DEÓR
An animal, any sort of wild animal, a wild beast, DEER ⬩ fĕra, bestia
Entry preview:
Uton wircean man to andlícnisse, and to úre gelícnisse, and he sig ofer ða deór faciāmus homĭnem ad imagĭnem, et similitudĭnem nostram, et præsit bestiis, 1, 26.
be-tǽcan
to shew ⬩ ostendere ⬩ to BETAKE, impart, deliver, commit, put in trust ⬩ impertire, adsignare, tradere, commendare ⬩ to send, follow, pursue ⬩ mittere, insequi, amandare
Entry preview:
Ðæt we móton ðé betǽcan sáwle úre that we may commit our souls to thee, Hy. 7, 82; Hy. Grn. ii. 289, 82: Runic pm. 20: Kmbl. 343, 18; Hick.
Linked entries: eft-betǽht be-tǽhte be-táht be-táhten
yppan
Entry preview:
Ic ne dear yppan ( pandere ) ðé dígla úre, Coll. Monast. Th. 34, 13. Ypped oriundus, Wrt. Voc. ii. 62, 65. On his ágenum dagum ypped weorðeþ sóðfostnes orietur in diebus ejus justitia, Ps. Th. 71, 7.
Linked entry: uppe
bí-geng
practice ⬩ exercise ⬩ doing ⬩ cultivation ⬩ tillage ⬩ observance ⬩ worship
Entry preview:
Hwí ðú úre goda biggencgas forseó, Hml. S. 8, 57. Godes biggengas, Hml. Th. ii. 66, 16. Bysega and bígengas þysses Drihtenlican þeówdómes, R. Ben. 5, 10
Linked entries: -geng bí-genge heofon-bígenged
ge-bletsian
Entry preview:
Ealle úre eorþan wæstmas beóþ gebletsode, 51, 13. v. un*-*gebletsod
ge-metfæst
Entry preview:
Add: keeping due measure. moderate in expendi-ure, not extravagant, frugal. Cf. ge-metgung; I a Gemetfæst frugi, pareus uti, Wrt.
Linked entry: ge-metfæstlíce
on-gitenness
Entry preview:
Úrum ongytenessum þú behýdest þá ea nostros cognitionibus abscondis, Gr. D. 139, 16. Add
un-meahtiglicness
Entry preview:
Powerlessness Wiþ unmihtilicnysse þæs migðan for inability to pass urine, Lch. i. 56, 15
Linked entry: meahtiglic-ness
ge-háda
Entry preview:
Beó þæslic wurðmynt gegearwod þám rihtgelýfedum úrum gehádum ( domesticis fidei ), R. Ben. 82, 1. Add
camp-dóm
Entry preview:
Wǽpnu campdóme[s] úres ná flǽsclice synd the weapons of our warfare are not carnal, Scint. 207, 16. Campian on Godes campdóme, Hex. 34, 12.
munuc-hád
Entry preview:
Sum eald wíf in hálgum munucháde in þissere byrig wunode anus quaedam in sanctimoniali habitu constituta in hac urbe manebat 283, 5
of-settan
to beset, press hard, oppress
Entry preview:
Feónd úrne ofsete comprime Hymn. Surt. 11, 33. Mid untrumnesse oððe bysegum ofset, R. Ben. 58, 15: 59, 3. Mid weorces geswince ofsette, 63, 17: Homl. Th. ii. 120, 8.
be-gang
exercise ⬩ labour ⬩ business ⬩ cultivation ⬩ religious practice
Entry preview:
Tó úra goda bigange (begangum, v.l.) culturae deorum nostrorum, Bd. 2, 13; Sch. 164, 22. Þæt hí heora eald begang (culturam) forléton and þæt níwe beeódon, 5, 10; Sch. 602, 9
hogian
Entry preview:
Nú sceole wé hogian mid mycelre gýmene ꝥ úre líf beó swá gelógod ꝥ úre ende endige on God, Hml. S. 16, 5. Wé sceolon carfullíce hogian þæt wé tó ðǽre écan freólstíde becumon, Hml.
ge-nédan
To compel, force, urge
Entry preview:
To compel, force, urge Ðú tunglu genédest ðæt hí ðé to héraþ thou compellest the stars to obey thee, Bt. Met. Fox 4, 9; Met. 4, 5: 4, 30; Met. 4, 15. Seðe ðec genédes quicunque to angariaberit, Mt. Kmbl. Lind. 5, 41.
clǽn-líce
Entry preview:
Ðæt wé úrne crístendóm clǽnlíce gehealdan, Wlfst. 112, 15. entirely. Cf. clǽne; adv. Gif þǽr beón lǽs manna þonne þæt lamb mæge fretan, þonne nyme hé hys neáhgebúr . . . ꝥ hé mæge ꝥ lamb clǽnlíce fretan, Angl. viii. 322, 8
staþol
Entry preview:
Ic wæs smeágende be ðære hǽlo úrra sáwla and be ðam staðole úres ríces, L. In. pref.; Th. i. 102, 8. Hé hit nyle up árǽran tó ðam staðole fulfremedes weorces ad virtutis statum consuetudo non erigitur, Past. 11; Swt. 65, 16.
Linked entry: scaþel
for-lǽtan
Entry preview:
For bóte úrra synna þises lífés dagas ús tó fyrste forlǽtene synt, R. Ben. 4, 18. Add
LUFU
LOVE
Entry preview:
Godes ege and his lufe fæstlíce on úrum heortum healdan, 131, 3.
Linked entry: lufe
un-forswíþed
Unconquered
Entry preview:
Unconquered Ic ðæs þoncunge dó ðæm unforswýþdum úrum weorode ago gratias inuicto exercitui nostro, Nar. 2, 31
Linked entry: for-swíþan