stalu
Entry preview:
<b>I a.</b> a particular instance of theft :-- Gyf ðú ǽnig ðing ðisse stale wite oððe gewita wǽre, Ll. Lbmn. 415, 24. Se ðridda leahtor is gítsung . . . Of ðisum leahtre beóð ácennede . . . stala, Hml. Th. ii. 220, 11
tó-flówan
Entry preview:
Þá hraþe áblan se ele ꝥ hé ná tófleów geond þone flór swá hé ǽr dyde in pavimentum oleum defluere cessavit, Gr. D. 160, 16. <b>II d.</b> add :-- Leáf his ne tófléuwð folium eius non defluet, Ps. L. 1, 3.
sceacel
a shackle ⬩ plectrum
Entry preview:
Voc. i. 16, 44. the word also glosses plectrum Scecele oððe slegele scecen wé plectra plumemus, ii. 66, 78-80. Sceacelas plectra, 89,10 . schakkyl numella. Ancren schulen ine so wide scheakeles pleien ine hevuene . . .
ælan
to kindle light, fire ⬩ to burn up ⬩ to burn, expose to fire what is not consumed
Entry preview:
Ph. 222: 526: Cri. 813 (in Dict.). to burn, expose to fire what is not consumed Se deópa seáð giémeð gǽsta, ǽleð hý mid ðý ealdan líge, Cri. 1547
fót-mǽl
foot-mark ⬩ foot ⬩ a foot
Entry preview:
v. mǽl; II ) Of ðám hamme tó fótmǽle; of fótmǽle éstrihtes on wulfputt, C.D. iii. 449, 30
Fríge-niht
The night between Thursday and Friday
Entry preview:
Th. ii. 190, 19. Hé wæs sume Frígeniht in ciricean. Þá on þá þriddan tíde ðǽre nihte . . . Shrn. 113, 4. Ne mæssenihtum ne Frígenihtum, Wlfst. 305, 24
Linked entry: Fríge-ǽfen
wilddeór-líc
Wild beast-like ⬩ brutish ⬩ brutal ⬩ bestial
Entry preview:
Voc. ii. 34, 10. Hié be sumum dǽle wildiór-líce ( bestiales ) bióð, Past. 17 ; Swt. 108, 23
befer
Entry preview:
Voc. ii. 35, 33: castor, 129, 34. Befor, i. 66, 3. Beofer fiber, 78, 16. On beueres bróces heáfod, C. D. v. 48, 8. The word occurs in local names, v. C. D. vi. 257, col. 2
teter
Entry preview:
Voc. ii. 10, 61: 125, 13: briensis, i. 288, 5. Teter, tetr inpetigo, Txts. 69, 1047: petigo, 85, 1550. Teter, Wrt. Voc. ii. 68, 3. Spryng vel tetr papula vel pustula, Txts. 88, 791.
ele
Entry preview:
Wé tó dæg sceolan dǽlan úrne ele on þreó wísan gehálgodne . . . hálig ele, óþer is crisma, and seóccra manna ele: and gé sceolan habban þreó ampullan gearuwe tó þam þrým elum, Ll. Th. ii. 390, 2-7. Grénes eles, Lch. ii. 180, 11.
seóþan
Entry preview:
to seethe, boil, cook in a liquid Ic seóþe coquo, Ælfc. Gr. 28, 5; Zup. 175, 16. Gif ðú seóþest rúdan on ele, Lchdm. ii. 206, 23. Gif mon sýþ gárleác on henne broþe, Lchdm. ii. 276, 15. Seóþ on wætere tó þriddan dǽle, i. 72, 2.
Linked entry: for-seóþan
ge-efenlǽcan
Entry preview:
Th. i. 44, i. absolute Nelle þú geeuenlǽcan mid þám áwyrgendum noli emulari in malignantibus, Ps. L. 36, 1. Earfoþe tó geefenlǽcenne, R.
boh
sprig
Entry preview:
Voc. ii. 132, 12. Hyre (leechwort) stela byð mid geþúfum bógum, Lch. i. 248, 18. ꝥ óðer cyn (of southernwood) is greáton bógum and swýþe smælon leáfon, 250, 19. Wæs Aarones gyrd gemétt grówende mid bógum, Hml. Th. ii. 8, 15.
scrýdan
Entry preview:
Linen reáf scrédan sume seócnysse ge' ácnaþ ( in a dream) to put on a linen garment betokens some sickness, Lchdm. iii. 206. 30. to rig a ship (?
rýman
to make roomy, extend, spread, enlarge,amplify ⬩ to clear a way ⬩ yield, give place
Entry preview:
Th. i. 534, 17
Linked entry: rúmaþ
þearfan
Entry preview:
B. i. 155, 5. Hé fédde þearfende, Homl. Skt. ii. 31, 53. Ða þearfendan Drihten gehýreþ, Ps. Th. 68, 34.(b) a miserable person :-- Biþ ðæt þridde þearfendum (the wicked ) sorg, Exon. Th. 79, 4; Cri. 1285
Linked entries: þearfende ge-þearfan be-þearfende be-þearfaþ
sceádan
to separate, divide, make a line of separation between ⬩ to distinguish, decide ⬩ to scatter, shed ⬩ to separate, divide, part ⬩ to be distinguished, to differ ⬩ to scatter, shed
Entry preview:
Th. 3882; B. 1939. to scatter, shed Nim beolonan sǽd sceád on gléda take seed of henbane, scatter it on gledes. Lchdm. ii 38, 1: 52, 2. Sceád (scád,MS. B.), i. 82, 7. Gníd tógædere and scád on, ii. 134, 3 . Ðæt mela biþ gód on tó sceádenne, 94, 3.
Linked entries: be-sceadan sceáde-sealf scédan
gearwian
To make ready ⬩ prepare ⬩ procure ⬩ supply ⬩ put on ⬩ clothe ⬩ părāre ⬩ præpărāre ⬩ præstāre ⬩ induĕre ⬩ vestīre
Entry preview:
Sumum wundorgiefe þurh goldsmiþe gearwad weorþeþ to one a wondrous skill in goldsmith's art is provided, Exon. 88 a; Th. 331, 25; Vy. 73.
Linked entries: a-gearwian gierian gierwan girian girwan ge-gearwian gerwan gyrian gyrwan
HÝDAN
To HIDE ⬩ conceal
Entry preview:
Hí on holum hýdaþ hí in cubilibus suis se collocabunt, Ps. Th. 103, 21. Fleóþ ðonne tó muntum and hié hýdaþ for ðara engla onsýne, Blickl. Homl. 93, 26: Past. 15, 1; Swt. 89, 15. Ic on mínre heortan hýdde in corde meo abscondi, Ps. Th. 118, 11: Bt.
ge-býsgian
To occupy ⬩ busy ⬩ afflict ⬩ trouble ⬩ vex ⬩ oppress ⬩ overcome ⬩ agitate ⬩ weaken ⬩ destroy ⬩ occupare ⬩ affligere ⬩ turbare ⬩ vexare ⬩ opprimere ⬩ corripere ⬩ conficere
Entry preview:
Th. i. 524, 14. Ic eom lég býsig, fýre gebýsgad I am a busy flame, with fire occupied, Exon. 108 a; Th. 412, 21; Rá. 31, 3. Móde gebýsgad in mind afflicted, Exon. 87 b; Th. 328, 20; Vy. 20 : 47 b; Th. 162, 34; Gú. 985.
Linked entries: ge-biesgian ge-bisgian ge-býsigan