Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weorold-widl

(n.)
Grammar
weorold-widl, es; n.
Entry preview:

Worldly pollution, defilement contracted in this life Ðæt fýr georne áséceþ eorðan sceátas, óþþæt eall hafaþ ældes leóma woruldwidles wom wælme forbærned, Exon. Th. 62, 25; Cri. 1007

Linked entry: widl

wer-fǽhþ

(n.)
Grammar
wer-fǽhþ, e; f.
Entry preview:

Ǽlc mon mót onsacan werfǽhðe gif hé mæg oþþe dear, 46; Th. i. 132, 1

mitta

Entry preview:

On ǽghwelc þára fata mihte twégen mittan oþþe þreó (cf. hydriae capientes singuli metretas binas vel ternas, Jn. 2, 6), Shrn. 48, 29. 'Ic sille eów hundteóntig þúsenda mittan hwǽtes". . .

for

Entry preview:

</b> (15) in respect to, as far as regards Ic ondette ealles mínes líchaman synna, for fel and for flǽsc ... and for ǽghwæt huesces oþþe heardes, Ll. Th. ii. 264, 3-7: Angl. xi. 98, 46-99, 55. (16) marking extent(?)

þridda

(num.; adj.)
Grammar
þridda, þirda (in North.)

third

Entry preview:

On nánum heolstrum heofenan, oþþe eorþan, oþþe sǽ þriddan, Homl. Th. ii. 146, 32. Ðý þryddan dæge (ðe ðirda dæg, Lind.), Mt. Kmbl. 16, 21. On ðære þriddan (ða ðirdda, Lind.: ðirda, Rush.) wæccan, Lk. Skt. 12, 38. Æfter ðon ðridan dæge, Blickl.

Linked entry: þirda

ceác

Entry preview:

Æren fæt, læfel oþþe céc, Lch. iii. 292, 9. On ceáce (concha) fét ðweánde, Angl. xiii. 415, 716. Ðone ceák (luterem) . . . on ðǽm ceáke, Past. 105, 17, 13. Hé (David) genam his (Saul's) ceác ( scyphum aquae, 1 Sam. 26, 11), Ps. Th. 35, arg.

leásung

Entry preview:

Add: lying; a lie Þý lǽs on mé mæge ídel spellung oþþe scondlic leásung beón gestǽled ne aut fabulae aut turpi mendacio dignus efficiar Nar. 2, 21.

á-windan

(v.)

To twist ⬩ plait ⬩ weave ⬩ to slip away ⬩ to become weak (?)

Entry preview:

Ox. 254. intrans. to slip away Út áwundene gylt oþþe út áslidene synne prolapsum nefas, Germ. 388, 58. to become weak (?) Þá handa áwindaþ (-swindaþ? v. á-swindan), þá þe ǽr hæfdon ful hwæte fingras, Wlfst. 148, 3

un-fǽcne

(adj.)
Grammar
un-fǽcne, -fácne; adj.

Without deceit ⬩ without fraud

Entry preview:

Hæbbe hé him twégen oþþe þreó unfácne ceorlas tó gewitnesse, L. H. G. 16; Th. i. 34, 4

Linked entry: fácne

ǽfen-sang

Entry preview:

Singan ǽfen oþþe nihtsange cantare vesperum aut completorium Coll. M. 34, 3. Ǽfensang vesperam, Angl. Xiii. 392, 385: vespertinalem sinaxim 425, 863: 432, 964. Ǽfensangas singan vesperas celebrare 415, 711. Add

ýce

(n.)
Grammar
ýce, an; f.: ýce, es; m.

A (poisonous) frog

Entry preview:

Ðæt ilce biþ nyttol íces slite oþþe hundes, Lchdm. ii. 86, 2 (see note). Ðære wyrte wyrttruma on wætere geðyged wiðrǽð íceom and næddrum, i. 144, 15. Ýcan ł froggan ranas, Ps. Lamb. 104, 30. Yce parruca, Wrt.

Linked entries: ice ice

spellung

(n.)
Grammar
spellung, e; f.

talking ⬩ conversation ⬩ discourse ⬩ narration ⬩ a tale ⬩ conversation ⬩ discourse ⬩ narrative ⬩ (talking and tasting) ⬩ tragoediae

Entry preview:

talking, conversation, discourse, narration Ðý læs on mé mǽge ídel spellung oþþe scondlíc leásung beón gestǽled ne aut fabulae aut turpi mendacio dignus efficiar, Nar. 2, 20.

þyrne

(n.)
Grammar
þyrne, an; f.

A thorn-bush

Entry preview:

Þorn oþþe þynne dumus, Wrt. Voc. ii. 25, 70. Þyrne frutices, ramos, 151, 44; dumus, i. spina, spineta, Wülck. Gl. 225, 23. Hé geseah ðæt seóþyrne ( rubus ) ... næs forburnen, Ex. 3, 2, 3. On ða þyrnan westewarde ðǽr se mycla þorn stód, Cod. Dip.

cwealm

Entry preview:

Mid hungre oþþe mid cwealme with famine or with pestilence, Hml. S. 13, 143. Generian from þon écan cwealme, Bl. H. 25, 28. Hé lécnode monigo of cualmum ( plagis ), Lk. L. 7, 21.

for-scyldigian

(v.)

to condemn

Entry preview:

Þá þe wǽron forscyldegode oþþe þurh manslihte oððe þurh morðdǽda, Hml. S. 37, 113. Sume weorðað swicole ... forscyldgode (-scildeg-, v. l.) on synnan, Wlfst. 82, 3. to condemn, Similar entries v. scyldig; V.

wǽpen-getæc

(n.)
Grammar
wǽpen-getæc, -tak, es; n.

A wapentake,

Entry preview:

Ǽlc ðara ceápa ðe hé bigcge oððe sylle áðer oþþe [on] burge oþþe on wǽpengetæce, L. Edg. 5, 6; Th. i. 274, 14. On wǽpentake, L. Eth. iii. 1; Th. i. 292, 8: iii. 3; Th. i. 294, 3, 8

friþ-bræc

(n.)
Grammar
friþ-bræc, friþ-brǽc,-bréc, e; f.

A breach of the peace concluded between two hostile peoples

Entry preview:

A breach of the peace concluded between two hostile peoples(English and Danes) Gyf eahta men beón ofslagene, þonne is ꝥ friðbréc, binnan byrig oþþon búton . . . Be friðbréce binnan byrig. Gyf hit binnan byrig gedón bið, seó friðbrǽc, Ll.

þwǽnan

(v.)
Grammar
þwǽnan, p. de

To soften by moisture, ointment ⬩ to soften

Entry preview:

., to soften Rysele oþþe gelyndo wiþ gárleác gemenged and on áléd ðone swile þwǽnþ, Lchdm. ii. 72, 5. Ðæt ( the ointment ) ða áheardodan swilas bét and þwǽnþ, 246, 17.

Linked entry: þwénan

cwíþan

Entry preview:

Th. i. 184, 11) oððon crafode hine on hundrede oððon on gemóte, on ceápstówe oþþe on cyricware, ðá hwíle hé lifde. Unsac hé wæs on lífe, Lch. iii. 288, 4. v. un-cwíd[d]

gástlíce

(adv.)

spiritually ⬩ spiritually

Entry preview:

Þǽr ðu gemunan woldest hwylcra gebyrda þú wǽre and hwylcra burgwara for worulde, oþþe eft gástlíce hwilces geférscipes ðú wǽre on ðínum móde, Bt. 5, 1 ; F. 10, 4. spiritually opposed to carnally Ðone monn ðe gǽstlíce (gást-, v. l.) liofað qui spiritaliter