ge-mǽnan
to MEAN, to signify ⬩ sibi velle, significare ⬩ to communicate, announce, pronounce, utter ⬩ communicare, pronuntiare ⬩ to MOAN, to groan ⬩ ingemiscere, plangere ⬩ to consider ⬩ colloqui, considerare ⬩ to make common, contaminate, defile, violate ⬩ communicare, coinquinare, violare ⬩ communicare alicui ⬩ to make known ⬩ dicere, monstrare, judicare
Entry preview:
to MEAN, to signify; sibi velle, significare Hwæt gemǽnaþ ðás lamb quid sibi volunt agnæ istæ? Gen. 21, 29. Ic wéne ðæt ðú nyte hwæt ðis gemǽne I expect that thou wilt not know what this means, Btwk. Scrd. 18, 26. Hwæt gemǽnaþ ða ðreó útfaru? Ðæt getácnaþ
wirp
A change for the better ⬩ recovery ⬩ improvement
Entry preview:
A change for the better, recovery from sickness, improvement in circumstances Hé tilaþ ðæs gewundedan werpe ðe hé bewitan sceal vulnerati sui, cui medicamentum adhibet, vitam servat Past. 62; Swt. 457, 16. Lege on lǽcedómas ða ðe út teón ða yfelan wǽtan
be-rǽdan
to dispossess ⬩ betray
Entry preview:
Add:: Grammar be-rǽdan, pp. -rǽden (and-rǽd). to dispossess, deprive of power, betray, with acc. of person Twégen his búrþéna woldon berǽdan swíðe unrihtlíce heora cynehláford duo eunuchi volue*-*runt insurgere in regem, Hml. A. 95, III. Acitofel wolde
wecgan
To wag (trans.), ⬩ move, shake
Entry preview:
To wag (trans.), move, shake Hwílum mec wonfeax wale wegeþ and þýð, Exon. Th. 393, 31; Rä. 13, 8: 403, 10; Rä. 22, 5. Hí wecgaþ heora heáfdu moverunt caput, Ps. Th. 21, 6. Wecggeaþ, 43, 16. Hwalas and hefonfuglas lyftlácende, ða ðe lago*-*streámas wecgaþ
heorþ-pening
A tax of a penny to be paid by every house [e.g. Peter's pence]
Entry preview:
A tax of a penny to be paid by every house [e.g. Peter's pence] Be ðon heorþpeninge. Sý ǽlc heorþpenig ágífen be Petres mæsse dæge: and seðe hine tó ðam ándagan gelǽst næbbe, lǽde hine tó Róme, and ðǽr tó eácan xxx pænega and bringe ðonne swutelunge
múþa
the mouth of a river ⬩ an opening ⬩ door
Entry preview:
the mouth of a river Ðǽr ligeþ se múþa út on ðone gársecg ðære ié ðe mon háteþ Gandis ( ostia fluminis Gangis ) . . . Be súþan ðæm múþan is se port Caligardamana . . . be norþan ðæm Gandes múþan is se port Samera. Be norþan ðæm porte is se múþa ðære
scyfe
Entry preview:
of rapid motion caused by a push (metaph.), precipitation, v. scúfan Word scyfes verba praecipitationis, Ps. Lamb. 51, 6. Hié weorðaþ oft áscrencte on ðæm scyfe ðære styringe hira módes ðæt hí hira selfra ne ágon ðý máre geweald ðe óðerra monna motionis
Linked entries: scife niþer-scyfe scefe
stíþ-líc
Entry preview:
firm, strong Stíðlíc stántorr ( the tower of Babel ), Cd. Th. 102, 14 ; Gen. 1700. of immaterial things, weather, conflict, discipline, penance, hard, severe Stíðlíc hreóhnys a severe storm, Homl. Th. ii. 18, 5. Wæs ðæra deófla gefeoht swíðe stíðlíc
sútere
Entry preview:
A shoemaker, souter (Scotch) Sútere sutor, Wrt. Voc. i. 74, 11. Sum sútere siwode ðæs hálgan weres sceós. . . Anianus wæs geháten se ylca sútere, Homl. Skt. i. 15, 23, 27. Eówer sútere hé is uester sutor est, eówer súteres tól uestri sutoris instrumenta
Linked entry: scóh-wyrhta
here-geatu
- Ll. Th. i. 412, 26,
Entry preview:
Add: Eahta hund eóredmanna ealle mid heregeatwum gegerede, Nar. 4, 13. Twégen englas gesceldode and gesperode and mid heregeatwum (heora geatwum, v. l.; but see Bl. N. 24), Bl. H. 221, 28. Beón þá heregea a (-e.v.l.) swá hit mǽðlic sý, Ll. Th. i. 414
manig-feald
Entry preview:
add: — Eów tíhþ swíþe manigfeald gedwola (multiplex error), Bt. 26, 1 ; F. 90, 8. Eárhringas of mænigfealdan gimcyinne geworhte, Nar. 26, 32. Þæne mænifealdan cræft multiformem machinam, An. Ox. 119. Mislicu wítu and manigfeald earfoþu carcer, lex, ceteraque
weall-stellung
The putting a wall in order, repairing of a wall.
Entry preview:
The putting a wall in order, repairing of a wall. Similar entries v. burh-bót Tó ánes æceres brǽde on wealstillinge (cf. weall-geweorc) and tó ðære wære gebirigeaþ xvi. hída; gif ǽlc híd byþ be ánum men gemannod, ðonne mæg man gesettan ǽlce gyrde mid
Linked entry: stellung
on-munan
to esteem, consider (worthy), think (highly of) ⬩ denoting worth ⬩ alone
Entry preview:
to esteem, consider (worthy), think (highly of). with acc. of person and adj. denoting worth Búton ic openlíce gecýþe ðæt ic God sylfa sý, ne onmun ðú mé nánre áre wyrþne, Blickl. Homl. 181, 36. Ǽlc ðara ðe síe under ðæm gioke hláfordscipes hé sceal
á-wecgan
Entry preview:
Add: I. of physical movement Þæt folc mid rápum ðá anlícnysse bewurpon and mid stengum áwegdon ac hí ne mihton for ðám deófle hí styrian, (tried to overturn it with poles,) Hml. Th. i. 464, 19. Lytel wind mæg ðone cíð áwecgan (á-wecggean -wecggean, v
Linked entry: wecgan
bæftan
behind, ⬩ ⬩ after
Entry preview:
Add: prep. local Hé hine scét bæftan his bæce Hml. S. 18, 336. Bæftan þǽre healle, 36, 97. Oft cymð sé bæftan ús þe ús forestæpð, Hml. Th. ii. 82, 17. marking inferiority Nis heora nán máre þonne óðer, ne nán lǽssa ðonne óðer; ne nán beforan óðrum ne
Linked entry: bæfta
eard
Entry preview:
Add: a land, country, region Óðres eardes landseta colonus, Wrt. Voc. i. 18, 49. Eall gærs and wyrta ealles eardes omnem herbam regionis, Gen. 2, 5. Ne þú ne ætstande on þisum earde nec stes in omni circa regione, 19, 17. Ealne þone eard Asiam, Hml.
an-gin
A beginning ⬩ attempt ⬩ resolve ⬩ purpose ⬩ design ⬩ undertaking ⬩ opportunity ⬩ initium ⬩ principium ⬩ conatus ⬩ inceptum ⬩ cœptum ⬩ occasio
Entry preview:
A beginning, attempt, resolve, purpose, design, undertaking, opportunity; initium, principium, conatus, inceptum, cœptum, occasio Ǽlc angin every beginning, Bt. 5, 3; Fox 12, 18. Ðis synd sára angin initium dolorum hæc, Mk. Bos. 13, 8. Se ána Scyppend
forþ-cuman
To come forth or forward ⬩ proceed ⬩ succeed ⬩ arrive ⬩ procēdĕre ⬩ pervĕnīre ⬩ advĕnīre
Entry preview:
To come forth or forward, proceed, succeed, arrive; procēdĕre, pervĕnīre, advĕnīre Metod héht leóht forþcuman the Creator bade light to come forth, Cd. 6; Th. 8, 11; Gen. 122. Ðonne forþcumaþ fyrenfulra þreát híge onlíc cum exŏrientur peccātōres sicut
mǽg-wlite
Appearance ⬩ form ⬩ species ⬩ species ⬩ forma ⬩ aspectus
Entry preview:
Appearance, form, species; species, forma, aspectus Mégwlit aspectus, Mt. Kmbl. Lind. 28, 3. Mǽgwlit (mégwlitt, Rush) onsióne his species vultus ejus, Lk. Skt. Lind. 9, 29. Tó mǽgwlite andgytes ad formam sensus, Bd. 5, 24; S. 647, 34. Ðæt ðú meahte mínum
Linked entry: scír
ge-scý
A pair of shoes ⬩ calceamentum, tegmentum pedis, caliga
Entry preview:
A pair of shoes; calceamentum, tegmentum pedis, caliga Gif he [man] ðonne cwiþ 'Nelle ic híg habban to wífe,' gá ðæt wíf to him and nyme his gescý of his fótum beforan ðám ealdrum and spǽte on his nebb and nemne hine ǽlc man on Israéla folce ' unsceóda