for-ceorfan
To cut or carve out ⬩ cut down ⬩ cut off or away ⬩ cut through ⬩ divide ⬩ excīdĕre ⬩ concīdĕre ⬩ succīdĕre ⬩ incīdĕre ⬩ intercīdĕre
Entry preview:
Forceorf hine, hwí ofþricþ he ðæt land succīde illam, ut quid ĕtiam terram occŭpat? Lk. Bos. 13, 7: Homl. Th. ii. 408, 4. Ælc treów, ðe gódne wæstm ne bringþ, byþ forcorfen omnis arbor, qrtæ non făcit fructum bŏnum, excīdētur. Mt. Bos. 3, 10: Homl.
HÚS
A HOUSE ⬩ a family
Entry preview:
Lét fleógan hrefn of húse út [out of the ark], Cd. 71; Th. 87, 2; Gen. 1442. Se wilda fugel ofer heánne beám hús getimbreþ, Exon. 58 b; Th. 211, 24; Ph. 202. Ðæt fǽge hús the corpse, Elen. Kmbl. 1759; EI. 881. Israhéla hús domus Israel, Ps.
irnan
To run
Entry preview:
Ðæt hí mǽgen iernan and fleón tó ðæs láreówes móde ut ad pastoris mentem recurrant, Past.16. 4; Swt. 103, 22. Hé sceal yman forþ he must run forth, Exon. 128 b ; Th. 494, 9 ; Rä. 82, 5. Seó [eá] is irnende of norþdǽle, Ors. 1, 1; Swt. 8, 15.
lǽnan
To lend ⬩ grant ⬩ lease
Entry preview:
Ymb ðæt land ðæ ðú mǽ firmdig tó wǽræ ðæt ic dǽ endæ de terra illa, de qua egisti apud me, ut ego eam tibi commodarem, Chart. Th. 162, 25. Him drihten mihte spéde lǽnan the Lord could grant him success, Cd. 95; Th. 124, 8; Gen. 2059.
Linked entry: ge-léned
leornung
Learning ⬩ study ⬩ meditation ⬩ reading
Entry preview:
Gáþ út tó claustre oððe tó leorninge egredimini in claustrum vel in gymnasium, 36, 9. Hí hiene niéddon tó leornunga, ðéh hé gewintred wǽre they compelled him to go to school, though he was an old man, Ors. 6, 31; Swt. 284, 21.
lífan
allow ⬩ permit
Entry preview:
Ic bidde ðæt ðú mé lýfe ofer ðín land tó férenne obsecro, ut transire mihi liceat per terram tuam, Num. 21, 22. Tó ðam dyrstig, ðæt hé ǽfre lífe ǽnigan men ðis fæsten tó ábrecenne, Wulfst. 174, 60. Gif prióst lǽfe unrihthǽmed, L.
líget
Lightning
Entry preview:
Ðæt fýr ábyrst út þurh lígett [lígette, MS. R. P.], Lchdm. iii. 280, 7. Hé lǽdeþ wind and líget, Ps. Th. 134, 7. Gif lígette and þunorráde eorþan and lyfte brégdon si corusci ac tonitrua terras et aera terrerent, Bd. 4, 3; S. 569, 12.
Linked entry: légetu
ge-hálgian
To consecrate ⬩ dedicate ⬩ initiate ⬩ ordain ⬩ hallow ⬩ make holy ⬩ sanctify ⬩ consecrāre ⬩ dedĭcāre ⬩ sacrāre ⬩ inĭtĭāre ⬩ ordĭnāre ⬩ sanctĭfĭcāre
Entry preview:
Ðæt híg woldon híg sylfe gehálgian ut sanctĭfĭcārent seipsos, Jn. Bos. 11, 55. Siððan ðú gehálgast hira handa postquam inĭtiāvĕris mănus eōrum, Ex. 29, 9, 35.
Linked entries: hálgian ge-heálgian tó
þennan
Entry preview:
Surt. ii. p. 190, 5. to prostrate, overthrow Ðæt hé þenede hig on wéstene ut prosterneret eos in deserto, Ps. Spl. 105, 25. to strain, make an effort, exert one's self, press on (v.
under-wreðian
to support ⬩ sustain ⬩ supponere
Entry preview:
Ðæt hí underwreþigen ut leuent, Germ. 390, 173. Ða ðe bet cunnon, sceolon gýman óðra manna, and mid heora fultume underwryðian, Homl. Th. ii. 282, 2.
Linked entry: under-wriðian
yppan
Entry preview:
Ðæt wé hit for ðý yppen ðæt mon God herige ed ostendenda sunt, ut laudem coelestis Patris augeamus, Past. 59; Swt. 451, 4. Ic ne dear yppan ( pandere ) ðé dígla úre, Coll. Monast. Th. 34, 13. Ypped oriundus, Wrt. Voc. ii. 62, 65.
Linked entry: uppe
for-sacan
renounce ⬩ abandon ⬩ forsake
Entry preview:
Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam
for-swælan
Entry preview:
Þæt fýr slóh út of ðám ofne, and forswǽlde þá cwelleras, Hml. Th. i. 570, 16. Forswǽlan cremare, An. Ox. 3086. Heora bendas wurdon forswǽlede, Ælfc. T. Grn. 8, 27: Hml. S. 7, 231. Sume wǽron on líge forswǽlede, Hml.
ge-laþian
Entry preview:
Voc. ii. 9, 30. to a person Gif hwá geuntrumod beó, þæt hé gelaþige him his sácerd tó si quis infirmatus sit, ut vocet ad se sacerdotem suum, Ll. Th. ii. 178, 24. to a place Se Hǽlend hine on ðám dæge tó heofonum gelaðod hæfde, Hml.
Linked entry: laþian
on-búgan
Entry preview:
Ðǽm medwísan is micle iéðre tó gestiéganne on ðone ryhtan wísdóm ðonne ðǽm lytegan sié tó anbúganne ( to change his course; ut ab ea, quae putatur stultitia, ad veram sapientiam vicinius transeat), 203, 18
sóna
Entry preview:
Sóna swá ic þé ǽrest geseah ðus murciende, ic ongeat ꝥ þú wǽre út áfaren of þínes fæder éþele, Bt. 5, 1; F. 8, 27. v. eft-, efter- sóna
sceaga
A shaw, small wood, copse, thicket ⬩ Shaws broad belts of underwood ⬩ Shaw a natural copse of wood
Entry preview:
Rihte út þurh ðone sceagan óþ ða lége, 406, 27. Of ðære byrig þwyres ofer ðane sceagan, 460, 2. Þurh Beaddes scagan, v. 166, 10. At a schaȝe syde, Gaw. 2161.
wǽl
A weel ⬩ a deep pool ⬩ gulf ⬩ deep water of a stream or of the sea
Entry preview:
Sume weriaþ on gewitlocan wísdómes streám, ðæt hé on unnyt út ne tóflóweþ, ac se wǽl wunaþ on weres breóstum dióp and stille. Past. 65; Swt. 469, 4. Hic gurges ðis wǽl, ðæt is, deóp wæter, (ðis with e overi, MS. F. ðes, MSS. D.O.) Ælfc.
wíg-cræft
war-craft ⬩ military skill ⬩ a warlike art ⬩ a warlike engine ⬩ warlike force ⬩ military power
Entry preview:
or concrete) On Thessali hé ðæt gewinn swíþost dyde for ðære gewilnunge ðe hé wolde hî him on fultum geteón for heora wígcræfte, for ðon hié cúþon on horsum ealra folca feohtan betst Thessaliam ambitione habendorum equitum Thessalo-rum, quorum robur ut
yfemest
Entry preview:
Uton habban úre mód up swá swá wé yfemest mægen wiþ ðæs heán hrófes ðæs héhstan andgites, Bt. 41, 5; Fox 254, 15. Ǽresð alra glengea and ymesð scolde scínan gold on his hrægle in sacerdotis habitu ante omnia aurum fulget, Past. 14; Swt. 85, 2
Linked entry: ufera