wól-berende
Pestiferous ⬩ pestilential ⬩ pernicious
Entry preview:
Hé onsent ofer hig wólberende windas. Ps. Th. 10. 7. Grammar wól-berende, figurative On heora wólberendum setle in cathedra pestilentiae, Ps. Th. I. l: Past. 56; Swt. 435, 22. On ðæm wólberendan setle, 435, 19.
éþung
breathing ⬩ panting ⬩ flatulency ⬩ inspiration ⬩ breath
Entry preview:
Ðridde wæs windes pund, ðanon him (Adam) wæs seó ǽðung geseald, Sal. K. p. 180, 10. Wæs þǽra wyrma oroð and éþung swíðe deáðberende serpentum halitus erat pestifer, Nar. 14, 15. the emission of a smell.
Linked entry: ǽþung
ge-seóþan
Entry preview:
Gedó on ceác fulne wínes and geseóþ . . . þonne hió gesoden sié, Lch. ii. 30, 23. Gáð and geseóðað (coquite) úra wyrhtena sufl, Gr. D. 201, 24. Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan, 28, 16.
á-styrian
to move a thing from its place ⬩ to cause a living creature to move itself:-- ⬩ to stir up, ⬩ to cause motion in something ⬩ to cause emotion in a person ⬩ to cause strife ⬩ passion ⬩ To stir ⬩ move one's self
Entry preview:
Ðeós wyrt þone migþan ástyreþ, 278, 8, to cause emotion in a person Þonne þæt mód se wind strongra geswinca ástyrað, Bt. 12;F. 36, 19. Mid wistlunga mon mæg hund ástyrigean sibilus catulos instigat. Past. 173, 22.
Linked entry: á-styrung
á-weorpan
to throw ⬩ cast ⬩ cause rapid ⬩ violent movement of a body, ⬩ to throw away ⬩ to throw upfood ⬩ to throw off ⬩ free one's self from ⬩ to cast out ⬩ expel ⬩ to reject ⬩ cast away or off ⬩ renounce, ⬩ to cost down ⬩ trouble
Entry preview:
Th. ii. 502, 14. the agent not a person Se stranga wind hí on ꝥ land áwearp, Chr. 1075; P. 209, 37: 1009; P. 138, 26 note. Wearð hé ádúne áworpen of his horse, Gr. D. 14, 17. to throw away :-- Heó áwearp þá cartan, Hml.
inne-weard
Inward ⬩ internal ⬩ interior ⬩ intestines ⬩ viscera
Entry preview:
Ðes windiga sele eall inneweard all the interior of this windy hall, Cd. 216; Th. 273, 15; Sat. 137. Hú héh and deóp hell inneweard seó, 228; Th. 309, 10; Sat. 707 : Beo. Th. 2000; B. 998. Tó inneweardum ðam wéstene ad interiora deserti, Ex. 3, 1.
Linked entry: innan-weard
leánian
To reward ⬩ recompense ⬩ requite ⬩ pay
Entry preview:
Mé ðone wælrǽs wine Scyldinga leánode manegum máðmum, Beo. Th. 4211; B. 2102. Lofe leánige, Exon. 54 b; Th. 193, 13; Az. 121. Ðæt hió him leánige ðæt hé ǽr tela dyde that it may reward him for having done well, Bt. 40, 1; Fox. 236, 4.
Linked entry: lǽnian
BLÓSTMA
A BLOSSOM, bloom, flower ⬩ flos
Entry preview:
Ic geseah ðǽr on weaxende blósman litlum and litlum, and æfter ðám blósmum wínberigean I saw blossoms growing thereon by little and little, and after the blossoms grapes [lit. wine-berries ], Gen. 40, 10.
Linked entry: blóstm
bletsung
benediction
Entry preview:
Hé mid his bletsunge þæt wæter tó wíne awende, Hml. Th. i. 58, 13. Similar entries v. bletsian, I a :-- Sume cweðað þæt sum orfcyn þurh bletsunge misfarað, Hml. Th. i. 100, 31.
smyltness
Quiet, calm, serenity, tranquillity ⬩ of physical calm ⬩ the quiet of evening, evening ⬩ gentleness, quietness in action ⬩ quiet, silence ⬩ placidity, calmness ⬩ peace, tranquillity, quiet ⬩ calmness, composure
Entry preview:
Quiet, calm, serenity, tranquillity of physical calm Ðá bebeád hé ðam winde and ðære sǽ, and ðǽr wearð geworden mycel smyltness Mt. Kmbl. 8, 26. Smyltnes Mk. Skt. 4, 39: Blickl. Homl. 235, 9.
tó-faran
to go in different directions, ⬩ go off separately, ⬩ part ⬩ to disperse (intrans.) ⬩ scatter ⬩ to go away, ⬩ pass off, ⬩ depart, ⬩ become extinct.
Entry preview:
Syle drincan on wíne, eal ðæt áttor tófærþ, 122, 18. The folk . . . shall tofare on every clyve, Anglia iii. 546, 146. [O. Sax. te-faran to disperse; to pass away: O. L. Ger. te-faran deficere: O. H.
be-gíman
Entry preview:
Gl. 495. ꝥ wín ge ꝥ wæter sýn mid ealre clǽnnysse begýmde, Ll. Th. ii. 404, 39. (l a) to tend the sick :-- Begýmed fotam, An. Ox. 4353. to attend to (in answer to appeal) To Drihtne ic cleopige and hé begýmð (intendit) mé, Ps. Spl. 76, l.
spédig
having good speed ⬩ prosperous ⬩ having means ⬩ wealthy ⬩ opulent ⬩ rich in material wealth ⬩ rich in ⬩ abounding in ⬩ abundant ⬩ copious ⬩ powerful ⬩ uber, efficax, brevis
Entry preview:
Ic ne eom swá spédig (dives) ðæt ic mǽge bicgean mé wín, Coll. Monast. Th. 35, 17. Of spé[digre], of gestreónfulre sumptuosa, copiosa. Hpt.
á-geótan
Entry preview:
L. 14, 3. ꝥ wín bið ágotten, 2, 22. ꝥ Þæs eles náht út ágoten beón ne mihte, Gr. D. 160, 2. ¶ figuratively :-- Hí him betwýnon gemǽnelíce him on águton þá swétan lífes word, 170, 3. <b>I a.
á-wirdan
to corrupt ⬩ spoil, ⬩ to injure ⬩ annoy ⬩ afflict a person ⬩ to hinder
Entry preview:
Áwyrd wín defrutum, An. Ox. 4, 6. Heó weóp for ðǽre áwyrdan (the broken sieve), lǽne Hml. Th. ii. 154, 17. a non-material object Se dióful ðæt mód áwiert (corrumpit), Past. 415, 24.
Linked entry: á-wyrdan
fréfran
To comfort ⬩ console ⬩ consōlāri
Entry preview:
Hwílum ic fréfre ða ic ǽr winne on sometimes I comfort those whom ere I war against, Exon. 102 b; Th. 389, 13; Rä. 7, 7: 27 b; Th. 82, 19; Cri. 1341. Hí earme fréfraþ they comfort the poor, 33 b; Th. 106, 29; Gú. 48.
Linked entry: ge-fréfran
fultuman
To help ⬩ assist ⬩ aid ⬩ support ⬩ jŭvāre ⬩ adjŭvāre ⬩ auxĭliāri ⬩ făvēre
Entry preview:
Him náuðer ne fét ne fiðeras ne fultumaþ neither feet nor wings support them, Bt. 41, 6; Fox 254, 26. Me ðíne dómas dǽdum fultumiaþ jūdĭcia tua adjŭvābunt me, Ps. Th. 118, 175.
ge-brítan
Entry preview:
Hý wǽron gebrýtte swá hrædlíce swá swá hradu ýst windes scip tóbryceth; in spiritu vehementi conterens naves, Ps. Th. 47, 6. Eal mín baacute;n synt gebrýtt, 6, 2
glæs-fæt
Entry preview:
Gedó þreó pund on glæsfæt wel micel, gedó wínes tó v sestras, Lch. ii. 252, 8. a drinking-glass Ꝥ glæsfæt on þám wæs se wólberenda drync gehæfd, Gr. D. 104, 30.
æg
Entry preview:
Genim nigon ǽgra . . . and nim eall swá fela dropena wínes swá ðǽra ǽgra beó, Lch. i. 380, 1-5. Sellan ǽgra tó súpanne, ii. 220, 7. Genim gebrǽdde ǽgru, 100, 11. Gif hé gesihð henne ǽgru lecgan, iii. 204, 30. Hwæt máre ytst ðú? Wyrta and ǽgra, Coll.