wer-fǽhþ
Entry preview:
Ǽlc mon mót onsacan werfǽhðe gif hé mæg oþþe dear, 46; Th. i. 132, 1
mitta
Entry preview:
On ǽghwelc þára fata mihte twégen mittan oþþe þreó (cf. hydriae capientes singuli metretas binas vel ternas, Jn. 2, 6), Shrn. 48, 29. 'Ic sille eów hundteóntig þúsenda mittan hwǽtes". . .
for
Entry preview:
</b> (15) in respect to, as far as regards Ic ondette ealles mínes líchaman synna, for fel and for flǽsc ... and for ǽghwæt huesces oþþe heardes, Ll. Th. ii. 264, 3-7: Angl. xi. 98, 46-99, 55. (16) marking extent(?)
þridda
third
Entry preview:
On nánum heolstrum heofenan, oþþe eorþan, oþþe sǽ þriddan, Homl. Th. ii. 146, 32. Ðý þryddan dæge (ðe ðirda dæg, Lind.), Mt. Kmbl. 16, 21. On ðære þriddan (ða ðirdda, Lind.: ðirda, Rush.) wæccan, Lk. Skt. 12, 38. Æfter ðon ðridan dæge, Blickl.
Linked entry: þirda
a-deádan
Entry preview:
Ðætte se milte ðám monnum ádeádige oþþe of sié, 242, 23. Wið ádeádodum magan and tácn ádeádodes magan, 158, 14. Sáwul góde ádeádod, Hml. Th. i. 160, 15. Hire lima ealle wurdon ádeádode, Hml. S. 31, 489
ceác
Entry preview:
Æren fæt, læfel oþþe céc, Lch. iii. 292, 9. On ceáce (concha) fét ðweánde, Angl. xiii. 415, 716. Ðone ceák (luterem) . . . on ðǽm ceáke, Past. 105, 17, 13. Hé (David) genam his (Saul's) ceác ( scyphum aquae, 1 Sam. 26, 11), Ps. Th. 35, arg.
leásung
Entry preview:
Add: lying; a lie Þý lǽs on mé mæge ídel spellung oþþe scondlic leásung beón gestǽled ne aut fabulae aut turpi mendacio dignus efficiar Nar. 2, 21.
á-windan
To twist ⬩ plait ⬩ weave ⬩ to slip away ⬩ to become weak (?)
Entry preview:
Ox. 254. intrans. to slip away Út áwundene gylt oþþe út áslidene synne prolapsum nefas, Germ. 388, 58. to become weak (?) Þá handa áwindaþ (-swindaþ? v. á-swindan), þá þe ǽr hæfdon ful hwæte fingras, Wlfst. 148, 3
un-fǽcne
Without deceit ⬩ without fraud
Entry preview:
Hæbbe hé him twégen oþþe þreó unfácne ceorlas tó gewitnesse, L. H. G. 16; Th. i. 34, 4
Linked entry: fácne
ýce
Entry preview:
Ðæt ilce biþ nyttol íces slite oþþe hundes, Lchdm. ii. 86, 2 (see note). Ðære wyrte wyrttruma on wætere geðyged wiðrǽð íceom and næddrum, i. 144, 15. Ýcan ł froggan ranas, Ps. Lamb. 104, 30. ¶ Yce parruca, Wrt.
ǽfen-sang
Entry preview:
Singan ǽfen oþþe nihtsange cantare vesperum aut completorium Coll. M. 34, 3. Ǽfensang vesperam, Angl. Xiii. 392, 385: vespertinalem sinaxim 425, 863: 432, 964. Ǽfensangas singan vesperas celebrare 415, 711. Add
spellung
talking ⬩ conversation ⬩ discourse ⬩ narration ⬩ a tale ⬩ conversation ⬩ discourse ⬩ narrative ⬩ (talking and tasting) ⬩ tragoediae
Entry preview:
talking, conversation, discourse, narration Ðý læs on mé mǽge ídel spellung oþþe scondlíc leásung beón gestǽled ne aut fabulae aut turpi mendacio dignus efficiar, Nar. 2, 20.
þyrne
A thorn-bush
Entry preview:
Þorn oþþe þynne dumus, Wrt. Voc. ii. 25, 70. Þyrne frutices, ramos, 151, 44; dumus, i. spina, spineta, Wülck. Gl. 225, 23. Hé geseah ðæt seóþyrne ( rubus ) ... næs forburnen, Ex. 3, 2, 3. On ða þyrnan westewarde ðǽr se mycla þorn stód, Cod. Dip.
cwealm
Entry preview:
Mid hungre oþþe mid cwealme with famine or with pestilence, Hml. S. 13, 143. Generian from þon écan cwealme, Bl. H. 25, 28. Hé lécnode monigo of cualmum ( plagis ), Lk. L. 7, 21.
for-scyldigian
to condemn
Entry preview:
Þá þe wǽron forscyldegode oþþe þurh manslihte oððe þurh morðdǽda, Hml. S. 37, 113. Sume weorðað swicole ... forscyldgode (-scildeg-, v. l.) on synnan, Wlfst. 82, 3. to condemn, Similar entries v. scyldig; V.
wǽpen-getæc
A wapentake,
Entry preview:
Ǽlc ðara ceápa ðe hé bigcge oððe sylle áðer oþþe [on] burge oþþe on wǽpengetæce, L. Edg. 5, 6; Th. i. 274, 14. On wǽpentake, L. Eth. iii. 1; Th. i. 292, 8: iii. 3; Th. i. 294, 3, 8
pening
Entry preview:
Gif mon óðres wudu bærneð oþþe heáweð unáliéfedne, forgielde ǽlc greát treów mid .v. sciłł., and siþþan ǽghwylc mid .v. pæningum, 70, 6. Sceáp sceal gongan mid his fliése oð midne sumor, oþþe gilde ꝥ fliése mid twám pæningum, 146, 11
þwǽnan
To soften by moisture, ointment ⬩ to soften
Entry preview:
., to soften Rysele oþþe gelyndo wiþ gárleác gemenged and on áléd ðone swile þwǽnþ, Lchdm. ii. 72, 5. Ðæt ( the ointment ) ða áheardodan swilas bét and þwǽnþ, 246, 17.
Linked entry: þwénan
cwíþan
Entry preview:
Th. i. 184, 11) oððon crafode hine on hundrede oððon on gemóte, on ceápstówe oþþe on cyricware, ðá hwíle hé lifde. Unsac hé wæs on lífe, Lch. iii. 288, 4. v. un-cwíd[d]
gástlíce
spiritually ⬩ spiritually
Entry preview:
Þǽr ðu gemunan woldest hwylcra gebyrda þú wǽre and hwylcra burgwara for worulde, oþþe eft gástlíce hwilces geférscipes ðú wǽre on ðínum móde, Bt. 5, 1 ; F. 10, 4. spiritually opposed to carnally Ðone monn ðe gǽstlíce (gást-, v. l.) liofað qui spiritaliter