Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hwanne

(adv.)
Grammar
hwanne, hwænne, hwonne; adv.

When

Entry preview:

Ðá wæs ðæt hé sorgiende bád hwonne seó ádl tó him cóme qui cum sollicitus horam accessionis exspectaret, Bd. 3, 12; S. 537, 6. Hit biþ long hwonne se hláford cume moram facit Dominus meus venire, Past. 17, 8; Swt. 121, 12.

Linked entries: hwænne hwonne

mán

(n.)
Grammar
mán, es; n.

A bad, shameful actiona crimecrimeguiltwickedness

Entry preview:

Mid manegum máne with many a crime (cf. eác ðam wæs unrím óðres mánes, Met. 1, 44), Bt. Fox 1, 10. Gé mid máne men ongunnon irruitis in homines, Ps. Th. 61, 3 : Cd. 16; Th. 19, 30; Gen. 299. For þý máne ( the murder of Abel ), Beo. Th. 220; B. 110.

Linked entry: mán-áþ

milts

(n.)
Grammar
milts, milds, e; f.

mildnesskindnessfavourmercymeeknesshumilityjoy

Entry preview:

Ús wæs á syððan Merewioingas milts ungyfeþe, Beo. Th. 5835; B. 2919. Þolige hé clǽnes legeres and Godes mildse, L. N. P. L. 62; Th. ii. 300, 19, Ðú mid mildse mínre férest thou shalt depart with my favour, Andr. Kmbl. 3344; An. 1676.

Linked entry: milds

tíderness

(n.)
Grammar
tíderness, e; f.
Entry preview:

Ðú wást, Drihten, ða menniscan tyddernysse, Blickl. Homl. 243, 30. the weakness of ill-health, infirmity Gif hwylc mæssepreóst untruman men sprǽce forwyrne, and hé ðonne on ðære tyddernesse ( infirmitate ) swelte, L. Ecg. P. i. 2; Th. ii. 172, 28.

þyrel

(n.)
Grammar
þyrel, (from þyrhel, v. þurh), þyrl, es; n.

A hole made through anythingan apertureorifice

Entry preview:

Is on ðam wáge ðyrl geworht est foramen in pariete, Bd. 4, 3; S. 570, 17. Gif án þyrl ( foramen ) open byð forlǽten, ðanon fram feóndum beó inn ágan, Scint. 140, 6. Ðæt wǽre ðyrel on middum ðæm hweóle, Shrn. 81, 13.

Linked entries: þirel þyrl

un-lǽd

(adj.)
Grammar
un-lǽd, -lǽde; adj.

poormiserableunhappyunfortunatepoormiserablewretched

Entry preview:

Iudas, se ðe hine tó deáþe belǽwed hæfde, Wanl. Catal. 134, col. 1. Swá heó ðæs unlǽdan ( Holofernes ) eáþost mihte wel gewealdan, Judth. Thw. 23, 3; Jud. 102. Ða þrowunga ðe hé ádreág æt ðæm unlǽdan folce Iudéa, Blickl. Homl. 97, 16.

Linked entries: -lǽde lǽd

á-gán

Entry preview:

Þá hé út ágán wæs cum ille abiisset , Gen. 27, 5. Þá hí út ágáne wǽron cum essent in agro, 4, 8: cum fuissent egressi , Num. 12, 4: Mt. 9, 32.

Linked entry: á-gangan

ge-innian

(v.)
Entry preview:

Ðæt is ðæt hé hæfð geinnod ðæt ǽr geútod wæs, iv. 274, 21. to restore a person to a position On Wódnesdæg bisceopas ásceádað . . . út of cyrican . . . ðá ðe . . . hý sylfe forgyltan; and eft on Ðunresdæg . . . hý geinniað intó cyrican þá þe . . . heora

ge-endebyrdan

Grammar
ge-endebyrdan, ge-endebyrdian.
Entry preview:

Drihten wæs ǽr eallum worldum geteód and geendebyrd, Bl. H. 31, 22. Þurh þæs geendebyrdan prófostes misfadunge per ordinationem prepositi, R. Ben. 124, 4. with object a thing Ús nǽfre swylc ege ne wearþ ǽr tó helle geendebyrded. Bl.

settan

Entry preview:

Þá hé bebyrged wæs hié settan him hyrdas tó, Bl. H. 177, 26. Add Hí úre béc setton swá swá hí geleornodon æt heora láreówe Críste, Hml.

æppel

(n.)
Grammar
æppel, nom. ac. pl. æp(p)la, ap(p)la, æpplas (apples of eye); gen. pl. appla, æpplena; m.: appla (-u, v. finger-æppel), æppel (? æppel mala, Wrt. Voc. ii. 54, 40); n.

an apple (in a special and in a general sense as in oak-apple)an apple-shaped objectan eye-ball

Entry preview:

Se óðer æppel wæs geémtigod, and se óðer hangode gehál æt his hleóre, Hml. S. 21, 280. Beóð ðá æplas hále . . . sió scearpnes ðæs æples (æpples, Hatt. MS.) . . . Ðurh ðone æpl ðæs eágean, Past. 68, 2, 4, 17.

fyrmest

(adv.)
Grammar
fyrmest, adv.
Entry preview:

Add: of position Wæs feorhbealu fǽgum, sé þe fyrmest læg, B. 2077.

smiþ

(n.)
Grammar
smiþ, es; m.

A smith, a worker in metals or in wood faber faber, cudo

Entry preview:

Wæs sum bróðor syndrilíce on smiþcræfte well gelǽred; þeówode hé swýðe druncennesse and monigum óðrum unálýfednessum ðæs sleacran lífes, and hé má gewunode on his smiþþan dæges and nihtes sittan and licgean, ðonne hé wolde on cyricean singan and gebiddan

Linked entry: helle-smiþ

ge-tæl

(n.)
Grammar
ge-tæl, -tel, -teal, es; pl. nom. acc. -talu; n.

a numberseriesreckoningcomputationnumerusseriescomputuscomputatioa companyracetribecenturiatribusa book of reckoninga registercataloguelaterculumcatalogus= κατάλoγos

Entry preview:

a number, series, reckoning, computation; numerus, series, computus, computatio Ðæra etendra getæl wæs fíf þúsenda wera manducantium fuit numerus quinque millia virorum, Mt. Bos. 14, 21.

Linked entries: ge-tel ge-teal ge-tel

ge-þolian

(v.)
Grammar
ge-þolian, to -þolianne, -þolienne, -þoligenne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed [þolienne to bear, suffer] .

to bearsufferenduresustainsufferrepătisustĭnēreto have patienceendurewaitremainperdūrāremănērewith the gen. To suffer loss offorfeitlosecărēre

Entry preview:

Kmbl, 213; An. 107. to have patience, endure, wait, remain; perdūrāre, mănēre Ðú scealt geþolian sume hwíle thou must bear [with me] for some time, Bt. 39, 4; Fox 218, 8. Gif he inne geþolian wille if he will remain within, L.

wénan

(v.)
Grammar
wénan, p. de.

to weensupposethinkimagineopinebelieveto hopeexpectlook for

Entry preview:

Ðá fór hé (Saul) forð bí ðæm scræfe ðæt hé (David) oninnan wæs, and hé his ðǽr nó ne wénde Past. 28; Swt. 197, 14. Hé ðæs mǽldæges ne wénde Cd. Th. 141, 4; Gen. 2340. Far ðǽr ðú freónda wéne Exon. Th. 119, 29; Gú. 262.

Linked entries: for-wénan wǽnan

sleán

(v.)
Grammar
sleán, p. slóh, slóg, slógh, pl. slógon; pp. slagen, slægen, slegen. <b>A.</b> trans. I.
Entry preview:

Wæs Fin slægen, Beo. Th. 2309; B. 1152. Sacerdas wǽron slægene, Bd. 1, 15; S. 484, 1.

Linked entries: a-sleán feoh slege

clǽnsian

(v.)
Grammar
clǽnsian, clénsian, to clǽnsianne; clǽnsiende; ode, ade; od, ad [clǽne clean, pure]

To CLEANSE, purify, chasten, clear oneselfmundare, purgare, castigare, se liberare

Entry preview:

Sió wamb biþ to clǽnsianne the stomach is to be cleansed, L. M. 2, 46; Lchdm. ii. 260, 12. Clǽnsie man ða þeóde let a man cleanse the people, L. E. G. 11; Th. i. 174, 2.

CÝÐAN

(v.)
Grammar
CÝÐAN, p. ic, he cýðde, cýdde, ðú cýðdest, cýddest; pp. cýðed .

to make known, tell, relate, proclaim, announcenuntiare, annuntiare, narrare, referre, effari, prædicare to declare, reveal, manifest, shew, perform, confess, confirm, testify, prove notum facere, revelare, manifestare, ostendere, perhibere, confiteri, testari, probare

Entry preview:

Eallra heora dóme wæs cýðed [MS. kyþed] omnium judicio probatum est, Bd. 5, 19; S. 640, 13

Linked entry: ge-cýðan

ETAN

(v.)
Grammar
ETAN, to etanne; part. etende; ic ete, ðú etest, etst, itst, ytst, ætst, he, heó, hit, yt, ytt, et, ett, eteþ, ieteþ, iteþ, yteþ, pl. etaþ; p. ic, he æt, ðú ǽte, pl. ǽton; subj. indef. ic ete, æte, pl. eten; p. ǽte, pl. ǽten; pp. eten; v.a.

EAT, consume, devourĕdĕre, cŏmĕdĕre, mandūcāre, vescĕre

Entry preview:

Ðæt treów wæs gód to etanne quod bŏnum esset lignum vescendum. Gen. 3, 6. Etende eating, Ps. Th. 105, 17. Ic ete ĕdo, ðú etst [ytst MS. D.] es, he et [ett MS. C; ytt D.] est; we etaþ ĕdĭmus, gé etaþ ĕdiĭtis, hí etaþ ĕdunt, Ælfc.