Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

rómian

(v.)
Grammar
rómian, p. ode;

with gen. To strive after

Entry preview:

Ic eom ríces leás as marking the inability for further striving on the part of Lucifer, 24, 3; Gen. 372), Cd. Th. 23, 15; Gen. 350

un-wlitig

(adj.)
Grammar
un-wlitig, adj.

Not beautifuluglyfoul

Entry preview:

Hú fægerne and hú wlitigne monnan ic hæbbe átǽfred, swá unwlitig wrítere swá swá ic eom pulchrum depinxi hominem pictor foedus, Past. 65; Swt. 467, 19. Ðes and ðeós unwlitige hic et haec dedecor; Ælfc. Gr. 9, 21; Zup. 47, 15.

Linked entry: un-gewlitig

bi-leóran

(v.)
Grammar
bi-leóran, p. de, -ade; pp. ed

To pass by or overtransire, præterire

Entry preview:

To pass by or over; transire, præterire Gif bileórade fram [MS. from] him seó [MS. ðio] tíd si transiret ab eo hora, Mk. Skt. Lind. 14, 35, 36. Se bileórde qui præterivit, Ps. Surt. 89, 4

Linked entry: be-leóran

æt

(prep.)
Entry preview:

Ic eów cleopode tó mé, ac gé mé noldon æt cuman, 247, 21. motion from Eówerne gefeán eów nán mon æt ne genimð. Past. 187, 22.

lácnung

(n.)
Grammar
lácnung, lǽcnung (v. sealf-lǽcnung), e; f.

Healingcureremedymedicine

Entry preview:

Ða hé gehǽlde ðe lácnunga beþorftun eos qui cura indigebant sanabat, Lk. Skt. 9, 11. Gebéte wið hine ða wunde and begyte him ða lácnunge componset ei vulnus, et sanationem ei comparet, L. Ecg. P. iv. 22; Th. ii. 210, 25

Linked entry: lǽcnung

be-scerian

(v.)
Entry preview:

Ic eom bescyred fraudor, 18. Bescered, 37, 58. Bescyred depeculatus, i. vastatus, depraedatus, depopulatus, 138, 78. [O. L. Ger. bi-scerian frustrare: O. H. Ger. pi-scerien privare, fraudare.] Add:

twelf

(n.; num.; adj.)
Grammar
twelf, generally indeclinable if used adjectivally and preceding the noun, but generally in other cases declined; nom. acc. twelfe; gen. twelfa; dat. twelfum.
Entry preview:

Eom ic ðara twelfa sum ðe hé gelufade, Exon. Th. 144, 20; Gú. 681. Hé wæs án ðara twelfa (án of ðǽm twelfum, Lind.), Jn. Skt. 6, 71. Án of eów twelfum (ðǽm twelfum, Lind.), Mk. Skt. 14, 20. Hé ætýwde him twelfum (ðǽm tuoelfum, Lind.), 16, 14.

Linked entry: endleofan

eáþ-cnǽwe

(adj.)
Grammar
eáþ-cnǽwe, -cnáwe; adj.
Entry preview:

.), for ðan ðe ǽlc ðára worda þe geendað on eo, and se óðer hád on es, ys þǽre óðre geðeódnysse, Ælfc. Gr. Z. 147, 8

egeleáslíce

(adv.)
Grammar
egeleáslíce, adv.
Entry preview:

Without fear, unconcernedly Ðý lǽs hié siððangeearnigen swá micle hefigre wíte suá hié nú egeleáslícor and unnytlícor brúceð Godes giefe eo postmodum supplicia graviora mereantur, quo nunc largioribus bonis Dei male uti non metuunt, Past. 247, 10

ymb-útan

(prep.; adv.)
Entry preview:

Hwí séce gé ymbútan eów ða gesǽlþa ðe gé oninnan eów habbaþ geset? quid extra petitis intra vos positam felicitatem ? Bt. 11, 2; Fox 34, 4. Onginne hé sécan oninnan him selfum ðæt hé ǽr ymbúton hine sóhte, 35, 1; Fox 154, 22 : Met. 22, 7.

Linked entry: emb-útan

lícian

(v.)
Entry preview:

eów lícaþ (placet) þeós spǽc ?, Coll. M. 32, 7. Þæt ic gearewe Gode lícode ut placeam coram Deo, Ps. Th. 55, 11. Hwí tie sceolde me lícian fæger land?, Bt. 14, l; F. 40, 17.

þende

(adj.; con.)
Grammar
þende, conj.
Entry preview:

While Ðendi hé ðæt þóhte engel Drihtnes æteáwde him haec eo cogitante angelus Domini apparuit ei, Mt. Kmbl. Rush. 1, 20. Þende hé ðá gespræc adhuc eo loquente, 17, 5. Ðende wæs hé sprecende ł ða hwíle hé spræc adhuc ipso loquente, Lind. 26, 47.

un-gewís

(adj.)
Grammar
un-gewís, adj.

Uncertainunknown

Entry preview:

q. v.) seó tíd ðære ylcan forðfóre eo quod certus sibi exitus, sed incerta ejusdem exitus esset hora futura, Bd. 3, 19; S. 547, 16

bysmerian

(v.)
Grammar
bysmerian, bysmrian, bismrian, bismærian, bysmorian, bysmrigan, to bismrienne, bysmrigenne; p. ode, ede; pp. od, ed [bismer, bysmer mockery, blasphemy]
Entry preview:

Ðú, Drihten, bysmrast hí tu, Domine, deridebis eos, Ps. Spl. 58, 9. Us fýnd bysmriaþ enemies deride us, Ps. Th. 79, 6. Ealle bysmrodon me omnes deriserunt me, Ps. Spl. 21, 6. Hí bysmeredon hí on ðone reádan sǽ irritaverunt eos in rubrum mare, Ps.

bearm

(n.)
Grammar
bearm, es; m.

The bosomlapsinusgremium

Entry preview:

Iosep hí nam of ðæs fæder bearme Ioseph eos tulit de gremio patris, Gen. 48, 12 : Cd. 216; Th. 274, 12; Sat. 153. Ðá wæs fæger foldan bearm then was earth's bosom fair, Beo. Th. 2278; B. 1137.

Linked entries: bærm baorm barm bierm

eaxl-gestealla

(n.)
Grammar
eaxl-gestealla, an; m.

A shoulder companion, nearest friend, bosom friend, comradecŏmes qui est a lătĕre, sŏcius intĭmus, commīlĭto

Entry preview:

Ic eom æðelinges eaxlgestealla I am a noble's bosom friend. Exon. 127 a; Th. 489, 2; Rä. 78, l. Heremód breát eaxlgesteallan Heremod destroyed his bosom friends, Beo. Th. 3432; B. 1714

scín-

(prefix)
Grammar
scín-, scinn-hiw, es;
Entry preview:

Ne eom ic ná scinnhiw ( phantasma ), swá swá gé wénaþ, Homl. Th. ii. 388, 26. Scínhiowes faniasiae , Ps. Surt. ii. p. 190, 11. Scínhiwe[s] phan*-*tasmate , Wrt. Voc. ii. 67, 5. Scínhiwe, 34, 1. Wiccecræftas, scínhiw prestigias , 66, 25

hwæðer

(con.)
Grammar
hwæðer, hweðer; conj.

Whether

Entry preview:

Josep áxode hig hwæðer hira fæder wǽre hál oððe hwæðer hé lyfode ille interrogavit eos dicens: Salvusne est pater vester? adhuc vivit? 43, 27.

spryttan

(v.)
Grammar
spryttan, p. te

To sproutspringgerminateTo put forth a shootbring forth fruitto incite

Entry preview:

R. 86, 15.] trans, To put forth a shoot, bring forth fruit Seó eorðe spryt hyre wæstmas eów, Homl. Skt. i. 13, 159. Ðes wíngeard sprytte Godes gecorenan, Homl. Th. ii. 74, 4: i. 614, 10.

Linked entries: tó-sprytting sprýtan

ǽg-hwǽr

(adv.)
Grammar
ǽg-hwǽr, á-hwiér; adv. [á + ge + hwǽr].

everywhereubiquein every respectin every wayomnino

Entry preview:

Fox 10, 116; Met. 10, 58. in every respect, in every way; omnino Eofore eom áéghwǽr cénra I am in every respect bolder than a wild boar. Exon. 110b; Th. 423, 9; Rä. 41,18: Ps. Th. 102,14