5. Sǽles bídeþ hwonne ǽr heó cræft hyre cýðan móte it waits for the time for displaying its art [cf. O.

Linked entries: hwænne hwonne

hyld

(n.)
Grammar
hyld, held, es; m.

Favourprotectiongraceloyaltyallegiance

Entry preview:

For eówrum hyldum ðe gé mé symble cýddon for your fidelity that yon have ever shewn me, L. Edg. 5, 12; Th. i. 276, 19

Linked entry: held

ge-þolian

(v.)
Grammar
ge-þolian, to -þolianne, -þolienne, -þoligenne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed [þolienne to bear, suffer] .

to bearsufferenduresustainsufferrepătisustĭnēreto have patienceendurewaitremainperdūrāremănērewith the gen. To suffer loss offorfeitlosecărēre

Entry preview:

Ic ðæt for worulde geþolade I suffered that for the world, Exon. 28 b; Th. 87, 13; Cri. 1424: 29 a; Th. 88, 21; Cri. 1443. Geþoledan, Ps. Th. 145, 6. Geþola Drihtnes willan sustĭne Dŏmĭnum, 26, 16: Andr.

ge-wæterian

(v.)
Grammar
ge-wæterian, -wætrian; p. ode; pp. od

To waterirrigateadăquāreirrĭgāre

Entry preview:

Teóh ðú forþ rénscúras gif ðú miht and gewætera ðíne æceras bring forth rain-showers, if thou canst, and water thy fields, Homl. Th. ii. 104, 1

Linked entry: wæterian

dúru

Grammar
dúru, l. duru, dele dure, an; and add: gen. a; dat. u, dyru (-e), and a wk. duran; pl. nom. e, u; gen. a; dat. pl.
Entry preview:

R.) wǽron belocene fores essent clausae, Jn. 20, 19. On ærne ꝥ næbbe þon má dura þonne sió cirice, Ll. Th. i. 64, 15. Hí mid æxum duru ( januas ejus ) curfan, Ps. Th. 73, 6. Lufude Sione duru ( portas ) Drihten, 86, 1.

ge-singan

Entry preview:

Þá seó cyrice gehálgad wæs and se bisceop mæssan gesungene hæfde, Bd. 5, 4; Sch. 567, 21. to celebrate in words Sculan wé martira gemynd . . . wrecan wordum forð, wisse gesingan, Men, 70. (O.H.Ger. ge-singan canere, psallere.)

be-wrecan

(v.)
Grammar
be-wrecan, bi-wrecan; p. -wræc, pl. -wrǽcon; pp. -wrecen.

to exile, send forthpellere, propellereto strike or beat around, afflictcircum pulsareto drive or bring toappellere

Entry preview:

to exile, send forth; pellere, propellere Ðú úsic bewrǽce in ǽhtgewealda thou hast exiled us into bondage, Exon. 53 a; Th. 186, 25; Az. 25.

Beám-fleót

(n.)
Grammar
Beám-fleót, es; m.

Beamfleet [Beamfled, Hunt.] Bamfleet, Benfleet, Essexæstuarii nomen in agro Essexiensi, hodie Benfleet

Entry preview:

Bamfleet, Benfleet, Essex; æstuarii nomen in agro Essexiensi, hodie Benfleet Hie fóron eást to Beámfleóte they marched east to Benfleet, Chr. 894; Erl. 91, 15

segn-cyning

(n.)
Grammar
segn-cyning, es ; m.
Entry preview:

the passages from Bede under segn) wið ðone segn foran rád, Cd. Th. 188, 22 ; Exod. 172