dolg-swæþ
Entry preview:
Add:to examples under dolh-swæþ: neut. Dolgswæð cicatricis uestigia, Bd. 4, 19; Sch. 449, 7. Eáðe mihte Críst árísan of deáðe bútan dolhswaðum, ac hé heóld þá dolh*-*swaðu, Hml. Th. i. 234, 26. Hí grápodon ðá dolhswaðu, 302, 2. fem. Nán dolswaþu næs
fisc-wylle
Full of fish ⬩ abounding in fish ⬩ piscíbus abundans ⬩ piscōsus
Entry preview:
Full of fish, abounding in fish; piscíbus abundans, piscōsus Ðæt eálond is fiscwylle the island is abounding in fish, Bd. 1, 1; S. 474, 41. Fiscwyllum wæterum flŭviis piscōsis, 1, 1; S. 473, 15. Fiscwelle bisarius? [= piscārius ], Wrt. Voc. 66, 8
swelan
Entry preview:
to burn (intrans.), perish with heat On fýrbaðe swelaþ sǽfiscas sundes getwǽfde, wǽgdeóra gehwylc wérig swelteþ, Exon. Th. 61, 19; Cri. 987. to burn (of a hot sensation) Sió wund ongon, ðe him se eorðdraca ǽr geworhte, swelan and swellan, Beo. Th. 5419
Linked entry: swyld
ge-swingan
To scourge ⬩ beat ⬩ flagellare ⬩ verberare
Entry preview:
To scourge, beat; flagellare, verberare Hia geswingas iuih flagellabunt vos, Mt. Kmbl. Lind. 10, 17. God geswang Farao ðone cining mid ðám mǽstum wítum flagellavit Dominus Pharaonem regem plagis maximis, Gen. 12, 17: Jn. Skt. Lind. 19, 1. Ic wæs ealne
Linked entries: ge-sumgdon ge-swicte
be-swincan
To toil, labour, make with toil ⬩ laborare
Entry preview:
To toil, labour, make with toil; laborare Ic sende eów to rípanne, ðæt ðæt ge ne be-swuncon; óðre swuncon, and ge eódon on hyra geswinc ego misi vos metere quod vos non laborastis; alii laboraverunt, et vos in labores eorum introistis, Jn. Bos. 4, 38
Linked entries: swincan be-swuncen
be-swingan
To scourge, beat ⬩ flagellare, verberare
Entry preview:
To scourge, beat; flagellare, verberare Ic wæs beswungen ealne dæg fui flagellatus tota die, Ps. Lamb. 72, 14: Bt. Met. Fox 25, 91; Met. 25, 46. Híg ne beóþ beswungene non flagellabuntur, Ps. Lamb. 72, 5: Ex. 5, 16. Ic eom beswungen verberor, Ælfc. Gr
Linked entry: be-swungen
swimman
Entry preview:
To swim Swimþ, swam nat. swimmende nantes, Wrt. Voc. ii. 61, II, 13. Swam nat, 95, 80. of living creatures moving in or on water Swá swá fixas swimmaþ on wætere, Lchdm. iii. 272, 19 : Exon. Th. 363, 21 ; Wal. 57. Ic on flode swom deaf under ýþe, 487
Linked entry: swymman
swincan
Entry preview:
to toil, labour, work with effort Hwæt dést ðú on ðís folce ? hwí swingst ðú ána ? Ex. 18, 14. Hé nǽre ná ælmihtig, gyf him ǽnig gefadung earfoðe wǽre. His nama is omnipotens, ðæt ys, ælmihtig, for ðan ðe hé mæg eall ðæt hé wile, and his miht náhwár
swindan
Entry preview:
To waste away, languish, grow languid, be consumed Se synfulla swindeþ peccator tabescet, Ps. Spl. 111, 9. Sáwel heora on yfelum swand anima eorum in mails tabescebat, 106, 26. Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent
swingan
Entry preview:
to swinge, flog, beat, scourge, literal Ðás cild ic swinge hos pueros flagello, Ælfc. Gr. 7, Zup. 23, 21. Ic swinge verbero, ic eom beswungen ver*-*beror, 5 ; Zup. 9, 4. Gif hwylc wíf hire wífman swingþ (flagellis verberavit), L. Ecg. P. ii. 4 ; Th.
swefan
Entry preview:
To sleep. of natural sleep Se ne slǽpeþ ne swefeþ (or <b>III a</b>) swýðe non dormitavit neque obdormiet, Ps. Th. 120, 4. Hé swifeþ slǽpe gebiesgad. Exon. Th. 358, 1 ; Pa. 39. Hé sófte swæf. Cd. Th. 12, 2 ; Gen. 179: 94, 19 ; Gen. 1564. Sceótend
Linked entry: sweofot
a-swond
he weakened ⬩ enervated ⬩ enervavit
Entry preview:
he weakened, enervated; enervavit,Cot. 71;
a-suond
languished
Entry preview:
languished,Cot. 101;
swítan
Entry preview:
to exhaust, impair, impoverish land (?) Ðe lond æt Moran ic mid míne wífe bigat, and ic it siðen náwer ne forswát (-swác?) ne forspilde, Chart. Th. 584, 5
swífan
Entry preview:
to move in a course, wend, sweep Hond hwyrfeþ geneahhe swíféþ mé geond sweartne the hand passes over me (a skin), Exon. Th. 394, 4 ; Rä. 13, 13. On ðære ilcan eaxe hwerfeþ rodor, recene scríþeþ, súðheald swíféþ swift (sweeps swift), Met. 28, 17. Mqnnum
Linked entry: a-swífan
ofer-swíðan
To prove stronger than or superior to another, to overcome, overpower, conquer, surpass
Entry preview:
To prove stronger than or superior to another, to overcome, overpower, conquer, surpass Ober-suíðo vinco, Wrt. Voc. ii. 123, 69. Ic oferswíðe vinco, Ælfc. Gr. 28; Som. 32, 17. Ic nardes stenc oferswíðe mid mínre swétnesse, Exon. Th. 423, 29; Rä. 41,
swícan
Entry preview:
to move about, wander Oðer lifaþ lytle hwíle, swíceþ on ðisse sídan gesceafte, and ðonne eft mid sorgum gewíteþ, Salm. Kmbl. 737; Sal. 638. [O. H. Ger. swíhante vagus.] to move away, depart, escape Wiþ ðæt beón æt ne fleón, genim veneriam and gehóh
Linked entry: be-swicenness
æt-swymman
To swim out ⬩ swim ⬩ enatare
Entry preview:
To swim out, swim; enatare.Chr. 918; Ing. 132,17, note m
swíðan
Entry preview:
also occurs. to make strong, give strength to, strengthen, support Leng ne woldon Elami*-*tarna aldor swíðan folcgestreónum, Cd. Th. 119, 16; Gen. 1980. Ongan Abimæleh Abraham swíðan woruldgestreónum, 164, 18; Gen. 2716. Swá reordode manna mildost mihtum
from-swícan
To withdraw ⬩ desert ⬩ desciscĕre ⬩ desĕrĕre
Entry preview:
To withdraw, desert; desciscĕre, desĕrĕre Ðeáh ðe he him fromswice though he had withdrawn from them, Cd. 46; Th. 58, 31; Gen. 954. Ða leóde him fromswicon the nations deserted him, Cd. 93; Th. 119, 18; Gen. 1981