á-blinnan
Entry preview:
Ǽfre syngiende and nǽfre áblinnende, Nar. 47, 13. with gen. Se ðe nǽbre ne áblinð ungestæððignesse cui carnis petulantia sine cessatione dominatur Past. 71, 3. Hé nǽfre gódes weorces ne áblon, Bl. H. 227, 6. with an infin.
Linked entry: on-blinnan
ge-rídan
Entry preview:
Hi sǽdon þám kinge ꝥ hé hæfde swýde ágylt wið Críst ꝥ hé ǽfre sceolde niman ǽnig þing of xpes cyre . . . sǽdon þám kinge embe Sandwíc hit wæs him to handa geriden . . .
hádianv
Entry preview:
Ne hádige man ǽfre tó hrædlíce, Ll. Th. i. 416, 15. with acc. of person and order to which Hé gedyde ꝥ hine man hádode tó mæssepreóste eum presbyterum fecit ordinari, Gr. D. 225, 23. Hé lét hig hádian tó bisceopum. Chr. 1053; P. 184, 11.
ofer-stǽlan
to confute, convince, convict
Entry preview:
Ic eom geþafa ðæt ic eom swíðe rihte oferstéled, and ic beó ealne weig micle gefegenra ðonne ðú mé myd þillícum ofærstǽlest, ðonne ic ǽfre wéræ ðonne ic óðerne man oferstǽlde I allow that I am very properly confuted, and I am always much more pleased
ge-cweðan
To say ⬩ speak ⬩ call ⬩ pronounce ⬩ agree ⬩ resolve ⬩ order ⬩ dīcĕre ⬩ lŏqui ⬩ profāri ⬩ pronunciāre ⬩ pangĕre ⬩ stătuĕre
Entry preview:
Hí ǽfre ǽlcne Deniscne cyng útlah of Engla lande gecwǽdon they pronounced every Danish king an outlaw from England for ever, Chr. 1014; Erl. 150, 34.
á-breóþan
Entry preview:
Ðæt se man ábreóðe on ǽlcere neóde náhtlíce ǽfre, Wlfst. 59, 12. God ús gescylde, ðæt wé ne ábreóðon on ðǽre fandunge, Hml. Th. i. 268, 11. Ábroþen degener, ignobilis, An. Ox. 46, 2.
Linked entries: a-broten á-broþenness
for-þencan
Entry preview:
Hé fela word spraec, forþóht ðearle (cf. ormód, Bt. 1; S. 8, 4), ne wénde ǽfre cuman of ðǽm clammum, Met. 1, 82. Hwæt mæg ic, earm, forðóht, máre geðencan?, Hml. S. 23 b, 477.
ge-stillan
To rest ⬩ cease ⬩ be still ⬩ quiet ⬩ mute ⬩ quiescĕre ⬩ sĕdāri ⬩ sĭlēre ⬩ obmutescĕre ⬩ rētĭcēre ⬩ To restrain ⬩ still ⬩ stop ⬩ stay ⬩ calm ⬩ keep in ⬩ compescĕre ⬩ cŏhĭbēre ⬩ sĕdāre ⬩ mītĭgāre ⬩ rĕtĭnēre
Entry preview:
To rest, cease, be still, quiet, mute; quiescĕre, sĕdāri, sĭlēre, obmutescĕre, rētĭcēre Hí ne móten ǽfre gestillan they may not ever be still, Bt. Met. Fox 11, 51; Met. 11, 26.
Linked entries: ge-stellan ge-styllan ge-styllan ge-styltan
ge-frignan
Entry preview:
. :-- Se sélesta þára þé wé ǽfre gefrúnen ácennedne, Gú. 1334. Þára þinga þe hér þeóda cynn gefrugnen æt fruman geworden under wolcnum, Cri. 225
furþor
Entry preview:
Hwá mæg ǽfre óðrum furðor freóndscipe gecýðan, þonne hé his ágen feorh gesylle and ðurh ðæt his freónd wið deáð áhredde ( majorem hac dilectionem nemo habet ut animam suam quis ponat pro amicis suis, Jn. 15, 13), Wlfst. 111, 4.
gild
Entry preview:
Voc. ii. 90, 7. a divinity, heathen deity Behátað þæt gé wyllað þám deófolgyldum wiðsacan, and þone sóðan God wurðian. . . . ' Beó Godes grama ofer ús, gif wé ǽfre tó hǽðenum gylde búgað, ' Hml. Th. ii. 488, 7. Gield numina Wrt.
á-wendan
To turn. ⬩ to give a certain direction to ⬩ to return ⬩ to reduce ⬩ bring into subjection ⬩ to turn aside, ⬩ to remove ⬩ divert ⬩ to avert ⬩ to pervert ⬩ to change ⬩ to turn into something else ⬩ transform ⬩ to translate ⬩ reproduce something with other material ⬩ to exchange ⬩ To turn ⬩ take a certain direction
Entry preview:
Ǽfre on ǽfen byð his (the moon's) ylde áwend, Angl. viii. 309, 17. Áwende móde mutata mente, Past. 39, 22.
Linked entry: on-wendan
seld-
Entry preview:
Ic ǽfre ne geseah syllícran cræft. Andr. Kmbl. 1000 ; An. 500 : Rood Kmbl. 8 ; Kr. 4
glædnes
Entry preview:
Cf. glædlíce; Gode man sceal dón mid glædnysse ǽfre þá betstan behát, Hml. A. 35, 272. Þá Godes þegnas mid glædnysse efston, ástræhton heora swuran tó slæge for Críste, Hml.
út-lah
Outlawed ⬩ an outlaw ⬩ calling for outlawry
Entry preview:
S. 30; Th. i. 394, 24. of a person in respect to a country not his own Hí ǽfre ǽlcne Deniscne cyng útlah of Englalande gecwǽdon, Chr. 1014; Erl. 150, 33.
spryttan
To sprout ⬩ spring ⬩ germinate ⬩ To put forth a shoot ⬩ bring forth fruit ⬩ to incite
Entry preview:
Ðæt hé ðisne freóls ǽfre gefyrðrian wolde, and his bearn tó ðam ylcan sprittan wolde, Chart. Th. 116, 22
Linked entries: tó-sprytting sprýtan
ge-féran
To go ⬩ travel ⬩ go on ⬩ behave ⬩ fare ⬩ get on ⬩ come ⬩ get to a place ⬩ To perform a journey ⬩ reach or get by going ⬩ obtain ⬩ attain ⬩ experience ⬩ suffer
Entry preview:
Hí ðǽr geférdon máran hearm ðonne hí ǽfre wéndon they there suffered greater hurt than they ever expected, Chr. 994; Erl. 131, 21 : Andr. Kmbl. 2801; An. 1403
wer
Entry preview:
Æt ǽlcum were, ðe binnan ðám .xxx. hídan is, gebyreþ ǽfre se óðer fisc ðam landhláforde, iii. 450, 25. Andlang Úse tó Kekan were; of Kekan were andlang Úse tó Caluwan were, 170, 31. Mid were and mid mylene, 243, 10.
á-leógan
Entry preview:
Ðæt man Gode beháte ne áleóge man ǽfre, Wlfst. 71, 6. Deófol wyle gedón þæt wé áleógan þæt þæt wé behétan, 38, 6. <b>I a.
folgoþ
service ⬩ office ⬩ authority
Entry preview:
Him (Godwine) wæs láð tó ámyrrene his ágenne folgað (comitatum suum), P. 175, - 13. to a lord Sélre him (the reeve) is ǽfre of folgoðe ðonne on, gyf hine magan wyldan ðá ðe hé scolde wealdan, Angl. ix. 260, 30. with the idea of independent rule, authority