ge-nídan
Entry preview:
Voc. ii. 143, 75. a person Hé geniédde eft þá Seaxan tó hiera ágnum lande, Ors. 6, 33; S. 288, 21.
Linked entries: ge-neádian ge-nédan genende ge-nýdan
ród
Entry preview:
Be wyrtwalan oþ hit cymð tó þére ealdan róde; þonne andlang róde . . . eft tó þére róde, and þonne eft andlang róde . . . norð be wyrtwalan tó þére brádan róde, and þonne andlang þére brádan róde, iii. 368, 13-18.
weardian
to guard, keep, defend ⬩ with gen. (cf. O. Sax. wardón with gen. to have charge of something) ⬩ to act as guardian to, to rule ⬩ to keep, have charge of ⬩ to hold a country, to occupy a place, inhabit. ⬩ in the phrases lást, swaðe weardian to keep a track, ⬩ to follow ⬩ to remain behind
Entry preview:
Sáula sculon eft tó ðé, sceal se líchama lást weardigan eft on eorþan, Met. 20, 241. [Sicnesse wardeð toȝein þeo sunnen þet weren touwardes, A. R. 182, 14. Wel heo wardith heom bothe, Alis. 909.
Linked entries: ge-weardian weardere
on-fón
to take ⬩ to take what another appoints or grants, to receive, have given ⬩ to take what another offers, receive favourably, accept ⬩ to receive a person ⬩ to undergo a rite, undertake a duty ⬩ to conceive ⬩ to take to, to begin ⬩ incipere
Entry preview:
Ger. ana-fáhan: Ger. an-fangen] :-- Ðonne ðæt vers geendaþ on ðam naman ðe hit eft onféhþ, Anglia viii. 331, 24. Ǽrest on cattes stán . . . eft on cates stán ðǽr hit (the boundary ) ǽr onféng. Cod. Dip. Kmbl. iii. 313, 33
fón
to take ⬩ catch ⬩ to take ⬩ arrest ⬩ apprehend ⬩ to get ⬩ gain ⬩ to get ⬩ suffer ⬩ experience ⬩ to begin ⬩ to begin ⬩ to take ⬩ to set about ⬩ undertake ⬩ to attack ⬩ to begin at ⬩ to take ⬩ take ⬩ to set to work at ⬩ deal with ⬩ receive ⬩ accept ⬩ to take ⬩ to take ⬩ take possession of ⬩ to take ⬩ to take ⬩ undertake ⬩ to take ⬩ to take to ⬩ allow of ⬩ to take to ⬩ to take to ⬩ join battle ⬩ to join together ⬩ to struggle with
Entry preview:
Ðú á ymbe sticce féhst eft on ðá ilcan sprǽce þe þú ǽr spǽce, and forlǽtst eft ðá, ǽr ðú hí geendod hæbbe, and féhst on uncúþe. Bt. 35, 5; F. 164, 14: Solil. H. 26, 4. Ic on mýne gebedu féng, Nic. 10, 36.
BOD
A command, commandment, precept, mandate, an edict, order, message ⬩ jussum, mandatum, edictum ⬩ a commandment
Entry preview:
Hwá swá halt ðis bod [bode MS.] wurðe he éfre wunnende mid God whosoever observes this command, may he ever dwell with God, Cod. Dipl. 990; A. D. 680; Kmbl. v. 29, 23. We ðíne bodu brǽcon we broke thy commandments, Hy. 7, 109; Hy. Grn. ii. 289, 109
DYRNE
close, hidden, secret, obscure ⬩ occultus, secrētus, latens, obscūrus ⬩ dark, deceitful, evil ⬩ tenebrīcōsus, subdŏlus
Entry preview:
Draca hord eft gesceát, dryhtsele dyrnne the dragon darted back to his hoard, his secret hall, Beo. Th. 4629; B. 2320. Hie hafaþ in siofan innan dyrne wúnde they have within their mind a secret wound, Frag. Kmbl. 57; Leás. 30.
for-gildan
To pay for ⬩ make good ⬩ repay ⬩ requite ⬩ recompense ⬩ reward ⬩ reddĕre ⬩ exsolvĕre ⬩ compensāre ⬩ retrĭbuĕre
Entry preview:
Him wǽron eft forgoldene feówertyne þúsend sceápa fourteen thousand sheep were repaid him, Job Thw. 168, 19
Linked entries: for-geldan for-gieldan
reáf-lác
Entry preview:
Ǽlc bit ðæs reáfláces ðe him on genumen biþ, oððe eft óðres gítsaþ, Bt. 26, 2; Fox 92, 17. Man wolde biddan ðæs reáfláces ðæt hé hit sciolde ágyfan and forgyldan, Chart. Th. 289, 27. Ágife hé ðone reáflác he shall restore what has been seized, L.
ge-wendan
To turn ⬩ change ⬩ translate ⬩ incline ⬩ bring about ⬩ To turn [one's self] ⬩ change ⬩ go ⬩ return
Entry preview:
He cwæþ ðætte ǽghwilc ungemyndig rihtwísnesse hine hræðe sceolde eft gewendan in to sínum módes gemyndo he said that every one unmindful of righteousness should speedily turn again to his mind, Bt. Met. Fox 22, 113; Met. 22, 57.
scúr
Entry preview:
Syððan ( after the overflow of the Nile) tó twelf mðndurn ne cymþ dǽr nán óðer scúr, óð ðæt seó eá eft up ábrece, Lchdm. iii. 254, 2. Ðonnesceór cymeþ, Andr. Kmbl. 1024; An. 512.
Linked entries: scýr-mǽlum sceór
wrixlan
to change ⬩ vary ⬩ alter ⬩ to change ⬩ alternate ⬩ to exchange ⬩ deal ⬩ conversation ⬩ intercourse ⬩ to lend ⬩ of what is lent ⬩ of words ⬩ to speak
Entry preview:
Wrislan, 72, 18. with dat. of what is lent, fig. of words, to speak Secg eft ongan síð Beówulfes snyttrum styrian, . . . wordum wrixlan, Beo. Th. 1752; B. 874. Lyt ic wénde ðæt ic ǽfre sceolde múðleás sprecan, wordum wrixlan, Exon.
ágen
Entry preview:
Hié eft tó hiora ágnum becóman restituti sunt , Ors. 4, 3; S. 162, 21. Ðá gewænde seó wydewe hám tó hyre ágenum, Hml. S. 2, 144. v. un-ágen
dwelian
Entry preview:
Ox. 347. figurative Nú ic wæs of þám rihtan wege mínes ingeþances, ac betere hit bið ꝥ ic eft fare út of þysum porte, ðy lǽs ic tó swíðe dwelige, Hml. S. 23, 553. Ðá ðe fyligað þǽre gýtsunge, hí dweliað fram Godes geleáfon, Hml. Th. i. 256, 18.
first
time ⬩ respite ⬩ (additional) time ⬩ in time
Entry preview:
Swá sint hié tó beweorpanne ǽrest . . . tó ðǽm ðæt hí sién eft on firste (postmodum) árǽrde, 443, 35. Se deófol wile on fyrste, gif hé æt fruman ne mag, þone man beswícan, Scrd. 20, 19
Linked entry: fyrst
ge-macian
Entry preview:
Gé ne sceolon beón rance mid hringgum' geglengede, ne eówer reáf ne beó tó ranclíce gemacod, ne eft tó wáclíce, Ll. Th. ii. 358, 6. to produce by action, bring about a condition of things, make peace, & c.
ge-feohtan
Entry preview:
Gif mǽgleás mon gefeohte and mon ofsleá, 78, 20. fig. to struggle, strive for supremacy Efne þǽm gelícost swylce ðá gesceafta ( wind and flame ) twá him betweónan gefeohtan sceoldan, Bl.
gódnes
Entry preview:
Add: the quality or condition of being good Óðer biþ se mon, ꝥ biþ sáwl and líchoma, óðer biþ his gódnes; þá gegæderaþ God and eft ætgædre gehelt, Bt. 34, 3; F. 136, 33.
late
Entry preview:
</b> late in the day, at a late hour :-- Ðá þá hí eft late (lator þonne hí sceoldon, v. l. ) gecyrdon tó mynstre, Gr. D. 126, 28. <b>II b.</b> in n Þý lator, Ors. 3, 1; S. 100, 16.
sleán
Entry preview:
</b> ( intransitive or absolute) Add Þá slóh hé ǽnes on ꝥ wæter . . . þá slóh hé eft on ðone streám mid his láreówes sciccelse percussit semel . . . percussit fluvium magistri pallio, Gr. D. 19, 18-26.