ge-nihtsumnes
Abundance, plenty, copiousness, sufficiency ⬩ abundantia, ūbertas, cōpia
Entry preview:
Lamb. 144, 7. On genihtsumnysse míne in abundantia mea, 29, 7: 77, 25. Híg beóþ gedrencte for genihtsumnisse húses ðínes inebriābuntur ab ūbertāte dŏmus tuæ, 35, 9.
Linked entry: ge-nyhtsum-nes
swíðrian
Entry preview:
Lamb. 51, 9. Saulus micclum swýðrode Saul increased the more in strength (A. V. Acts 9, 22), Homl. Th. i. 388, 3. Hyra stefna swíðredon invallescebant voces eorum, Lk.
Linked entry: a-swýðerian
sárgian
to make sad (sárig), to grieve (trans.),afflict, wound ⬩ to be or become sad, to grieve (intrans.), languish
Entry preview:
Lamb. 68, 30. Sárgiendne fréfrian dolentem cqnsolari, R. Ben. 17, 3 MS. O
ge-logian
To place, lodge, dispose, regulate ⬩ ponere, disponere, reponere, collocare
Entry preview:
Ðás lamb ðe ðú gelogast on sundron these lambs which thou hast set by themselves, 21, 9. Ðone wudu gelogode laid the wood in order, 22, 9. He wæs gelogod to his folcum he was gathered to his people, Deut. 32, 50
Linked entry: lógian
FLÓWAN
To FLOW ⬩ issue ⬩ fluĕre ⬩ fluctuāre ⬩ inundāre
Entry preview:
Lamb. 77, 20: 104, 41. Ðeáh ðe wealan flówen dīvĭtiæ si affluant, Ps. Th. 61, 11
Linked entry: geond-flówan
híw-rǽden
- Ps. L.
a family ⬩ a house ⬩ a house ⬩ family ⬩ tribe ⬩ nation
Entry preview:
Nime ǽghwylc híwrǽden of ǽlcum húse án lamb (cf. nyme ǽlc mann án lamb tó his híwrǽdene tollat unusquisque agnum per familias et domus suas, Ex. 12, 3), Angl. viii. 322, 6. Ǽnne man ic ofslóh of þínre híwrǽdene (cf. hýrman, 783), Hml. S. 31, 778.
þǽr-riht
Entry preview:
The passage in which strictis, glossed by þárrihtum, occurs is: lam jamque strictis mucronibus, Ald. 52, 17. As in another gloss jam jamque is glossed by þárrihtes (An.
ǽfen-gereordung
Supper
Entry preview:
Supper Tó ǽfengereordunga lambes ad cenam Agni Hy. S. 82, 3
ful-fremman
To fulfil ⬩ perfect ⬩ practise ⬩ perfĭcĕre
Entry preview:
Lamb. 8, 3: Ps. Spl. 39, 9. Heáhsetl his [biþ] swá swá móna fulfremed on écnysse thrŏnus ejus [erit] sīcut lūna perfecta in æternum, Ps. Spl. 88, 36. Beóþ fulfremede estōte vos perfecti, Mt. Bos. 5, 48
Linked entries: full-fremman ge-fullfremman
líg-ræsc
Lightning
Entry preview:
Lamb. 134, 7
Linked entries: ræsc líget-ræsc
ge-myndig
Mindful, remembering ⬩ mémor
Entry preview:
Lamb. 105, 7. Beóþ hyra geóca gemyndge they are mindful of their safety, Exon. 33 b; Th. 107, 18; Gú. 60: 39 a; Th. 129, 7; Gú. 417. Gemyndigra monna of mindful men, 34b; Th. 111, 11; Gú. 125
ge-neálǽcan
To approach, draw near, adhere
Entry preview:
Lamb. 15, 4. Folce geneálǽcendum populo appropinquanti, Ps. Spl. 148, 14
þæslíce
Entry preview:
Lamb. 47, 20 : Blickl. Gl.
un-wæstmbǽre
Unproductive ⬩ barren ⬩ sterile
Entry preview:
Lamb. 112, 8. Ic wyrce ðín land unwæstmbǽre, Homl. Th. ii. 102, 34. Sume treówu hé cearf, ðý læs hié tó ðæm forweóxen ðæt hié forseareden, and ðý unwæsðmǽrran wǽren, Past. 40; Swt. 293, 7
Linked entry: wæstm-bǽre
ge-stincan
To perceive by the sense of smelling; ⬩ olfacere aliquid ⬩ odorare ⬩ odorari
Entry preview:
Lamb. second 113, 6. Hí nóse habbaþ náwiht gestincaþ they have a nose [and] smell naught, Ps. Th. 134, 17. Sume mágon gehíran, sume gestincan some can hear, some smell, Bt. 41, 5; Fox 252, 24.
tó-brýsan
To crush, ⬩ break in pieces
Entry preview:
Lamb. 28, 5. Gif hwá tóbrýsed sý if any one be crushed (convulsus), Lchdm. i. 122, 1. Tóbrysede tigelan, Homl. Skt. i. 8, 169. ȝiff he wolide læpenn dun he munnde tobrisenn all himm sellfenn, Orm. 12032. Al tobrised bac and þe, Havel. 1950.
dærst
Entry preview:
Of láme dærstan (derstan, Ps. Srt.) de luto faecis, Ps. Spl. C. 39, 2. Nim wínes dræstan, Lch. ii. 102, 7: 296, 8. Ecedes dræstan, iii. 42, 22
bodian
to tell, announce, proclaim, preach ⬩ nuntiare, annuntiare, enuntiare, narrare, prædicare, evangelizare ⬩ to foretell, predict, prophesy, promise ⬩ prædicere, promittere ⬩ to announce
Entry preview:
Lamb. 9, 12: Andr. Kmbl. 669; An. 335.
Linked entries: bodiend-lic bodigean
ge-healdan
to keep ⬩ hold ⬩ observe ⬩ keep in ⬩ retain ⬩ reserve ⬩ preserve ⬩ save ⬩ defend ⬩ protect ⬩ custodīre ⬩ servāre ⬩ observāre ⬩ contĭnēre ⬩ reservāre ⬩ salvāre ⬩ defendĕre ⬩ to hold ⬩ occupy ⬩ possess ⬩ tĕnēre ⬩ possĭdēre
Entry preview:
Lamb. 120, 5. God hine gehelt ǽghwonan God preserves him everywhere, Bt. 12; Fox 36, 37. Ðrihten gehylt ðé fram ǽlcum yfele Dŏmĭnus custōdit te ab omni mălo, Ps. Lamb. 120, 7. Ic ðé forðig geheóld ĭdeo custōdīvi te, Gen. 20, 6.
BEARD
a BEARD ⬩ barba
Entry preview:
Lamb. 132, 2. the Anglo-Saxons were proud of their beards, and to shave a layman by force was a legal offence Gif man ðone beard ofascire, mid xx scillinga gebéte.