rúm
roomy, spacious, ample, extensive ⬩ roomy, open, unencumbered. ⬩ long, extended ⬩ ample, great, liberal ⬩ unrestricted, clear, free from conditions ⬩ lax ⬩ ample, far-reaching ⬩ liberal. ⬩ great, noble, august
Entry preview:
Ðeós sǽ micel and rúm (spatiosum), Ps. Spl. 103, 26. Behealde hé hú wídgille ðæs heofones hwealfa biþ, and hú neara ðære eorþan stede is, ðeáh heó ús rúm þince, Bt. 19; Fox 68, 23. Rúma rodor the spacious firmament on high, Met. 28, 16.
sceamu
modesty, bashfulness ⬩ shame, confusion ⬩ what causes a feeling of shame, disgrace, shame ⬩ the private part
Entry preview:
Ðeós woruld scyldwyrcende in scome byrneþ, Exon. Th. 232, 6; Ph. 502. Ne scomu dóaþ neque calumniam faciatis, Lk. Skt. Rush. 3, 14: contumiliam 11, 45.
Linked entries: a-swǽrnung sceam-lim
ge-tácnung
Entry preview:
Seó bóc ys, . . . mid deópum andgitte on díglum getácnungum, Ælfc. T. Grn. 10, 42. of words, signification Significatio ys getácnung, hwæt þæt word getácnige, Ælfc. Gr. Z. 120, 1: 223, 1. 16.
fóran
Before ⬩ in front ⬩ in front ⬩ in front ⬩ before all ⬩ opposite ⬩ over against ⬩ Before ⬩ Beforehand ⬩ before ⬩ before ⬩ Before ⬩ in front of
Entry preview:
Wé sec-gaþ eác foran tó ꝥ seó bóc is swíþe deóp, Ælfc. Gen. Thw. 2, 29. For-sprecað hí foran tó denounce them beforehand, Hml. Th. ii. 494, 10. Þá þe foran tó unriht wyrceð, oþþe on þám dæge him hláf baceþ, Wlfst. 212, 26.
Linked entries: fóran-onsettende fóran-to
losian
Entry preview:
, 18, 3 ; F. 64, 38. to be lost to a person (dat. ). where the subject is a material or immaterial possession lost by negligence or misadventure Him losað beforan Gode his ryhtwísnes coram Deo innocentia amittitur, Past. 265, 11.
MAGAN
- Mk. Skt. p. 3, 1 ;
- Ælfc. Gr. 41 ;
- Som. 44, 21.
to be strong ⬩ efficacious ⬩ to avail ⬩ prevail ⬩ be sufficient ⬩ to be strong ⬩ be in good health ⬩ to be able ⬩ may ⬩ may
Entry preview:
Ðeós wyrt mæg wið manega untrumnyssa, Herb. 171, 1; Lchdm. i. 300, 24: L. Med. ex Quad. 5, 3; Lchdm. i. 348, 9: L. M. 2, 64; Lchdm. ii. 290, 10. Ðis mæg horse wið ðon ðe him biþ corn on ða fét, Lchdm. iii. 62, 24.
Linked entry: mæg
ge-lýfan
To believe, confide, trust, hope ⬩ crēdĕre, confīdĕre, spērāre
Entry preview:
He gelýfþ on God confīdit in Deo, Mt. Bos. 27, 43 : Jn. Bos. 11, 25. Ðe on me gelýfaþ qui in me crēdunt, Mt. Bos. 18, 6. Ic ðín bebod gelýfðe mandātes tuis crēdĭdi, Ps. Th. 118, 66 : Bt. 38, 1; Fox 194, 14.
weaxan
To wax, grow. ⬩ to grow, be produced, ⬩ to grow, grow up ⬩ to grow, increase, wax ⬩ to grow in honour, grow great, flourish, prosper ⬩ to be productive ⬩ to grow, take shape
Entry preview:
Ðeós wyrt wihst (cf. ðeós wyrt bið cenned, 96, 13, and often) on begánum landum, Lchdm. i. 94, 6. Rixe weaxst on wæterigum stówum, Homl. Th. ii. 402, 9. Wexeþ, Runic pm.
þeór
Entry preview:
Wið ðeóre, iii. 20, 15: 28, 7, 19: 30, 3, 13. v. next word
Lǽden
Latin ⬩ speech ⬩ language
Entry preview:
Hí beóþ oft óðres cynnes on léden, and óðres cynnes on englisc; wé cweþaþ on léden hic liber, and on englisc ðeós bóc, Ælfc. Gr. 6; Som. 5, 37-40. On léden latine and latialiter, 38; Som. 41, 32. Gelǽrede on léden and on grécisc, Homl.
ge-mynd
Mind, memory, memorial, memento, remembrance, commemoration ⬩ remembrance
Entry preview:
Me hæfþ ðeós gnornung ðære gemynde benumen this grief has deprived me of the recollection, Bt. 5, 3; Fox 12, 20.
Linked entries: ge-myndleás ge-mend ge-mind
swég
Entry preview:
Wæs ðeód on sǽlum sigefolca swég, Beo. Th. 1292; B. 644: Cd. Th. 289, 26; Sat. 403. For gedréfednesse sǽs swéges (sonitus), Lk. Skt. 21, 25. Swoeges, Ps. Surt. 76, 18. Gebrece, swoege fragore, Wrt.
Linked entries: swég-cræft swóg
ge-neahhe
Entry preview:
Heó cyrreð geneahhe, oft and gelóme, Rä. 32, 10: 9, 2: Deór. 32. Is úre sáwl swíðe gefylled mid edwite oft and geneahhe, and ús oferhýdige forseóð oft and gelóme, Ps. Th. 122, 5. Sendan swíðe geneahhe ofer waðema gebind wérigne sefan, Wand. 56.
GÝMAN
To care for ⬩ take care of ⬩ take heed to ⬩ heed ⬩ observe ⬩ regard ⬩ keep
Entry preview:
Se deópa seáð giémeþ gǽsta the deep pit keeps the spirits, Exon. 30 b; Th. 94, 26; Cri. 1546. Se ðe ne giémeþ hwæðer his gǽst síe earm ðe eádig who heeds not whether his spirit be miserable or blessed, Th. 95, 6; Cri. 1553.
stearc
Entry preview:
Hé ða heardheortan ðeóde niid stearcre ðreále and stíðre myngunge tó lífes wege gebígde, Homl. Th. i. 362, 34. strong, impetuous, violent, vehement, lit. Hé of stánclife stearce burnan lǽdde, Ps.
Linked entries: stearc-heard streac
úre
our ⬩ ours
Entry preview:
Deóre Drihtne úrum, Cd. Th. 17, 17; Gen. 261. Mid úre ánre sáule, Blickl. Homl. 91, 16. Úrne dæghwamlícan hláf, Mt. Kmbl. 6, 11. Álése wé úre sáule, Blickl. Homl. 101, 10: 33, 13. Ge wé ge úre fæderas, Gen. 46, 34.
hefig
ponderous ⬩ dense ⬩ weighty ⬩ important ⬩ grave ⬩ severe ⬩ serious ⬩ deep ⬩ profound ⬩ mist ⬩ fog ⬩ cloud ⬩ slow ⬩ dull ⬩ troublesome ⬩ oppressive ⬩ onerous ⬩ burdensome ⬩ oppressive ⬩ grievous ⬩ difficult ⬩ laborious ⬩ toilsome ⬩ overpowering ⬩ weariness
Entry preview:
Ðeós wyrt hafað hefigne smæc, Lch, i. 264, 20. weighed down. with care, trouble, &c. feeling trouble Alle gé ða ðe winnes and hefege gé aron omnes qui laboratis et onerati estis. Mt.
Linked entry: hefe-lic
FǼGE
fated, doomed, destined ⬩ prŏpĕræ morti dēvōtus, cui mors immĭnet ⬩ dead, killed, slain ⬩ mortuus, occīsus ⬩ accursed, condemned ⬩ execrātus, damnātus
Entry preview:
On ðæt deópe dæl gefeallaþ synfulra here, fǽge gǽstas the band of the sinful shall fall into the deep gulf, accursed spirits, 30 b; Th. 94, 3; Cri. 1534. feeble, timid; imbēcillus, tĭmĭdus Nis mín breóstsefa forht ne fǽge my mind is not afraid nor feeble
for-beódan
to forbid ⬩ to restrain ⬩ check ⬩ to prevent
Entry preview:
Th. i. 40, l. to restrain, check, prevent the action of Ðeós wyrt forbýt yfele lácnunga, Lch. i. 102, 9. Heó þone þurst forbýt, 146, 15. Forbeád compescuit (rabiem), An. Ox. 2498.
hǽte
Entry preview:
Ðeós wyrt gehǽleð mænigfealde untrumnyssa . . . eágena sárnysse and hǽtan, 272, 2. of intense feeling or passion Hætan incentiua (Melantiae carnis incentiua illecebrosis stimulis agitabant, Aid. 59, 18), An. Ox. 4226