bet
Entry preview:
Th. i. 384, 15. þæt þú þe bet mæge áredian tó rodorum, Met. 23, 9. Mon ǽlcne ceáp mehte be twiefealdan bet geceápian þonne mon ǽr mehte, Ors. 5, 13; S. 248, 2
for-teón
Entry preview:
Þeáh sió swǽrnes ðæs líchoman mid þám gedwolmiste ꝥ mód fortió ꝥ hit ne mæge beorhte scínan, Bt. 35, 1; F. 156, 1. to draw away, lead astray; seducere Tó þám ríce þonan ús ǽr þurh synlust se swearta gǽst forteáh, Cri. 270
hǽþen-dóm
Entry preview:
Hú hé of hǽþendóme mæge tó crístendóme ðurh rihtne geleáfan and ðurh fulluht cuman, Wlfst. 32, 10. Ǽnne crístendóm ánrǽdlíce healdan and ǽlcne hǽðendóm georne forbúgan, Ll. Th. i. 314, 9. Ǽlcne hǽðendóm oferhogian, 350, 12.
Linked entry: hǽþen-nes
on-cirran
Entry preview:
D. i. 235, 1. add: to turn with the mind Ðá oncierde him seó gehygd tó deófolgylde, Shrn. 92, 14. to change Sume men secgað ꝥ þǽr oncyrre mannes líchama ꝥ hé ne mæge mid his wífe gerestan, Lch. i. 364, 2
spellung
talking ⬩ conversation ⬩ discourse ⬩ narration ⬩ a tale ⬩ conversation ⬩ discourse ⬩ narrative ⬩ (talking and tasting) ⬩ tragoediae
Entry preview:
talking, conversation, discourse, narration Ðý læs on mé mǽge ídel spellung oþþe scondlíc leásung beón gestǽled ne aut fabulae aut turpi mendacio dignus efficiar, Nar. 2, 20.
myrþra
A murderer ⬩ homicide
Entry preview:
Gif hwylc man for his mǽges wræce man ofsleá, dó ( do penance ) hé swá myrþra .vii. geár oððe .x., L. Ecg. P. iv. 68, 18; Th. ii. 230, 19, 21 : Bd. 2, 9; S. 511, 37. Ðú (the soul) wǽre ðǽr in the world ) morþ and myrþra, Wulfst. 241, 9.
afor
Entry preview:
Ox. 2828. severe in its operation, of a remedy Gehwæ-þeres sceal mon nyttian and miscian, ꝥ þone líchoman hǽle and ǽfer mægen hæbbe. Lch. ii. 22, 7. Gif se maga þæs ne féle, lege óþra on-legena on strengran and áferran, 192, 21
á-drúgian
To dry up,
Entry preview:
Ðeáh wé treówu for hrædlíce tó ðǽm weorce dón ne mægen for grénnesse ǽr ðǽm ðe hí ádrúgien tamen non repente in fabrica ponitur lignum, ut prius vitiosa ejus viriditas exsiccetur, Past. 445, 2.
eácan
Entry preview:
Bið seó móddor mægene eácen, 81, 15. Cræfte eácen, 21. Nǽron gé swá eácne módgeþances, Dan. 136. pregnant Eácene feta (coelesti pignore, Ald. 182, 5), Wrt. Voc. ii. 94, 40: 37, 40. Eácenu foeta, i. fecunda, plena, gravida, Wülck. Gl. 238, 8.
ge-lácnian
To heal ⬩ cure ⬩ sānāre ⬩ mĕdēri
Entry preview:
To heal, cure; sānāre, mĕdēri Gif hine mon gelácnian mǽge if he can be healed, L. Alf. pol. 69; Th. i. 98, 8. His sáwle wunda dǽdbétende gelácnian to heal the wounds of his soul by doing penance, Homl. Th. i. 124, 14.
Linked entries: lácnian ge-lécnian
scógan
Entry preview:
His mǽgas hine anscógen óðre fét ðæt mon mǽge siððan hátan his tún ðæs anscódan tún unum ei pedem propinquus discalciet, ejusque habitaculum domum discalceati vocet, Swt. 43, 16. Se biþ mid ryhte óðre fét anscód (on-, Cott.
un-gelygen
Not lying ⬩ true
Entry preview:
Hæbbe hé ðæs portgeréfan gewitnesse oþþe óðera ungeligenra manna ðe man gelýfan mæge, L. Ed. 1; Th. i. 158, 12. Ðú téhtest mé swá ungelygena gewittnesse swá ic nán óðer dón ne mæg búte ic nǽde scall hym gelífan, Shrn. 201, 17
Linked entries: ge-lygen un-geligen un-lygen
ge-háwian
Entry preview:
Þæt ic þé geháwian mæge ut aspiciam te, 11, 18.
ge-seóþan
Entry preview:
Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan, 28, 16. Genim þás ylcan wyrte, seóð on ele, and syððan þú hý gesoden hæbbe tógædere gedón, i. 142, 17. Gesoden wyrtmete fordalium, Wrt. Voc. ii. 38, 56: 150, 2.
ge-cneordlǽcan
Entry preview:
Gr. 154, 5. to study, endeavour earnestly Hycge hé and gecneordlǽce þæt hine mon lufian mæge swíþor þonne ondrǽdan studeat plus amari quam timeri, R. Ben. 121, 11. Gecneordlǽcan exercere i. studere (afféctum erga suorum obsequia principum ), An.
tó-ferian
To carry in different directions ⬩ diffene ⬩ to remove ⬩ get rid of ⬩ to put off ⬩ to digest ⬩ digerere
Entry preview:
exaudimur, nostra nobis facta in oculis proponamus, ut hoc ipsum quod differimur non divinae reputetur justitiae sed culpe nostre, Scint. 35, 10. to digest; digerere Ðæt seó dæges þigen tófered sý . . . and se maga gelýht, ðæt hé ðe eáð his wæccean healdan mǽge
under-niman
to take surreptitiously ⬩ to steal ⬩ to take into the mind ⬩ receive what is said, taught ⬩ to take upon one's self ⬩ to blame ⬩ resent
Entry preview:
R.) hit wel, Kath. 117.] to take upon one's self Gif ðú leornian wille hú ðæt gewurðan mæge, ðonne undernim ðú leorningcnihtes híw, Homl. Th. i. 590, 20. [We þis feht habbeoð undernumen buten Arðures rede, Laym. 26734.
Linked entry: under-fón
á-dwǽscan
to extinguish fire, light ⬩ to put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c. ⬩ to put down, suppress, destroy a person
Entry preview:
Ic beóde ðæt hé ðæne unrihtwísan tó rihte gebíge gyf hé mæge; gyf hé ne mæge, ðonne wille ic ðæt hé hine on earde ádwǽsce, oððe út of earde ádrǽfe, Cht. E. 230, 25. Se preóst is ádwǽsced he was killed by a fall Hml. Th. ii. 164, 8.
bégan
to bow ⬩ bend ⬩ turn ⬩ flectere ⬩ inflectere ⬩ deprimere ⬩ to bow to ⬩ to settle ⬩ inflectere ⬩ insistere
Entry preview:
to bow, bend, turn; flectere inflectere, deprimere Ðeáh ðú teó hwelcne bóh of dúne to ðære eorþan, swelce ðú bégan mǽge though thou pull any bough down to the earth, such as thou mayest bend Bt. 25; Fox 88, 23.
siwen-íge
Entry preview:
MSS. ) se ðe his andgit biþ tó ðon beorhte scínende ðæt hé mæge ongietan sóðfæstnesse, gif hit ðonne áþístriaþ ða flǽsclícan weorc. On ðæs siwen-ígean (-iggean, Cott. MSS. ) eágum beóþ ða æpplas hále . . . Se biþ eallinga siweníge (-igge, Cott.