Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

strang-líc

(adj.)
Grammar
strang-líc, adj.
Entry preview:

Hwæðer ðæt landfolc sí tó gefeohte stranglic oððe untrumlíc populum, utrum fortis sit an infirmus, Num. 13, 20. of things, strong, firm, solid, able to resist force Næs nán ðæs stronglíc stán gefæstnod, ðæt mihte ðam miclan mægne wiðhabban, Cd.

leód-scipe

(n.)
Grammar
leód-scipe, es; m.

A peoplenation

Entry preview:

Hwæt tó bóte mihte æt ðæm fǽrcwealme ðe his leódscipe swýðe drehte, L. Edg. S. 1; Th. i. 270, 10: Chr. 1014; Erl. 150, 9: Beo. Th. 5495; B. 2751: Bt. Met. Fox 1, 135; Met. 1, 68. Ðrý leódscipas sind gehátene India, Homl.

swefen

(n.)
Grammar
swefen, swefn, es; n.
Entry preview:

Lamb. 131, 4. a dream Hé rehte him his swefen ( somnium ) and bæd, ðæt hig him sǽdon, hwæt ðæt swefen beheóld, Gen. 41, 8. Him wearð on slǽpe swefen ætýwed, Cd. Th. 247, 13 ; Dan. 496. Swefn, 257, 7; Dan. 654.

Linked entry: swefn

þrǽl

(n.)
Grammar
þrǽl, es; m.
Entry preview:

.), for ðon ðrǽl (ðrǽll, Lind.) nát hwæt wyrceð hláford his, 15, 15. Wé witan ðæt þurh Godes gyfe þrǽl wearð tó þegene, and ceorl tó eorle, L. Eth. vii. 21; Th. i. 334, 8.

fill

(n.)
Grammar
fill, fiell, es; m.

deathdestruction

Entry preview:

Se druncena . . . þurh fyllas bewylewud ebriosus . . . per precipitia deuolutus, Scint. 107, 14. figurative Hé gǽð on ðone weg, ac hé nát on hwæt hé gǽð, ac hé wirð suíðe raðe on fielle (citius corruit), Past. 287, 17. fall in battle, death, destruction

Linked entries: fiell fyll

fremming

Entry preview:

D. 117, 20. a doing, accomplishing, v. fremman; II. 2. the doing, operation of an agent Swá hwæt swá on ðám húsle is þe ús lífes edwist forgifð, þæt is of ðǽre gástlican mihte and ungeswenlicere fremminge, Hml. Th. ii. 270, 26.

ge-séðan

Entry preview:

Gif þú geséþan miht ꝥ ǽnig deáþlic man swelces hwæt ágnes áhte si cujusquam mortalium proprium quid horum esse monstraveris, Bt. 7, 3; F. 20, 7.

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, ge-fremman.
Entry preview:

Hwæt sélest wǽre tó gefremmanne, B. 174. Gefremed commissum, Wrt. Voc. ii. 14, 52 : expedita, 145, 38. Ðá hwíle þe hit biþ on his módé, ǽr þám þe hit gefremed weorþe, Bt. 39, 5; F. 218, 23.

ge-witan

Entry preview:

Ꝥ hé ásende sumne mann and gewiste ( agnosceret ) and him eft gecýðde hwæt wǽre geworden be Germane, Gr. D. 172, 8.

sécan

Entry preview:

Add Þǽr bið sóht fram ánra gehwylcum hwæt hé yfeles gedyde oðþe gódes, Verc. Först. 148, 15. 1.

HÉDAN

(v.)
Grammar
HÉDAN, p. de

To HEED, take care, observe, attend, guard, take charge, take possession, receiveto take care of, guardcustodire, observare

Entry preview:

Héde seðe scire healde ðæt hé wite á hwæt eald landrǽden sý videat qui scyrum tenet, ut semper sciat que sit antiqua terrarum institutio, L. R. S. 4; Th. i. 434, 32.

Linked entries: be-hédan ge-hýdan

spryttan

(v.)
Grammar
spryttan, p. te

To sproutspringgerminateTo put forth a shootbring forth fruitto incite

Entry preview:

Tó ðý hé sprytt, ðæt hé mid cwyldum fornyme swá hwæt swá hé ǽr sprytte, Homl. Th. i. 614, 9. Ðonne treówa spryttaþ, ðonne wite gé ðæt hit sumorlǽhþ, 614, 4. Ðonne treów and wyrta ǽrest up spryttaþ, Lchdm. ii. 148, 6: Met. 29, 68.

Linked entries: tó-sprytting sprýtan

sorh

(n.)
Grammar
sorh, sorg, sorhg, e; f.

careanxietysorrowgriefafflictiontroublesorrow, carecura, solicitudo, angor, moeror, laborcare, sorrow

Entry preview:

Sorh is mé tó secganne, hwæt . . . it is a grief to me to tell, what . . . Beo. Th. 950; B. 473. Se Hǽlend wiste ðæt his gingran wolde unróte beón . . . Wǽron swá manigfealdlíce sorga Cristes þegnum . . .

Linked entry: sorg

be-fón

to seizecatchtake,to seizetake forcible possession ofto seize a criminallost propertyto catchget to see a personto getattain toto surroundencompassto enclose,to serve as a covering forcontainto put into a coveringto encircle,to lie roundto place roundto includecontaincompriseto surround with wordsfurnish with a commentaryto have to do with an objectto engage in an occupationget involved in an action

Entry preview:

Gif hwǽm gebyrige ðæt hé on ðá tǽlinge his hláfordes befoo . . . on ðæs hwæt befoo ðe wið his willan sié, 199, 14, 23. ꝥte nǽnig mon ne geþristlǽece on þone hálgan dæg on nán weoruldweorc befón, Ll. Th. ii. 420, 22.

wícian

(v.)
Grammar
wícian, p. ode.
Entry preview:

Ðú cans eal ðis wésten and wásð hwǽr wé wícian magon tu nosti, in quibus locis per desertum castra ponere debeamus, Past. 41; Swt. 304, 16. Ðá hét ic míne fyrd restan and wícian ego jussi castra poni, Nar. 8, 26.

Linked entry: ge-wícian

gehwǽr

Entry preview:

I. 15; Sch. 43, 15. denoting frequent occurrence, in very many places Gehwár (-hwǽr, v. l.) passim, Ælfc. Gr. Z. 236, 14. ꝥ man swá geongne man cwealde . . . swá hé geáxod hæfde þe man gehwǽr (ubique ) dyde, Ll. Th. i. 240, 26.

níwe

(adj.)
Grammar
níwe, neówe; adj.

newnot yet usednewrecentnot of long standingnot long madenew (to anything)inexperiencednewnoveldifferent from what has gone before

Entry preview:

Níwa láre rudimenta, Rtl. 80, 3. new, novel, different from what has gone before Árás níwe cing ðe nyste hwæt Iosep wæs, Ex. 1, 8. Hasterbal se níwa cyning Asdrubal novus imperator, Ors. 4, 6; Swt. 176, 33. Hwæt is ðeós níwe lár, Mk. Skt. 1, 27.

Linked entry: níwung

swéte

(adj.)
Grammar
swéte, adj.
Entry preview:

Hwæt ðé sý her on worlde swétast and leófast gesewen ðínra ǽhta, Blickl. Homl. 195, 20. Mín se swétesta sunnan scíma, Iuliana, Exon. Th. 252, 20; Jul. 166. Dohtor mín seó dýreste and seó swéteste, 248, 11; Jul. 94

Linked entries: swerum swót

déman

Entry preview:

Hwæt mé God déman wille, Sat. 109: Cri. 803: Jul. 707: An. 75. to settle, appoint, decree Heora scriftbéc tǽcan swá swá hié úre fæderas démdon, Bl. H. 43, 9.

ge-tǽcan

Entry preview:

Smeágean mid hwylcere fulfremednysse se dǽdbéta gebét hæbbe ꝥ him getǽht wæs ( id quod ei praescriptum erat), Ll.Th. ii. 178, 13. with clause Hé him getǽhte hwæt hí on ðǽm dón sceolden, hwæt ne scolden quid facefe, quidve non facere deberet, indixit,