Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

</b> ( intransitive or absolute) Add Þá slóh hé ǽnes on ꝥ wæter . . . þá slóh hé eft on ðone streám mid his láreówes sciccelse percussit semel . . . percussit fluvium magistri pallio, Gr. D. 19, 18-26.

wyn-sum

(adj.)
Grammar
wyn-sum, adj.

winsomeagreeablepleasantpleasantjoyous

Entry preview:

Wæter wynsumu dulces aquae, Exon. Th. 202, 5; Ph. 65. Ðeós wyrt byþ cenned on wynsumon stówum (παραδείσoις), Lchdm, i. 280, 13: 290, 6. Wyrta wynsume, Exon. Th. 211, 7; Ph. 194.

twig

(n.)
Grammar
twig, twí, es; n.
Entry preview:

Sume twigu hé lehte mid wætere, Past. 40; Swt. 293, 7. Hí námon palmtrýwa twigu ( ramos palmarum ), Jn. Skt. 12, 13. Genim wiþowindan twigu, Lchdm. ii. 34, 17. Sume seóþaþ ðære reádan netlan twigu, 218, 6. Twigo settende propagines pastinans, Wrt.

Linked entries: twí twigu

be-tweonum

(prep.)
Grammar
be-tweonum, be-tweonan, be-twinum, be-twinan, be-twynan, bi-tweon, bi-tweonum; prep.
Entry preview:

Ðú hí betweonum wætera weallas lǽddest thou ledest them between waterwalls, Ps. Th. 105, 9.

wendan

(v.)
Grammar
wendan, p. de
Entry preview:

Ic wende mec on wæteres hricg, Salm. Kmbl. 37; Sal. 19. Wendeþ hé hine under wolcnum, wígsteall séceþ, 207; Sal. 103. Ða innoþas hí wendaþ mid heora hefignesse, and on ða sídan feallaþ ðe hé on licgeaþ, Lchdm. ii. 258, 11.

Linked entries: a-wendan be-wendan

DROPA

(n.)
Grammar
DROPA, an; m.

DROPstilla, gutta, stillicĭdium

Entry preview:

Yrnþ dropmǽlum swíðe hluttor wæter, ðæt gecígdon ða ðe on ðære stówe wunodon stillam, ðæt is dropa very pure water runs [there] drop by drop, which those who dwelt in the place called stilla, that is drop, Homl. Th. i. 510, 1.

sund

(n.)
Grammar
sund, es; n.
Entry preview:

Dol biþ se ðe gǽþ on deóp wæter, se ðe sund nafaþ, ne gesegled scip, Salm. Kmbl. 449; Sal. 225. [Heore ( fishes ) sund is awemmed, Laym. 21326.] the act of swimming Hé on holme wæs sundés ðe sǽnra, Beo. Th. 2876; B. 1436.

earfoþe

(adj.)
Grammar
earfoþe, adj.
Entry preview:

Wæter and eorþe sint swíþe earfoþe tó geseónne on fýre, Bt. 33, 4; F. 130, 27: 34, 11; F. 150, 24. Manige óðre þe earfoðe sindon tó áteallene. Chr. 1086; P. 222, 18. Earfeþe, P. 218, 21.

Linked entry: earfeðe

METE

(n.)
Grammar
METE, mæte, es; m.

MEATfood

Entry preview:

Gesoden mæt on wætere elixus cibus, Wrt. Voc. i. 27, 17. Swéte mete dapis, ii. 28, 29. Ðú scealt mid earfoþnyssum ðé metes tilian thou shalt with hardships get thyself food, Homl. i. 18, 15.

weorc

Grammar
weorc, <b>. IV.</b>
Entry preview:

Þá ádúne ástígað on sǽon scipum dónde weorcu (operationes) on wæterum manegum. Ps. Rdr. 106, 23. IV b. add: — Ðsér wæs cyrice geworht and getimbred wundorlices worces. Bd. i. 7 ; Sch. 27, 7.

for-swelgan

(v.)
Grammar
for-swelgan, -sweolgan, he -swelgeþ, -swilgeþ, -swelhþ, pl. -swelgaþ; p. ic, he -swealh, -swealg, ðú -swulge, pl. -swulgon; subj. pres. -swelge, pl. -swelgen; p. -swulge, pl. -swulgen; pp. -swolgen, -swelgen [swelgan to swallow]

To swallow updevourabsorbdevŏrāredegluttīreabsorbēre

Entry preview:

Wǽnunga wæteru forswulgen us forsĭtan ăqua absorbuisset nos, Ps. Lamb. 123, 4. Eall wísdóm heora forswolgen is omnis săpientia eōrum devŏrāta est, 106, 27. Syndon hí æt stáne forswolgene absorpti sunt juxta petram, Ps. Th. 140, 8.

Linked entry: for-sweolgan

liþ

(n.)
Grammar
liþ, es; m. n.

A jointlithlimb

Entry preview:

Ðæt hé dyppe his fingres liþ on wætere that he may dip the tip of his finger in water, Lk. Skt. 16, 24, On ðone liþ ðæra eaxla, L. M. 2, 36; Lchdm. ii. 242, 12. On ðæt liþ, 1, 61; Lchdm. ii. 132, 6. Liþu artus, Wrt. Voc. 64, 77.

Linked entries: leoþu lid

ýþian

(v.)
Grammar
ýþian, ýþgian; p. ode.
Entry preview:

Ðæs flódes wæteru ýðedon ofer eorþan, 7, 6, 18. Burnon ýþgodon (ýðgadun, Surt.) torrentes inundaverunt, Ps. Spl. 77, 23. Éðiende redundans (torrens ), Kent. Gl. 632. Ðæt ýðigende flód, ðe ða synfullan ádylegode, Homl. Th. ii. 60, 4.

Linked entries: ýþan ýþgian

ge-hlýd

Entry preview:

Ðá bróðru þá mid gehlýde wurpon wæter on ꝥ fýr swylce hit tó ádwǽscenne cum jaciendo aquam, et ignem quasi extinguen-do perstreperent Gr. D. 123, 29.

EORÞE

(n.)
Grammar
EORÞE, an; f; eorþ, e; f. I. the

EARTH in opposition to the sea, the ground, soil terra, hŭmus, sŏlum

Entry preview:

EARTH in opposition to the sea, the ground, soil; terra, hŭmus, sŏlum God gecígde ða drignisse eorþan, and ðæra wætera gegaderunga he hét sǽs vŏcāvit Deus ārĭdam terram, congregātiōnesque ăquārum appellāvit măria, Gen. 1, 10.

Linked entries: eord eorþ

Æ

Grammar
Æ, The short or unaccented Anglo-Saxon æ has a sound like ai in main and f
Entry preview:

The short or unaccented æ stands only before a single consonant; as Stæf, hwæl, dæg: a single consonant followed by e in nouns; Stæfes, stæfe, hwæles, dæges, wæter, fæder, æcer: or before st, sc, fn, ft; Gæst, æsc, hræfn, cræft: before pp, bb, tt, cc,

be-windan

(v.)
Grammar
be-windan, bi-windan; p. -wand, -wond, pl. -wundon; pp. -wunden; v. a.
Entry preview:

Ða þreó wæter steápe stánbyrig streámum bewindaþ the three waters surround lofty cities of stone with their streams, Cd. 100; Th. 133, 18; Gen. 2212.

Linked entry: bi-windan

hrínan

(v.)
Grammar
hrínan, p. hrán; pp. hrinen

To touchreachstrike

Entry preview:

Nǽnig wæter him hrínan ne mihte no water might reach him, Beo. Th. 3035; B. 1515: 1981; B. 988: Cd. 69; Th. 84, 11; Gen. 1396. Ðæt hý him mid hondum hrínan mósten, Exon. 38 b; Th. 127, 5; Gú. 381: 73 a; Th. 273, 7; Jul. 512.

sceádan

(v.)
Grammar
sceádan, scádan; p. scéd, sceád (v. tó-sceádan); pp. sceáden.
Entry preview:

Voc. ii. 27, 1: 88, 39. to scatter, shed Ðonne sceádaþ ða wyrmas on ðæt wæter, Lchdm. ii. 38, 4. [He shodeð þe gode fro þe iuele, O. E. Homl. ii. 67, 24. Eiðer of þisse teres schedde þe apostel, i. 157, 33. Þe halwe men schedden teres, 157, 15.

Linked entries: scédan be-sceadan

ge-sleán

Entry preview:

Þicge hé geseáw broþu . . . and geslegen ǽgru and breád gebrocen on hát wæter, 5. to strike and kill, slay Tó acuoellanne ł gesleá ǽnig interficere quemquam, Jn. L. 18, 31. Þ te wére geslægen occidi, Lk. L. R. 22, 7.