á-lúcan
Entry preview:
Hé wæs álocen ( evulsus est ) of ðǽre wununge his líchoman, 326, 14. Se wyrtruma of his heortan biþ álocen and onweg ánumen, Bl. H. 55, 9. Add
Linked entry: lúcan
cempa
Entry preview:
Sé wæs cáseres cæmpa under Paulino on Rauenna, Shrn. 76, 2. Cempan agonitheta, An. Ox. 1334. Caempan, cempan gladiatores, Txts. 66, 481. Cempan manipulares, Wrt. Voc. ii. 86, 38: 56, 76: tirones, 88, 63.
cwilman
Entry preview:
His híréd wæs gestanden mid cwylmendre ádle and wǽron deáda ǽgðer ge his þeówas ge þeówena, Hml. S. 30, 142. Cwylmed on róde crucified, Dóm. L. 54. Bið cwelmed mortificabitur, Kent. Gl. 698. <b>II a.
Linked entry: cwelman
eáþe-lic
Entry preview:
Seó ealde ǽ wæs eáðelicre þonne Crístes gesetnys sý, Hml. Th. i. 358, 28. inconsiderable, slight. of living things, weak, tender Swilce hé tótǽre sum eáðelic ticcen, Jud. 14, 6.
Linked entry: íþe-lic
eáþ-médu
Entry preview:
Hé on eáðmédum bád on beorge, wæs him botles neód, Gú. 299. <b>I a.
eglan
Entry preview:
Him (Cain) eglde ðæt hé (Abel) wæs betra ðonne hé meliorem se esse doluit, Past. 235, 8. Gif ðám gífran ungemetlicu sprǽc ne eglde nisi gulae deditos immoderata loquacitas raperet, 309, 3.
ge-hwider
Entry preview:
148. where influence is exerted Hí mid þý frymme þreátiað gehwider ymbsittenda óþra beóda (cf. hí þreátiaþ eall moncynn, Bt. 37, l ; F. 186, 6), Met. 25, 13. of position, on all sides, in every direction Seó bóc fram monigum oft gehwider ymb áwriten wæs
ge-liger
Entry preview:
Sameramis . . . mid ungemetlicre wrǽnnesse manigfeald geligre fremmende wæs. . . æt néhstan hyre ágene sunu hió genam hyre tó geligere . . . hió gesette . . . þæt nán forbyrd nǽre æt geligere betwuh nánre sibbe haec, libidine ardens, . . . inter incessabilia
geóc
Entry preview:
Gearo wæs sé him geóce gefremede . . heora feorh generede metodes weard, Dan. 233. <b>I a.</b> the divine help asked in prayer :-- Ic ðé georne gebide géce and miltse, Txts. 174, 1.
ge-teórian
Entry preview:
Mé genihtsumiað þás tintrega, for þon ic eom geteórod . . . þú wást þá menniscan týddernysse, Bl. H. 243, 27. of mental weariness Nis hit nán wundor ðeáh þú getiórie (-týrige, v. l.) verendum est, ne deviis fatigatus . . .
ge-wenian
Entry preview:
</b> to tram to do something :-- Martinus wæs gewenod tó wǽpnum fram cildháde, Hml. S. 31, 16. Ylpas getemode and tó wíge gewenode mid wundorlicum cræfte, 25, 559. <b>I b.
hen
Entry preview:
Cóm se fox, swá his gewuna wæs, and gelæhte áne henne (hæn, v. l.), Gr. D. 69, 22-70, 2. Mettas þe gód blód wyrceað, swá swá sint wilda henna, Lch. ii. 244, 25.
hú-lic
Entry preview:
Hé giémde hwæt hé hæfde monna gerímes, and ne nóm náne ware húlice hié wǽron, Ors. 5, 4; S. 224, 22. used substantively Ðá ðe geségon húlic (hwelce, R.) geworden wére, Mk. L. 5, 16. Hé ædeáude húlco ( qualia ) wéro ðrouendo hreáferas, Lk. p. 9, 3.
man
Entry preview:
Seó hróf wæs ꝥ man mid his handa gerǽcean mihte, Bl. H. 207, 22. Wudewanhád is ꝥ man wunige on clǽnnvsse æfter his gemacan, ægðer ge weras ge wíf, Hml. A. 20, 153. Þæt man drince swá swá him ne derede, Ælfc. T. Grn. 21, 36 : Past. 189, 9.
reccan
Entry preview:
Ꝥ gewrit . . . him geornlíce wæs reht on his ágen gereorde haec epistula . . . diligenter . . . in linguam eius propriam interpretata, Bd. 5, 21; Sch. 678, 26
swín
Entry preview:
Wærláf hátte Wærstánes fæder wæs riht ǽht tó Hǽðfelda, heóld ðá grǽgan swýn, vi. 212, 15. v. eofor-, fédels-swín. Add
of-sleán
to kill or wound by a blow, to kill, slay ⬩ to slay
Entry preview:
Eall his weorod ofslegen wæs, Bd. I, 34; S. 499, 33. Wurdon begen ofslægene ða aldormen. Chr. 800; Erl. 60, 8. Fela þúsenda ofslægenra, 871 ; Erl. 74, 24
Linked entry: of-gesleán
tó-drǽfan
To drive asunder, ⬩ drive in different directions, ⬩ drive away, ⬩ expel, ⬩ dispel, ⬩ scatter, ⬩ disperse
Entry preview:
Heora heriges wæs mycel ofslægen and eall tódrǽfed cunctus eorum caesus sive dispersus exercitus, Bd. 3, 18; S. 546, 36. Byþ seó heord tódræfed dispargentur oves gregis, Mt. Kmbl. 26, 31. Beón ða scép tódrǽfede, Mk. Skt. 14, 27.
Linked entry: tó-drífan
á-weccan
to wake (trans.) from sleep ⬩ raise from the dead ⬩ to arouse a person from quiescence ⬩ to excite to feeling or action ⬩ stir up ⬩ to arouse ⬩ excite passion
Entry preview:
Add: to wake (trans.) from sleep, raise from the dead Hwílon láreow mín áwecþ mé stíþlíce mid gyrde, Coll. M. 35, 31. Ic míne frýnd áweahte, Nar. 30, 32. God hine áweahte tó onliésanne ðá gehæftan on helle, Past. 443, 9.
bæc
Entry preview:
Heó wæs cumende æfter Drihtenes bæce (post tergum Domini), Bd. 1, 27; Sch. 82, 2. On úrum bæcum, R. Ben. 27, 17. In scyldrum ł bæccum in humeros, Mt. L. 23, 4. ¶ add to Ll.