á-wreccan
to raise up ⬩ to arouse, ⬩ to arouse ⬩ excite
Entry preview:
Ꝥ hí áwræccan ne magon mid heora plegan ǽnige gálnysse, Hml. S. 35, 65
wiþ-cweþan
to reply ⬩ to gainsay ⬩ contradict ⬩ maintain an opposite opinion ⬩ to contradict ⬩ oppose ⬩ resist ⬩ to refuse ⬩ reject ⬩ not to allow
Entry preview:
Ic sylle eów múð and wísdóm ðam ne magon eówer wiðerwinnan wiðstandan and wiðcweðan (-cuoeða, Lind., -cweoða>, Rush. contradicere ), Lk. Skt. 21, 15. Hé begann tó wiðcweðenne ðam geleáfan ðe se apostol tǽhte, Homl.
ge-sceád
Entry preview:
Ealles þyses gesceád gé magon búton tweón gelýfan the account of all this you may believe withtout hesitation, Hml. S. 23, 734. Gesceád oracula (apostolorum), An.
for-búgan
to avoid ⬩ to pass by ⬩ pass over ⬩ shun ⬩ eschew ⬩ To avoid
Entry preview:
Ðá suelcan wé magon ealra betest geryhtan mid ðý ðæt wé hié forbúgen, 293, 22. Hié sindon swǽ micle wærlícor tó ferbúgonne (? oferbúganne, Hatt.
hryre
Entry preview:
On myclum hryre seó heord wearð on sǽ besceofen magno impetu grex praecipitatus est in mare, Mk. 5, 13.
hleóðrian
To sound, ⬩ make a sound [with the voice], ⬩ to speak, ⬩ sing, ⬩ cry, ⬩ exclaim, ⬩ resound
Entry preview:
Eáran habbaþ ne hí áwiht mágon holdes gehýran ðeah ðe him hleóðrige aures habent et non audient, Ps. Th. 134, 17.
gifu
a gift ⬩ grace ⬩ favour ⬩ donum ⬩ munas ⬩ beneficium ⬩ gratia ⬩ virtus ⬩ facultas ⬩ the Anglo-Saxon Rune ⬩ RUNE = g, the name of which letter in Anglo-Saxon is gifu a gift,-hence, this Rune not only stands for the letter g, but for gifu as a gift,
Entry preview:
Ic ðam mago-rince míne sylle godcunde gife I will give to the youth my divine grace, 106; Th. 140, 17; Gen. 2329. We onféngon gife for gife we have received grace for grace, Jn. Bos. 1, 16.
un-rótness
Sadness ⬩ sorrow ⬩ trouble ⬩ gloominess
Entry preview:
Of ðæs magan ádle cumaþ ... micla murnunga and unrótnessa bútan þearfe, Lchdm. ii. 174, 26. Mid manegum unrótnessum Dauid wæs ofðrycced under Sawle, Ps. Th. 38, arg.
Linked entry: rótness
lystan
Entry preview:
Húi ðone cealdan magan ungelíclice mettas lyste. Lch. ii. 160, 8. with clause Ǽlcne man lyst . . . þæt hé hine móte hwílum þáron gerestan, Solil.
heolstor
That which covers or conceals ⬩ darkness ⬩ a veil ⬩ covering ⬩ place of concealment
Entry preview:
Nágan wé ðæs heolstres ðæt wé ús gehýdan mágon we have not the place of concealment to hide ourselves in, Cd. 215; Th. 271, 5; Sat. 101.
Linked entry: hleostrum
ge-gangan
to go ⬩ happen ⬩ take place ⬩ befal ⬩ to fall to one's share ⬩ to come in ⬩ ire ⬩ evenire ⬩ accidere ⬩ to exercise ⬩ effect ⬩ accomplish ⬩ exercere ⬩ perficere ⬩ efficere ⬩ to go against with hostile intention ⬩ to pass over ⬩ overcome ⬩ subdue ⬩ conquer ⬩ obtain ⬩ acquire ⬩ aggredi ⬩ transgredi ⬩ superare ⬩ subigere ⬩ oblinere ⬩ adipisci ⬩ possidere
Entry preview:
to go, happen, take place, befal, to fall to one's share, to come in; ire, evenire, accidere Ne mágon hí ofer gemǽre máre gegangan non transgredientur terminum, Ps. Th. 103, 9.
Linked entry: ge-gongan
ge-brocian
Entry preview:
Th. 28, arg. þéh þe hié swíðe gebrocode wǽren on hiora licgendan feó cum pudenda penuria esset aerarii, Ors. 4, 10; S. 196, 17. þone mete dǽle man swá gebrocedum mannum þe swá fæstan ne magon let the food be distributed to men so afflicted with infirmity
Linked entry: brócian
fultum
Entry preview:
Þone fultum and þæt weorc Agustus gebohte mid fela M talentana Augustus ad reparationem eorum magnam vim pecuniam largitus est, Ors. 6, 1; S. 252, 27.
ge-æmtian
to empty, remove the material contained in something ⬩ to free ⬩ give leisure to ⬩ to free oneself ⬩ to be disengaged ⬩ to make ⬩ get time ⬩ devote oneself
Entry preview:
Ðonne hí geǽmetgade biód ðæt hié magon bet dón ðonne óðre menn meliora agere vacantes Past. 401, 7. generally reflexive, to free oneself. from occupation, absolute, to be disengaged Geǽmetgiað eów and gesióð vacate et videte Ps.
lor
Loss ⬩ destruction
Entry preview:
Ðonne hié him ǽr tíde tó tióþ ðæt hí ne mágon, ðonne is him tó ondrǽdenne ðæt him weorþe tó lore ðæt hié tó ryhtre tíde gefolgian meahton, ðæt is se wisdóm, ðe hié ǽr tíde wilniaþ and eówiaþ, ac hé him wyrþ ðonne swíðe ryhtlíce tó lore admonendi ne, cum
nágan
not to have ⬩ not to be allowed ⬩ ought not
Entry preview:
Nágan wé ðæs heolstres, ðæt wé ús gehýdan mágon, Cd. Th. 271, 5; Sat. 101. not to be allowed, ought not Náh náðer tó farenne ne Wylisc man on Ænglisc land, ne Ænglisc man on Wylisc, L. O. P. 6; Th. i. 354; 23.
ge-nerian
To save, deliver, take away, set free, preserve, defend ⬩ servare, redimere, liberare, eripere, salvum facere, defendere
Entry preview:
We mágon feorh generigan we may save life, Cd. 117; Th. 152, 22; Gen. 2524. Ic hine generige eripiam eum, Ps. Th. 90. 16. He generaþ híg eripiet eos, Ps. Spl. 33, 7. Oswio his ðeóde generede Osuiu suam gentem liberavit, Bd. 3, 24; S. 557, 14.
Linked entry: nerian
a-lefan
Entry preview:
Dóð þæt hí ne magon úre tungan gehremman ne ús áléfian, 488, 6. Gif hwá áléfed wǽre oððe limleás, i. 236, 29. Þæt þæt áléfed wæs, þæt ic gehǽle, 242, 16. Áléfed paralysed, ii. 546, 30. Þæt wanhál wæs and áléwed (álýfed, v. l.) quod debile erat, R.
efen
Entry preview:
Add Efnum aequatis, Txts. 39, 92. level Ðá ðe ne magon uncwaciende gestondan on emnum felda qui in planis stantes titubant, Past. 41, 7. <b>I a.
feórþa
Entry preview:
Eall moncynn and ealle nétenu ne notigað náwer neáh feórþan dǽles ðisse eorþan þæs þe men gefaran magon . . . Dó nú of ðám feórþan dǽle . . . hujus in mundo regionis quarta fere portio est, . . . quae a nobis cognitis animantibus incolatur.