Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-þwǽrian

(v.)
Grammar
ge-þwǽrian, -þwérian; p. ode, ede; pp. od.

to cause to agreeto make accordantmildto be or become in accordto agreeconsentbe agreeableconsentireconcordarecongruereconvenire

Entry preview:

Gif twegen of eów geþwǽriaþ be ǽlcum þinge si duo ex vobis consenserint de omni re, Mt. Bos. 18, 19. Ðes ne geþwǽrode hyra geþeahte hic non consenserat consilio eorum, Lk. Bos. 23, 51. Hí geþwǽredon sibi concordant, Bd. 2, 2; S. 502, 16.

Linked entry: ge-þwǽran

lof

(n.)
Grammar
lof, es; n. m.

Praisegloryhymn

Entry preview:

Ic eów sylle míne sibbe þurh mín ðæt héhste lof (the Holy Ghost), Blickl, Homl. 157. 30. Gegán longsumne lof to earn lasting praise, Beo. Th. 3076 ; B. 1536. Lofa ic cwæþe ðé laudem dixi tibi, Ps. Spl. 118, 164.

nabban

(v.)
Grammar
nabban, ( = ne habban, the verb is conjugated throughout)

not to haveto be without

Entry preview:

Ðonne gé faran næbbe gé mid eów hláf, Blickl. Homl. 233, 17. Gif hé wíf næbbe, Ex. 21, 4. Ne mæg ðæt ná beón ðæt ða bearn langunga nabban, Blickl. Homl. 131, 26. Næbben, Beo. Th. 3705; B. 1850. Hét mé fremdne god hergan, oððe hí nabban, Exon.

Linked entries: næfde nafa ne

teóðian

(v.)
Grammar
teóðian, teogoðian; p. ode.
Entry preview:

Gif gé nellaþ teóðian ǽlc ðæra þinga ðe eów God lǽnþ, 297, 2: Homl. Th. i. 178, 30; ii. 608, 21. <b>II a.

a-rǽfnan

Grammar
a-rǽfnan, l. á-ræfnan (-ian), and add: I.
Entry preview:

Ic hit áræfnede ꝥ ic eów æteówe hwylcum gemete gé sceolan áræfnan, 237, 12. Þú his dómas on þé sylfum áremdest (v. l. geþolodest), Angl. xii. 505, 4. Hú hé áræfnede ðæs cwelres hand, Shrn. 129, 9. Áræfne þú ealle . . . Áræfna þás tintrego, Bl.

án-rǽdlíce

(adv.)
Entry preview:

Gé habbað gehýred ánrǽdlíce hwæt eów tó dónne is you have heard definitely what there is for you to do, Ll. Th. ii. 362, 17.

ealu

(v.)
Grammar
ealu, (-o,-a). For 'generally indecl. in sing.' substitute: gen. ealoþ (-aþ, -eþ), alþes (Rtl.); dat. inst. ealoþ (-aþ, -eþ); acc. ealu (-o, -a); gen. pl. ealeþa,
Entry preview:

H. 165, 11. an intoxicating drink Ne oferdrincað gé eów wínes ne óðera ealeða, Ll. Th. ii. 438, 20. v. æfter-, brýd-, mealt-ealu

weorpan

(v.)
Grammar
weorpan, (wurpan, wyrpan); p. wearp, pl. wurpon; pp. worpen.
Entry preview:

Hwylc eówer sí synleás weorpe (wurpe, v. l. ) stán on hí, Jn. Skt. 8, 7. Be ðære coþe þe se mon his útgang þurh ðone múð him fram weorpe, Lchdm. ii. 236, 13. Swylce mon wurpe (worpe, MS.

Linked entries: worpian wurpan

nǽfre

(adv.)
Grammar
nǽfre, ( = ne ǽfre); adv.

Never

Entry preview:

Nǽfre gé mid blóde beódgereordu eówre þicgeaþ, Cd. Th. 91, 26; Gen. 1518. Eádig biþ se ðe in his éþle geþíhþ; earm se him his frýnd geswícaþ; néfre (?) sceal se him his nest áspringeþ (never shall he thrive whose provision fails him (?).

Linked entry: nefre

weorold-wela

(n.)
Grammar
weorold-wela, an; m.
Entry preview:

Waa ieów welegum, ðe iówer lufu eall and tóhopa is on eówrum woruldwelum, Past. 26; Swt. 181, 24. Ðiossum woruldwelum, 45 ; Swt. 339, 6.

ymb-hygdig

(adj.)
Grammar
ymb-hygdig, adj.
Entry preview:

Ne beó gé ymbehýdige eówre sáwle hwæt gé etan nolite solliciti esse animae vestrae quid manducetis Lk. Skt. 12, 22. Be óðrum þingum ymbehýdige de ceteris solliciti 12, 26. Ymbhýdige be reáfe, Mt. Kmbl. 6, 28.

Linked entries: ymb-hédig -hygdig

a-sceacan

(v.)
Grammar
a-sceacan, -scacan, -scæcan; he -sceaceþ, -sceacþ, -scæceþ, -scaceþ; p. -sceóc, -scóc, pl. -sceócon, -scócon; pp. -sceacen, -scacen.

to shake offremoveexcutereto be removedforsakedesertfleeexcutifugereaufugeredeserereto shakebrandishto be shakenvibrarequatereconcutilabefieriinfirmari

Entry preview:

to shake off, remove; excutere Asceacaþ ðæt dust of eówrum fótum excutite pulverem de pedibus vestris, Mk. Bos. 6, 11. to be removed, forsake, desert, flee; excuti, fugere, aufugere, deserere Asceacen [Lamb. ofascacen] ic eom excussus sum, Ps.

Linked entries: a-scacan a-scæcan

for-gýman

(v.)
Grammar
for-gýman, -gíman; p. de; pp. ed [for, gýman to take care]

To neglectpass bytransgressneglĭgĕreprætĕrīretransgrĕdi

Entry preview:

Hwí forgýme gé Godes bebod for eówre lage quāre vos transgrĕdĭmĭni mandātum Dei propter tradĭtiōnem vestram? 15, 3.

Linked entry: for-gíman

from-cyn

(n.)
Grammar
from-cyn, -cynn, es; n.

a from-kinoffspringprogenyposterityprōgĕniesprōlesthe race from which one springsancestryorigingĕnusŏrigo

Entry preview:

Fyllaþ eówre fromcynne foldan sceátas fill the regions of the earth with your offspring, Cd. 75; Th. 92, 25; Gen. 1534: 100; Th. 133, 1; Gen. 2204. the race from which one springs, ancestry, origin; gĕnus, ŏrigo Fród wæs mín fromcynn my ancestry was

neoþera

(adj.)
Grammar
neoþera, niþera; adj. (without a positive form)

Lower

Entry preview:

Gé underþiódaþ eówre héhstan medemnesse under ða eallra nyþemestan gesceafta, 14, 2; Fox 44, 34. On ða neoþemestan helle wítu, Blickl. Homl. 185, 6

Linked entries: niþemest niþera

ád

(n.)
Entry preview:

'Eówer hrá bryttað lácende líg' . . . Þá wurdon hié deáðes on wénan, ádes El. 585. Se líg ne móste heora fex forswǽlan on þám áde ( the fiery furnace ), Hml. S. 16, 76. Hí hine tó ðǽm áde beran wyllað, Ors. 1, 1; S. 20, 27.

gist-hús

(n.)
Grammar
gist-hús, (<b>gæst-hús,</b> q. v. in Dict.), es; n.
Entry preview:

Ic wæs cuma and gé mé underféngon on eówrum gesthúsum, Wlfst. 288, 16: Hml, Th. ii. 286, 12. ¶ used of permanent lodging :-- Eustachius gelǽdde hí intó his gesthúse (cf. hé ðær drohtnode fíftýne geár, l. 216). . . þá cwæð hé tó þám húshláforde . . .,

þweán

(v.)
Grammar
þweán, p. þwóh, pl. þwógon; pp. þwagen, þwægen, þwegen, þwogen.

to washto anoint.

Entry preview:

Þweáð eówre fét, Gen. 19, 2. Ne beðearf búton ðæt man his fét þweá (áðóa, Lind.: ðwǽ, Rush.), Jn. Skt. 13, 10. Búton hí hyra handa þweán, Mk. Skt. 7, 3. Scealt ðú ðweán (geðóas, Lind.: ðú mé ðwoege, Rush.) míne fét, Jn. Skt. 13, 6.

hund-teóntig

Entry preview:

Fíf eówer filiað hira hundteóntig, and hundteóntig eówer fleóð hira týn þúsendu, Lev. 26, 8. Mid hund-teóntegum sciłł. gebéte, Ll. Th. i. 70, 21. Hundteóntig sciłł. geselle hé, 72, 14.

gíme-líst

Entry preview:

Gé forsáwon eall mín geðeaht, and léton eów tó giémeléste ðonne ic eów cídde ( increpationes meas neglexistis ), 247, 23. Synn ðurhtogen hwílum for giémeléste ( negligentia ), hwílum for un-trymnesse, 435, 15.