Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hnut-scill

(n.)
Grammar
hnut-scill, (?), e. f.

A nut-shell

Entry preview:

Perhaps the word may be inferred from the form hnutscyllingas in hnutscyllinga mearc, C. D. iv. 105, 5

nyhtsumian

(v.)
Entry preview:

to be sufficient Ðý lés ne nyhtsumigæ ús and eów ne forte non sufficiat nobis et vobis, Mt. R. 25, 9

ofer-mód

Grammar
ofer-mód, pride.
Entry preview:

Add Ofermód witan to feel pride, be proud; altum sapere (Rom. 11, 20), Scint. 8, 29. Dele and see next word

on-wemmend

Entry preview:

Wegas onwemmendra (inmaculatorum, the translator seems to have taken this word to be gen. pl. of inmaculator), Ps. Rdr. 36, 18. (?)

Tína

(n.)
Grammar
Tína, Tíne?, an

the river Tyne

Entry preview:

the river Tyne Be Tínan ðære eá juxta amnem Tinam, Bd. 5, 21; S. 642, 36: Chr. 875; Erl. 76, 35

Linked entry: Tíne

tweó-mann

(n.)
Grammar
tweó-mann, es; m.
Entry preview:

A creature about which it is doubtful whether it be human Homodubii hý syndon hátene, ðæt beóþ twímen, Nar. 35, 3

Linked entry: twí-mann

wyrt-wala

(n.)
Grammar
wyrt-wala, an; m.: -walu, e; f.
Entry preview:

Forð be gráfes wurtwale, iii. 405, 29. On ða eorðburg; ðæt forð be wurtwalan tó mearcwege, vi. 43, 18. Uuirtwalan, wyrtwalan, 93, 33, 34: v. 86, 18. Of ðære leáge be wyrtwalan, iii. 464, 21: v. 148, 14: 298, 16.

ge-met

(adj.)
Entry preview:

L. 2, 6 margin. a line Ne beó ǽnig metegyrd lengre þonne óðer, ac be þæs scriftes gemete ealle gescyfte, and ǽlc gemet on his scriftscíre and æghwylc gewihte beó be his dihte gescyft swíþe rihte, Ll. Th. ii. 314, 5-8.

fore-sceáwung

considerationcontemplationforeseeingforeknowledgeforethoughtforesightprovidencedivine providence

Entry preview:

Ben. I. 91, 13. Forasceáwung, 64, 13. Æfter forasceáwunga juxta considerationem, 37, 5. Foresceáwunge, R. Ben. 32, 11.

Linked entry: fore-gesceáwung

ór

(n.)

beginning, originfront, van

Entry preview:

Th. 61, 33; Gen. 1006. front, van Wæs on óre heard handplega, 198, 22; Exod. 326: Beo. Th. 2087; B. 1041. Heriges on óre, Andr. Kmbl. 2213 ; An. 1108

CUNNAN

(v.)
Grammar
CUNNAN, ic can, con, ðú canst, const, he can, con, pl. cunnon; p. ic, he cúðe, ðú cúðest, pl. cúðon; subj. cunne, pl. cunnen; p. cúðe, pl. cúðen; pp. [on]-cunnen, cúþ; v. a.

to be or become acquainted with, to know noscĕre, scire CAN scire, posse

Entry preview:

Hérian ne cúðon wuldres waldend they knew not how to praise the ruler of glory, Beo. Th. 367; B. 182. Dydon swá hie cúðon they did as they could Cd. 187; Th. 232,11; Dan. 258.

slæc

(adj.)
Grammar
slæc, sleac, slec (v. slæcness); adj.
Entry preview:

Beo. Th. 4381; B. 2187. Ðæt ðæm sleacan preóste ne þince tó mycel geswinc, ðæt hé undó his eágan, Anglia viii. 317, 4. Tó swilcum sleacum cweð se hírédes ealdor: ' Tó hwí stande gé hér ealne dæg ýdele?' Homl.

Linked entry: sleac

ge-ágnian

(v.)

to have as one's own, possess, occupyto getsecure possession of, acquireto adoptto prove one's title tosecure by shewing titleto usurp

Entry preview:

Eádige beóð þá líþan, for ðan þe hí þæt land geágniað (possidebunit Mt. 5, 4), i. 550, 19. Bréðer þe Godes ege his sáule geáhnige cujus animam timor Dei possidet R. Ben. 85, 22.

BRÁD

(adj.)
Grammar
BRÁD, def. se bráda, seó, ðæt bráde ; comp. m.brádra, f.n. brádre,brǽdre; superl. brádost; adj.

BROAD open, large, spacious, copiouslatus, expansus, amplus, spatiosus, copiosus

Entry preview:

Ðú gearwodest befóran me brádne beód thou preparedst a copious table before me, Ps. Th. 22, 6. Ge onsceáwiaþ beágas and brád gold ye will behold bracelets and ample gold, Beo. Th. 6201;B. 3105.

Linked entries: brǽd bréd bréden

leornian

(v.)
Grammar
leornian, p. ode

To learnstudyread

Entry preview:

To learn, study, read Swá swá in ðære béc his lífes geméteþ swá hwylc swá hí rǽdeþ and leornaþ sicut in volumine vitæ ejus quisque legerit inveniet, Bd. 4, 31; S. 611, 7.

Linked entry: leornend

GÉN

(adv.)
Grammar
GÉN, gién; adv.

Again, moreover, besides, at length, yet, hithertoiterum, denuo, adhuc, insuper, denique

Entry preview:

Gién ðé sunu weorðeþ yet there shall be a son to thee, Cd. 100; Th. 132, 19; Gen. 2195.

scild

(n.)
Grammar
scild, sceld, scyld, es; m.
Entry preview:

Síde scyldas, randas regnhearde, Beo. Th. 656; B. 325. fig. a shield, protection: — Scild mín beo ðú refugium meum es tu, Ps. Spl. T. 70, 4. Ðam biþ Dryhten scyld, Exon.

Linked entries: scyld hrung sceld

ge-hnesctun

(v.)
Entry preview:

(I a) figurative :-- Ðǽr wǽron gehnescode hiera breóst . . . beóð hira breóst gehnescod ibi subacta sunt ubera earum . . . ubera subiguntur Past. 403, 34-405, 2. to alleviate, relieve pain Oft hearda wunda beóð mid líðum beðengum gehnescode and gehǽlede

hungor-biten

(adj.)
Grammar
hungor-biten, adj.
Entry preview:

Hunger-bitten, suffering from hunger Ac ðes folces ðe be Hungire fór fela þúsenda ðǽr and be wæge earmlíce forfóran and fela hreówlíce and hungerbitene ongeán winter hám tugon but of the people that went by Hungary many thousands perished miserably there

for-genge

(adj.)
Grammar
for-genge, adj.
Entry preview:

this arrangement be impracticable, Cht.

Linked entry: genge