Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tilian

(v.)
Grammar
tilian, tiligan, tilgan, teolian, tiolian, tielian; p. ode
Entry preview:

Hé ne onginþ tó tilianne, ðæt hé ðæt weorð ágife, 48, 7

Linked entries: teolian tylian telge

LIBBAN

(v.)
Grammar
LIBBAN, p. lifde

To LIVE

Entry preview:

Nán man nán þing ne bycge ofer feówer peninga weorþ ne libbende ne licgende, L. C. S. 24; Th. i. 390, 3. Hý hit be ðán libbendan habban let them have it during their lifetime, Chart. Th. 491, 25

Linked entries: lifian be-libban

þicce

(adj.)
Grammar
þicce, adj.
Entry preview:

Ǽr se þicca mist þinra weorðe, Met. 5, 6. Sió þicce ǽrlyft gravis, Wrt. Voc. ii. 41, 74. Þiccre crassae, densae (noctis), Hpt. Gl. 446, 25. Tódríf ðone þiccan mist, Met. 20, 264. Anlíce swá ðú bærne þornas þyre Þicce fýre, Ps. Th. 117, 12.

furþor

Entry preview:

Þú feónde furðor hýrdes þonne þínum Scyppende, Cri. 1395: Crä. 34. denoting superiority Suá suǽ hé on ðyncðum bið furður (-or, v. l.) ðonne óðre, ðæt hé sié on his weorcum and ðeáwum suá micle furður sicut honore ordinis superat, ita morum virtute transcendat

ge-swícan

(v.)
Grammar
ge-swícan, ic -swíce, ðú -swícest, -swícst, he -swíceþ. -swícþ, pl. -swícaþ; p. -swác, pl. -swicon; pp. -swicen

To leave offdesiststopceaserest fromturn fromwithdrawrelinquishfaildeceivebetrayintermitteredesisterecessarequiescererequiesceredesererediscedererelinqueredeficerefallereproderewith the genitive with the dative

Entry preview:

He geswác hys weorces he rested from his work, Gen. 2, 3. Gé hellfirena sweartra geswícaþ ye turn from black hell-crimes. Exon. 98 a; Th. 366, 4; Reb. 7. Geswícaþ ðære synne turn from that sin, Cd. 113; Th. 149, 1; Gen. 2468.

þurfan

(v.)
Grammar
þurfan, prs. ic, he þearf, ðú þearft, pl. wé þurfon; p. þorfte; subj. prs. is þurfe, þyrfe, pl. þurfen, þyrfen; prs. ptcpl. þurfende, þyrfende

To needto be in needhave need of somethingto need to do somethingto be bound to do something because it is rightto be obligedbe compelled by destinyto have good cause or reason for doing somethingto be use, to be good for a person to do somethingto owe

Entry preview:

Kmbl. 1876; El. 940. to owe, Similar entries cf. sculan, I Ne þearf ic N. sceatt ne scilling, ne pænig ne pæniges weorð; ac eal ic him gelǽste ðæt ðæt ic him scolde, L. O. 11; Th. i. 182, 9

ge-hwilc

Entry preview:

Hé sceal beón, swá ic ǽr be beócere cwæð (beóceorl sceal geara beón on manegum weorcum, 3), oftrǽde tó gehwilcon weorce, Ll. Th. i. 436, 18. Wǽron hyra tungan getale teónan gehwylcre, Ps. Th. 56, 5.

ge-wyrcan

(v.)
Entry preview:

Sé þe ꝥ weorc geworhte, Ll. Th. i. 418, 13. Habban leán þæs þe wé on lífe geworhtan, 370, 21. Ðaacute; scylda ðe hié wið hiene geworhton, Past. 343, 18. Gif hé mánweorc gewyrce. Ll.

of-sleán

Entry preview:

Gif hine mon ofsleá, licgge hé orgilde, 60, 14: 286, 14, Gif þeóf brece mannes hús nihtes, and hé weorðe þǽr ofslegen, ne sié hé (the slayer) ná mansleges seyldig, 50, 19.

open

(adj.)
Grammar
open, adj.

Opennot shut,allowing ingress or egressof a doorof the eyesnot closed upnot covered, not protecteddeclared, publicnot secret, not concealed, discovered, brought to light (in reference to things where concealment is desired)without attempt at concealment manifest, clear, plain, evident

Entry preview:

Gif open morþ weorðe ágife man mágum ðone banan if in a case of murder the murderer be discovered, let him be given up to the kinsmen of the murdered man, L. C. S. 57; Th. i. 406, 25. Æt openre þýfþe in case of discovered, theft, 26; Th. i. 392, 3.

ge-wítan

(v.)
Entry preview:

God náne gesceafta ne forlét eallunga gewítan swá þæt hí tó náwihte weorðe . . . Nán gesceaft swá cléne onwæg ne gewít, þæt hé eft ne cume, ne swá clǽne ne forwyrð, þæt hé tó hwan hwugu ne weorðe.

gearo

Entry preview:

Hé sceal geara beón on manegum weorcum tó hláfordes willan, Ll. Th. i. 436, 3. Sum bið á wið firenum in gefeoht gearo, Crä. 90. Beó þú on síð gearu, Gú. 1148: El. 222. Sculon ðá hálgan weras stondan gearuwe tó gefeohte wið ðǽm fiénd, Past. 433, 16.

sib

(n.)
Grammar
sib, sibb, e; f.
Entry preview:

Ongeán ðæt sint tó manienne ða ðe ða sibbe sáwaþ ðæt hié swá micel weorc tó unwærlíce ne dón and húru ðǽr ðǽr hié nyton hwæðer sió sibb (sib, Cote.

swíðe

(adv.)
Grammar
swíðe, adv.
Entry preview:

Ða bróþra óþra weorca swýðor gýmdon paid more attention to other works, Bd. 3, 8; ii. 532, 30. Swá hé him swíþor bebeád swá hí swíðor bodedon quanto eis praecipiebat, tanto magis plus praedicabant, Mk. Skt. 7, 36.

Linked entry: swíðor

sceatt

(n.)
Grammar
sceatt, es ; m.

property, goods, wealth, treasureprice, gift, bribe, tax, tribute, money, goods a coin

Entry preview:

Ne þearf ic N. sceatt ne scilling, ne pænig ne pæniges weorð, L. O. 11; Th. i. 182, 9. Se mé beág forgeaf on ðam siex hund wæs smǽtes goldes gescyred sceatta scillingríme, Exon. Th. 324, 9; Víd. 92.

Linked entry: sceat

land

Grammar
land, <b>. I.</b>
Entry preview:

Hé hám cyrde fram pám weorce þæs landes, Gr. D. 165, 19. Hé mót neótan londes frætwa, Ph. 150. Londes ceorl the husbandman Met. 12, 27. Swá hwá swá wille sáwan wæstmbǽre land, Bt. 23 ; F. 78, 21.

swín

(n.)
Grammar
swín, es;
Entry preview:

Be ǽlces nýtenes weorðe gif hí losiaþ. Hors mon sceal gyldan mid .xxx. sciłł. myran mid xx. sciłł. oxan mid .xxx. p̃, cú mid .xxiiii. p̃. swýn mid . viii. p̃. man mid punde, sceáp mid sciłł. gát mid . ii. p̃. L. O. D. 7 ; Th. i. 356, 5.

Linked entries: swín-líca swýn swun

cépan

(v.)
Entry preview:

Ꝥ wé on gódum weorcum Godes lufe cépon, ná ídeles gylpes, Hml. S. 16, 362. with acc. Hé cépte woruldlice herunga, Hml. Th. ii. 154, 29. to be intent on an action, seek, desire to do. with gen. Gif wé þæs cépað, Hml. Th ii. 356, 14.

efne

Entry preview:

Ond efne swíðe mín weorod wæs gewelgod et sane miles locupletatus est, Nar. 7, 5. (4 a) with nú :-- Efne nú en, Kent. Gl. 9. Efene nú ic eom geara tó eówere neóde ecce adsum, R. Ben. 3, 2. Efne nú is ðeós gifu eów ætbróden, Hml. Th. i. 64, 23

wamm

(n.)
Grammar
wamm, es; m. n.

a spot, mark, blot. stainfilth, impurity, corruptiona blot, disgrace, damage, hurtmoral stain, impurity, uncleanness, defilementevil, sin, shameful word or deed:

Entry preview:

Nǽnig bihelan mæg on ðam heardan dæge wom unbéted, ðǽr hit ða weorud geseóð, So, 25 ;Cri. 1312. Wer womma leás, Cd. Th. 233, 29;Dan. 283: Menol. Fox 415;Men. 209: Exon. Th. 89, 4;Cri. 1452. Clǽne, womma leáse, 12, 19;Cri. 188: 450, 27;Dóm. 94.

Linked entries: wom wam