ícan
To EKE ⬩ increase ⬩ add to ⬩ augment
Entry preview:
Hwæt is ðis manna ðe íceþ ealdne níð what man is this that adds to ancient hate? Elen. Kmbl. 1806; El. 905. Ýceþ, Exon. 89 a; Th. 335, 9; Gn. Ex. 31.
práfost
Entry preview:
For oft hit getímaþ, ðæt swýðe hefigtýme ungeþwǽrnessa on mynstre áspringaþ þurh ðæs geendebyrdan prófostes misfadunge ... him þincþ, ðæt hé sý óðer abbod ... ðis gelimpþ swíðust on ðám stówum, ðǽr se prófost on gýmenne biþ geset fram ðám ylcan biscopum
Linked entry: prófast
ge-gán
to go ⬩ go or pass over ⬩ come to pass ⬩ happen ⬩ ire ⬩ præterire ⬩ evenire ⬩ to occupy ⬩ overcome ⬩ overrun ⬩ subdue ⬩ occupare ⬩ vincere ⬩ subigere ⬩ to observe ⬩ practise ⬩ exercise ⬩ effect ⬩ accomplish ⬩ observare ⬩ exercere ⬩ perficere ⬩ efficere
Entry preview:
to go, go or pass over, come to pass, happen; ire, præterire, evenire Heó mihte gegán ofer eall ðis eálond vellet totam perambulare insulam, Bd. 2, 16; S. 520, 2. Se ðe gryre-síþas gegán dorste who durst go ways of terror, Beo. Th. 2929; B. 1462.
Linked entry: ge-yde
streám
Entry preview:
Sing ðis on yrnendum wætere, and wend ðæt heáfod ongeán streám, 70, 8. Ondlang ðæs streámes . . . ondlang ðæs Doferdæles ongeán streám tó Wícforda, Cod. Dip, Kmbl. vi. 218, 29. Streámas stódon, Cd. Th. 206, 29; Exod. 459. Streámas wundon, Beo.
ymb-sittan
Entry preview:
Ðá com micel werod werigra gásta and ðis hús útan ymbsǽtan (domum hanc et exterius obsedit), Bd. 5, 13; S. 633, 2. <b>II a.
Linked entry: emb-sittan
ýþian
Entry preview:
Swá bið ðis eorðlíce líf oft ýðgiende swá swá sǽ, 52; Swt. 409, 35. Seó sǽ getácnode ðás andwerdan woruld, ðe is swíþe ýðigende for mislícum styrungum and eostnungum, Homl. Th. ii. 384, 23. Of ýðigendre sǽ ðyssere worulde, 290, 33.
cunnan
Entry preview:
Ðú cans eal ðis wésten, and wásð hwǽr wé wícian magon tu nosti in quibus locis per desertum castra ponere debeamus, Past. 304, 15. Swylce hé andgytful sý þe lytel can tó geráde on ǽnige wísan, Wlfst. 53, 5.
ge-mǽnelíce
Entry preview:
Hé ðis bóc áurát Gode and Sancte Cúðberhte and allum ðǽm hálgum gimǽnelíce, ðá ðe in eólonde sint, Jn. L. p. 188, 2. mutually Þá óþre heom gemǽnelíce betwyh on þisse þénunge þeówian ceteri sibi invicem serviant, R. Ben. 59, 4.
Linked entries: -mǽne-líce ge-ménelíce
sóna
Soon, immediately, directly, at once
Entry preview:
Ðá sóna ðæs ðe ðis fæsten geworht wæs quo mox condito 1, 12; S. 481, 12. Sóna hraþe ðæs ðe hé biscop geworden wæs mox ut ipse pontificatus officio functus est 2, 1; S. 501, 34. Sóna ðæt him bet wæs nec mora, melius habere coepit 3, 13; S. 539, 6.
Linked entry: be-sóne
sóþlíce
Truly, really ⬩ certainly ⬩ verily ⬩ Now ⬩ then ⬩ for ⬩ autem ⬩ ecce ⬩ enim ⬩ ergo ⬩ nam ⬩ vero
Entry preview:
Ðis wæs sóðlíce eádig wer vere beatus vir, Blickl. Homl. 223, 31. Ðú bist sóþlíce ǽr þrím dagum genumen of ðínum líchoman certainly before three days thou wilt be taken from the body, 137, 25. Is sóðlíce se cwide gefylled, 139, 27.
Linked entry: sóþ-líc
FECCAN
FETCH ⬩ bring to ⬩ draw ⬩ addūcĕre ⬩ tollĕre ⬩ afferre ⬩ haurīre
Entry preview:
Ðæt gé ðisne eówerne bróður feccon that ye fetch this your brother, Gen, 42, 34
irming
A poor ⬩ mean ⬩ wretched ⬩ miserable person ⬩ a wretch
Entry preview:
Se ðe ǽnigne ðissa ierminga besuícþ qui scandalizaverit unum de pusillis istis, Past. 2, 2 ; Swt. 30, 17.
ge-blissian
To rejoice ⬩ be glad ⬩ lætāri ⬩ gaudēre ⬩ To maie to rejoice ⬩ gladden ⬩ fill with bliss ⬩ bless ⬩ lætĭficāre ⬩ benedīcĕre
Entry preview:
Ðú ðisne middangeard milde geblissa do thou kindly bless this mid-earth, Exon. 11 b; Th. 16, 7; Cri. 249. Iudas wæs miclum geblissod Judas was greatly rejoiced, Elen. Kmbl. 1749; El. 876: 2249; El. 1126.
sicor
Entry preview:
Ðeáh wé nú náuht yfeles ne dón on ðisse worulde, ne sculon wé ðeáh forðý bión tó orsorge, gif wé náuht tó góde ne dóþ; forðæmðe swíðe fela unáléfedes wé oft geþenceaþ.
deád-lic
Entry preview:
On þissum lǽnan and on ðísum deádlicum ðingum, 32, 3; F. 118, 25. <b>II a.</b> subject to immediate death, about to die :-- Esne wæs deádlic servus erat moriturus, Lk. L. 7, 2. Mann deádlicne hominem moriturum, Scint. 17, 8. Cf. deáþ-lic
ge-edníwian
Entry preview:
God wolde þurh hine geedníwigian ðisne ealdne middangeard. Hml. S. 22, 12. Wæs úre gecynd geedneówod, Bl. H. 11, 10. Þonne wesaþ þíne handa geedneówode, 153, 12.
sǽne
Slow, dull, sluggish, inactive
Entry preview:
Ne sceal se tó sǽne beón, ne ðissa lárna tó læt. Exon. Th. 450, 16; Dóm. 88. Sǽne mód a sluggish mind, 122, 32; Gú, 314. Næs ðæt sǽne cyning, 322, 23; Wíd. 67. Eálá ðæt ðú woldest ðæs síðfætes sǽne weorðan (slow to undertake the journey), Andr.
waefer-sín
A sight ⬩ show ⬩ spectacle
Entry preview:
Eall wered ðe æt ðisse wæfersýnne wǽron, Lk. Skt. 23, 48. On wæferséne (v. wæferness) per publicum, Hpt. Gl. 510, 12. Hí woldon ða gymstánas tócwýsan on ealles ðæs folces gesihðe tó wæfersýne, Homl. Th. i. 60, 25: 542, 32.
Linked entry: wlite-seón
ǽfen
evening ⬩ eve, the evening preceding a day (of festival)
Entry preview:
Árwurðiað ðisne ǽfen, and ðone freólsdæg ðe eów tó merigen becymð, Hml. Th. ii. 370, 1. In ðone hálgan ǽfen Pentecosten, Chr. 626; P. 24, 8. On ðone hálgan ǽfen Inuentione sce crucis, 912; P. 96, 30. On twelftan ǽfen, 1053; P. 182, 38