Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bí-leofa

(n.)

subsistencemaintenanceprovisionvictuals

Entry preview:

subsistence, maintenance, provision; in a limited sense victuals Hé sǽde ꝥ ꝥ feoh wǽre widewena bigleofa of gódra manna ælmyssan, Hml. S. 25, 765. Leahtras fóda, deáðes bigleafa, 7, 26. Þæs mannes bíleofa is tó besceáwianne, Lch. ii. 210, 18: R.

ge-hogian

(v.)
Grammar
ge-hogian, p. ode; pp. od.
Entry preview:

Gé þæt gehogodon, þæt gé on fára folc feorh gelǽddon, An. 429. (3 a) with pron. relative clause, and clause in apposition :-- Ðá þæt gehogode Méda aldor, þæt ǽr man ne ongan, þæt hé Babilone ábrecan wolde, Dan. 687. to look for, hope for Israhéla hús

Linked entry: ge-hycgan

ge-lecgan

Entry preview:

Noldon hí þæt feoh gelecgan on heora fǽtelsum, Hml. Th. ii. 250, 17. Hé wæs on ðissere beðunge geléd, i. 86, 24. On scríne geléd in sarcofago delatum, An. Ox. 2905. Gelegdum jactatis, Wrt.

georn-ness

Entry preview:

R. 11, 8. desire for something Giornisse lofes mennisces appetitio laudis humanae, Mt. p. 14, 19. v. feoh-geornness, firwet-geornness, lust-geornness, sib-geornness, wíf-geornness, yfel-geornness; girn-ness

Linked entries: girn-ness geornes

ge-styrian

(v.)
Grammar
ge-styrian, -stirian; p. ede; pp. ed [ge, styrian to move, stir]

To moveremoveexciteagitateamovereagitare

Entry preview:

Ðá wearþ swíðe gestired se here ongeán ðone biscop forðan ðe he nolde heom nán feoh beháten then was the [Danish] army very much excited against the bishop because he would not promise them any money, Chr. 1012; Erl. 146, 12.

capitol

Entry preview:

Feówer capitulas (capitula), þæt is feówer tódála angin þæs cxviii-an sealmes, 42, 1. an anthem Þrý capitulas (capitula) sýn gesungene, R. Ben. 42, 4.

ofer-brǽdan

(v.)

to overspread, overshadow, act as a covering overto overspread, put a covering over

Entry preview:

Mid ðy feó oferbrǽded and beþeaht, Blickl. Homl. 199, 3. Bewrigen and oferbrǽded mid baswe godwebbe, 207, 16. Apollonius mid rósan rude wæs eal oferbrǽded, Ap. Th. 22, 4. to overspread, put a covering over God oferbrǽdde byrnendne heofon nette, Cd.

Linked entries: of-brǽded fore-brǽdan

byrlian

(v.)
Grammar
byrlian, byrelian; p. ade; pp. ad [byrle, byrele a cup-bearer]
Entry preview:

Feónd byrlade ðære idese bittor bǽdewég the fiend gave the woman the bitter cup to drink, 47a; Th. 161, 8; Gú. 955. Ðone bitran drync Eue Adame byrelade Eve served to Adam the bitter drink, 45b; Th. 154, 13; Gú. 842

Linked entry: byrelian

nép-flód

(n.)
Grammar
nép-flód, es; m.

A neap-tidea very low tide

Entry preview:

On ǽlcum ánum geáre weaxeþ ðæt flód ðæs sǽs feówer and twentigum síða, and swá oft wanaþ; fylleþflód biþ némned on lǽden malina, and se népflódledo, Shrn. 63, 31. [Cf. Eng. Gilds (E. E. T.

Linked entry: ap-flód

ge-hæftnan

(v.)
Grammar
ge-hæftnan, -hæftnian; p. ede, ade; pp. ed, ad

To takelay hold oftake captivecomprehendĕrecaptīvāre

Entry preview:

Sý éhtende oððe éhte feónd míne sáwle and gehæftnige hí oððe gegrípe hí persĕquātur inĭmīcus anĭmam meam et comprehendat, Ps. Lamb. 7, 6. Ða ðe ǽr gehæftnede wǽron who before were held captive, Blickl. Homl. 87, 7 : 89, 29

ge-síclian

(v.)
Entry preview:

Wearð his hors gesíclod (-sícclod, v.l.) and sóna feóll (v. Bd. 3, 9; Sch. 229, 18-), 26, 205. Wæs se king þá binnan Oxnaforde swýþe geseócled, C. D. iv. 57, 4

scenc

(n.)
Grammar
scenc, es; m.

A draught, cup

Entry preview:

He lette heom bringen schenches of feole cunne drenches, Laym. 13461

sníwan

(v.)
Grammar
sníwan, p. de

To snow

Entry preview:

Ðá cwom ðǽr micel snáw and swá miclum sníwde swelce micel flýs feoll Nar. 23, 13. NorÞan sníwde Exon. Th. 307, 30; Seef. 31. Swá swá hit ríne and sníwe and styrme úte Bd. 2, 13; S. 516, 17

ge-lǽdan

(v.)
Grammar
ge-lǽdan, -lédan; part. -lǽdende; he -lǽdeþ, -lǽdt, -lǽt, pl. -lǽdaþ; p. ic, he -lǽdde, ðú -lǽddest, pl. -lǽddon; impert. -lǽd, pl. -lǽdaþ; subj. pres. -lǽðe, pl. -lǽden; pp. -lǽded, -lǽdd, -lǽd

To leadconductbearbringderivebring outbring forthproducebring updūcĕrededūcĕreăgĕreindūcĕredeferreperferrederīvāreedūcĕreprodūcĕreedŭcāre

Entry preview:

Ða ðe feorran ðiðer feorh gelǽdaþ they who lead their life thither from afar, Andr. Kmbl. 564; An. 282. Ðú gelǽddest me deduxisti me. Ps. Spl. 60, 3 : Ps. Th. 114, 8.

Linked entries: ge-lǽt ge-lédan

ge-þancian

(v.)
Grammar
ge-þancian, -þoncian; p. ode, ede; pp. od, ed [þancian to thank]

To thankgive thanksrewardgrătias agĕre

Entry preview:

We him his geswinces geþancedon, of úrum gemǽnum feó we would reward him for his labour out of our common money, L. Ath. v. § 7; Th. i. 234, 27. We giþoncia gratulamur, Rtl. 74, 7: 31, 1

Linked entry: þancian

turf

(n.)
Grammar
turf, gen. dat. tyrf; pl. tyrf and turf; f.
Entry preview:

Genim feówer tyrf on feówer healfa ðæs landes . . . drýpe on ðone staðol ðara turfa . . . bere ða turf tó circean and maesse*-*preóst ásinge feówer mæssan ofer ðan turfon, and wende man ðæt gréne tó ðan weofode, and siþþan gebringe man ða turf ðǽr hí

Linked entry: tyrf

ge-sleán

Entry preview:

., to coin money, forge implements Feoh þe wæs geslagen on Decius cáseres tíman, Hml. S. 23, 659.

wídan

(adv.)
Grammar
wídan, adv.
Entry preview:

Se feórða sinoð wæs six hund biscopa and .xxx. sacerda swýðe wídan gegaderode, L. Ælfc. P. 26, 28; Th. ii. 374, 7, 22. Ðæt wæs háligdóm se mǽsta of gehwilcum stówum wýdan and sýdan gegaderod, Cod. Dip. B. ii. 389, 23

wyrcend

(n.)
Grammar
wyrcend, es; m.

a workerlabourera makera doer.

Entry preview:

Ealle ic feóde fácnes wyrcend facientes praevaricationes odivi, Ps. Th. 100, 3

feórþling

(n.)
Entry preview:

Syx tída wyrcað ánne fýrðling, and feówer fýrðlingas wyrcað ánne dæg, Angl. viii. 318, 47. Dele 'feórþung, e; f. . . . example,' and last two examples, and add