Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

líc-wyrþe

(adj.)
Grammar
líc-wyrþe, adj.

pleasantacceptableagreeableestimablesterling

Entry preview:

Ne lǽt ðú unlofod ðæt ðú swutele ongite ðæt lícwyrþe sý leave not unpraised what you clearly see is estimable, Prov. Kmbl. 62.

bídan

to waitremainto awaitexperience

Entry preview:

Hi bídaþ, hwæt him déman wille tó leáne, Jul. 706: Cri. 802. Bídan, hwæs him cyning unnan wolde, An. 145. Bídan, hwonne him betre líf ágyfen wurde, Gu. 751. uncertain Bídende suspensus (Lk. 19, 48), Wrt. Voc. ii. 73, 70.

sceáp

(n.)
Grammar
sceáp, scép, scíp,es; n.

A sheep

Entry preview:

Ic drífe sceáp míne tó heora leáse, Coll. Monast. Th. 20, 11

Linked entry: scép

HEÁWAN

(v.)
Grammar
HEÁWAN, p. heów, pl. heówon; pp. heáwen

To HEW, cut, strike, smite

Entry preview:

To HEW, cut, strike, smite [with a sharp weapon] Gif mon óðres wudu heáweþ unáliéfedne if a man cut another's wood without leave, L. Alf. pol. 12; Th. i. 70, 4.

óleccung

(n.)
Grammar
óleccung, e; f.

soothing, caressing, gentleness of treatmentflattery, fawning, adulationcharm, allurement

Entry preview:

Hé nǽfre nǽnigum woruldrícum men þurh leáse ólecunga onbúgan nolde, Blickl. Homl. 223, 28. Ðonne hit hæfþ gewunnen ðæs folces ólecunga (favor popularis), Bt. 24, 3; Fox 82, 23. of things, charm, allurement Óliccung jocunda, Wrt. Voc. ii. 127, 2.

rǽdan

(v.)
Grammar
rǽdan, <b>II a.</b>
Entry preview:

Hé hálsaþ ǽlcne þára ðe þás bóc rǽdan lyste, Bt. proem; F. viii. 11. to learn by perusal, find a statement recorded Rǽde hé on his bócum hwelce ungetína hié dreógende wǽron, Ors. 1, 11; S. 50, 17.

fæger

(n.; adj.)
Grammar
fæger, fægr; comp. m. fægerra; f. n. fægerre; sup. -est, -ost, -ast, -ust; adj. [fæger beauty, fairness]

FAIR, beautiful, joyous, pleasant, pleasing, sweet pulcher, dĕcōrus, lætus, jucundus, dulcis

Entry preview:

Kmbl. 31; Leás. 17. Swá beóþ gelíce ða leásan men ða ðe mid tungan treówa gehátaþ fægerum wordum such resemble false men who with the tongue promise fidelity in fair words, 48; Leás. 26: Ps. Th. 89, 17.

ge-hátan

Entry preview:

Hí treówa gehátað, Leás. 25. Þǽre láre þe ðú mé ǽr gehéte, Bt. 40, 5; F. 240, 12: 3, 4; F. 6, 19. Hé gehét Rómánum his freóndscipe, 1; F. 2, 8: Jul. 639.

teohhian

(v.)
Grammar
teohhian, teohchian, teohgian, tihhian, teohian, teochian, tihian; p. ode.
Entry preview:

Oft ic leán teohhode hnáhran rince, Beo.

grétan

(v.)
Grammar
grétan, he grét, pl. grétaþ; p. grétte, pl. grétton; pp. gréted.
Entry preview:

Hróþgár grétte Beówulf Hrothgar took leave of Beowulf, Beo. Th. 1308; B. 652

for-gifan

(v.)
Grammar
for-gifan, -gyfan, -giefan; p. ic, he -geaf, ðú -geáfe, pl. -geáfon; pp. -gifen.

to givegrantsupplypermitgive upleave offdăredōnārepræbēreindulgēredēdĕrerelinquĕreFORGIVEremitremittĕredimittĕrecondōnāre

Entry preview:

to give, grant, supply, permit, give up, leave off; dăre, dōnāre, præbēre, indulgēre, dēdĕre, relinquĕre Ðæt wíf ðæt ðú me forgeáfe mŭlier, quam dĕdisti mihi, Gen. 3, 12. Manegum blindum he gesihþe forgeaf cæcis multis dōnāvit vīsum, Lk.

Linked entries: for-giefan for-gyfan

Cyménes óra

(n.)
Grammar
Cyménes óra, an; m.

Cymen's shore, near Wittering, Sussex Cymēni lītus, qui ibi naves ad terrain appulit. Nunc nomen amisit, sed fuisse prope Wittering, in agro Sussexiensi, Charta Donatiònis quam Cedwalla Rex Ecclesiæ Selsiensi fecit, planissĭme convincit

Entry preview:

D. 477, com [MS. cuom]] Ælle on Bretonlond, and his iii suna, Cymen, and Wlencing, and Cissa, mid iii scipum, on ða stówe ðe is nemned Cyménes óra, and ðǽr ofslógon monige Wealas, and sume on fleáme bedrifon on ðone wudu ðe is genemned Andredes leáge

Linked entry: Cymén

unna

(n.)
Grammar
unna, an; m.: unne, an; unn, e; f.

grantallowancepermissionwillingness to givepleasure in doing somethinga grantwhat is given

Entry preview:

Hit is mín unna and mín fulle leáfe ðæt hé dihte privilegium, vi. 203, 23. Mid unnan Godes and his hálgena ... mit unnan hírédes, ii. 58, 23, 25.

Linked entry: unne

ge-dyrstlǽcan

Entry preview:

Gif hwá hit bútan his leáfe gedyrstlǽce, 79, 19. Ne hý nán þing ne gedyrstlǽcen, ne nǽnne ontige on þám mynstre bútan þǽre mæssan ánre, 140, 9. with a clause Gif hwylc bróðor búton his abbodes hǽse gedyrstlǽcð ꝥ hé nime . . . R. Ben. 50, 10.

híwan

Entry preview:

Ic Werferð biscop mid míra hígna leáfe, ii. 132, 9. Ðem hiium tó Crístes cirican, i. 299, 35

of-settan

Entry preview:

S. 37, 165. of harsh dealing Leáse wítegan ofsettað þá geleáffullan, Hml. Th. ii. 404, 32.

ge-munan

(v.)
Grammar
ge-munan, ic, he -man, -mon, pl. -munon; also ic -mune, he -monþ, pl. -munaþ; p. -munde; pp. -munen [a verb whose present tense is the past tense of a lost strong verb, cf. Lat. memini]

To remember, bear in mind, considerrecordari, memorari, meminisse, meditari

Entry preview:

Ic ðé ðæs leán geman I will remember a reward for thee for it, 2445; B. 1220. Ic gemune ðé recordor tui, Ælfc. Gr. 41; Som. 44, 2. Ic gemuna meditabor, Ps. Spl. 62, 7.

ferian

(v.)
Grammar
ferian, ferigan, ferigean, fergan; to ferianne; p. ode, ede; pp. od, ed [fer = fær a journey] .

to carryconveybearleadconductferreportārevehĕrededūcĕreafferreto betake oneself tose gerĕreversērito godepartvehiīre

Entry preview:

to carry, convey, bear, lead, conduct; ferre, portāre, vehĕre, dedūcĕre, afferre Héht wígend ðæt hálige treó him befóran ferian he commanded the warriors to carry the holy tree before him, Elen. Kmbl. 215; El. 108: Cd. 67; Th. 80, 18; Gen. 1330.

Linked entries: fergan ferigan fergan

scríðan

(v.)
Grammar
scríðan, p. scráð, pl. scridon; pp. scriden, scriðen.
Entry preview:

Leax sceal on wǽle mid sceote scríðan, 539 ; Gn. C. 40. Sægl ( the sun ) gewát under scríðan, Andr. Kmbl. 2913; An. 1459. Léton scríðan bronte brimþisan, Elen. Kmbl. 474 ; El. 237. Scríðende (revolving) færþ hweóle gelícost, Met. 20, 216.

ge-wyrht

(n.)
Entry preview:

Þaelig-acute;r leán cumað werum bi gewyrhtum worda and dǽda these rewards will come to men according to their deserts for words and deeds Cri. 1368. Geweorhtum, Met. 27, 27. Hí þæs deóran hám wilniað bi gewyrhtum ( as it deserves ), Gú. 41.