Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-hweorfan

(v.)
Entry preview:

poenitentiae lamenta conversus Past. 167, 18. of happening, to be transferred, pass to Asiria anwald gehwearf on Méðas Arbatus regni summam ad Medos transtulit Ors. 2, I ; S. 60, 17 : I. 8 ; S. 42, 6. to turn back, be averted Gesecge man hwǽr ǽnig gewin ǽr

ge-limplíce

(adv.)
Entry preview:

A. 129, 439. rightly, properly, in accordance with the actual state of the case Gelimplíce hé ús lǽrde and monade hú wé ús gebiddan sceoldan, and hwæðere cwæþ : 'Eówer Fæder wát hwæs eów þearf biþ ǽr gé hine biddan' quite properly he taught us and admonished

hund-seofontig

Entry preview:

Sió wæs getimbred Lxxiitigum wintra ǽr Rómeburg, 4, 4; S. 164, 10. Hundsiofontig wintra, Past. 317, 1. Wintra hundseofontig, Gen. 1158. Hé hiora sprǽce tódǽlde on twá and hundseofontig geþeóda. Bt. 35, 4; F. 162, 26.

gærsum

(n.)
Grammar
gærsum, es; m. n. Substitute: gærsurna(-e), an; m. (f.): gærsum, es; m.: e; f. , and add

treasurean article of valuetreasures

Entry preview:

Hé hæfð geinnod ꝥ ǽr wæs geútod þurh Godes fultum ... and þurh his gærsuma, Cht.

bredan

(v.)
Grammar
bredan, ic brede, ðú britst, brist, he brit, bret, pl. bredaþ; p. bræd, pl. brudon; pp. broden, breden.

to weave, BRAID, knit, join together, draw, pluck;plectere, nectere, vibrare, gladium stringere to change, vary, transform;vertere, variare, transformare

Entry preview:

Sweord ǽr gemealt, forbarn broden mǽl, wæs ðæt blód to ðæs hát the sword had already melted, the drawn brand was burnt, so hot was the blood, Beo. Th. 3236; B. 1616.

Linked entries: a-bredan bret brit

ofer-hírness

(n.)
Grammar
ofer-hírness, e; f.

Disobedience, disregard, neglect, contemptdisregard, disobedience

Entry preview:

Ne underfó nán man óðres mannes man bútan ðæs leáfe ðe hé ǽr fyligde. Gif hit hwá dó, béte míne oferhýrnesse, 10; Th. i. 164, 18. Gif hwá gemót forsitte þríwa, gilde ðæs cynges oferhýrnesse . . .

hǽwen

(adj.)
Grammar
hǽwen, adj.

Blue, azure, purple, discoloured

Entry preview:

Ádó in ǽren fæt lǽt ðǽr in óð ðæt hit hǽwen sý put into a brazen vessel, leave it therein until it be turned colour, Lchdm. iii. 20, 18. Gyf dæt húsl byþ fynig oððe hǽwen if the housel be mouldy or discoloured, L. Ælf. C. 36; Th. ii. 360, 9.

fón

(v.)

to takecatchto takearrestapprehendto getgainto getsufferexperienceto beginto beginto taketo set aboutundertaketo attackto begin atto take taketo set to work atdeal withreceiveacceptto taketo taketake possession ofto taketo takeundertaketo taketo take toallow ofto take toto take tojoin battleto join togetherto struggle with

Entry preview:

Ðú á ymbe sticce féhst eft on ðá ilcan sprǽce þe þú ǽr spǽce, and forlǽtst eft ðá, ǽr ðú hí geendod hæbbe, and féhst on uncúþe. Bt. 35, 5; F. 164, 14: Solil. H. 26, 4. Ic on mýne gebedu féng, Nic. 10, 36.

þǽr

(adv.)
Grammar
þǽr, þár, þára; adv.
Entry preview:

In ðam éðle ðǽr hé ǽr ne cwom, Exon. Th. 27, 26; Cri. 436. Tó ðam lande þǽr ðé lust myneþ tó gesécanne, Andr.

Linked entry: þár

ge-fyllan

(v.)
Grammar
ge-fyllan, to fill with (gen. dat. (inst.) or with preps.). v. ge-fellan, ge-fillan
Entry preview:

Ðá wæs gefylled ꝥ ǽr gecweden wæs, Bl. H. 69, 24. Hé hæfde gefylled swá ǽr biforan sungon wítgena word, Cri. 468. Gefyld, Chr. 607; P. 22, 5.

dæg-réd

(n.)
Grammar
dæg-réd, dæg-rǽd,es ; n.

Dawn, daybreak, early morningdilūcŭlum, matutīnum, aurōra

Entry preview:

Ðis wæs eall geworden ǽr dægréde this was all performed ere daybreak, Cd. 223; Th. 294, 4; Sat. 466: Homl. Th. i. 508, 32: 592, 22. Betweox ðam dægréde [-rǽde MS.

ildra

(n.)
Grammar
ildra, an [but the singular rarely occurs] ; m.

A parentancestorfatherforefatherpredecessorelder

Entry preview:

Úre ieldran ða ðe ðás stówa ǽr hióldon hié lufodon wísdóm our forefathers who formerly held these places, loved wisdom, Past. Pref.; Swt. 5, 14 : Exon.47 a ; Th. 160, 20; Gú. 946.

Linked entries: ældran ildra

morgen

(n.)
Grammar
morgen, es; m.

morningmornthe morning of the next daymorrow

Entry preview:

Swíðe ǽr on morgen, Ps. Th. 18, 5. Morgena gehwilce every morning, Cd. 40; Th. 52, 23; Gen. 848: Ps. Th. 58, 16. Morgna gehwam, Exon. 93a; Th. 350, 7; Sch. 60. Morna, Beo. Th. 4892; B. 2450.

Linked entries: margen morne regn

gold

(n.)
Grammar
gold, es; n.
Entry preview:

Ealle ðás goldsmiþas secgaþ ðæt hí nǽfre ǽr swá clǽne gold ne swá reád ne gesáwon all these goldsmiths say that they never before saw such pure and such red gold, Homl. Th. i. 64, 9.

BLÓWAN

(v.)
Grammar
BLÓWAN, part. blówende; ic blówe, ðú blówest, bléwst, he blóweþ, bléwþ, pl. blówaþ; p. ic, he bleów, ðú bleówe, pl. bleówon; pp. blówen; v. n.

to BLOW, flourish, bloom, blossomflorere, efflorere, reflorereto be in full vigour or bloomto burst, blossom

Entry preview:

Ǽr ðon eówre treówu telgum blówen [MS. blówe] ere your trees flourish with branches, Ps.

sester

(n.)
Grammar
sester, seoxter, es; m.
Entry preview:

Wæs swýðe mycel hungor, and corn swá dýre, swá nán mann ǽr ne gemunde, swá ðæt se sester ( Henry of Huntingdon renders this : 'sextarius frumenti, qui equo uni solet esse oneri ') hwǽtes code tó, lx. penega and eác furðor.

Linked entry: seolfor-gewiht

swæðer

(pronoun.)
Grammar
swæðer, swaðer (= swá hwæðer, cf.
Entry preview:

Hwæðres ðara yfela is betere ǽr tó tilianne búton swæðres swæðer frécenlícre is quae pestis ardentius insequenda est, nisi quae periculosius premit? Past. 62; Swt. 457, 22.

Linked entry: swaðor

án-forlǽtan

Entry preview:

Hé (Adam) gemunde þá gefeán þe hé ǽr ánforlét (amiserat), Gr.

Linked entry: for-lǽtan

geong

Entry preview:

Ger. der jüngste tag) Þæt wæs þám gomelan gingæste word ǽr hé bǽl cure . . . him of hreðre gewát sáwol, B. 2817. marking rank, degree. v. gingra Hé gesette under him gingran cásere, Ors. 6, 30; S. 278, 21.

ge-edlǽcan

(v.)
Entry preview:

Þá ylcan láre þe hé him ǽr tǽhte hé eft geedlǽhte, Hml. Th. i. 28, 7. Hé eft geedlǽhte his word, Ælfc. T. Grn. 17, 3. Ná geedlǽc þú ( iteres ) word mánfull, Scint. 79, 10. Ne geedlǽce hé hig eft ná ne repetat illa postea, Ll. Th. ii. 136, 15 : Hml.