Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-ceorfan

(v.)
Grammar
for-ceorfan, part, -ceorfende; ic -ceorfe, ðú -ceorfest, -cirfst, -cyrfst, he -ceorfeþ, -cyrfþ, pl. -ceorfaþ; p. ic, he -cearf, ðú -curfe, pl. -curfon; pp. -corfen

To cut or carve out ⬩ cut down ⬩ cut off or away ⬩ cut through ⬩ divide ⬩ excīdĕre ⬩ concīdĕre ⬩ succīdĕre ⬩ incīdĕre ⬩ intercīdĕre

Entry preview:

Forceorf hine, hwí ofþricþ he ðæt land succīde illam, ut quid ĕtiam terram occŭpat? Lk. Bos. 13, 7: Homl. Th. ii. 408, 4. Ælc treów, ðe gódne wæstm ne bringþ, byþ forcorfen omnis arbor, qrtæ non făcit fructum bŏnum, excīdētur. Mt. Bos. 3, 10: Homl.

HÚS

(n.)
Grammar
HÚS, es; n.

A HOUSE ⬩ a family

Entry preview:

Lét fleógan hrefn of húse út [out of the ark], Cd. 71; Th. 87, 2; Gen. 1442. Se wilda fugel ofer heánne beám hús getimbreþ, Exon. 58 b; Th. 211, 24; Ph. 202. Ðæt fǽge hús the corpse, Elen. Kmbl. 1759; EI. 881. Israhéla hús domus Israel, Ps.

Linked entry: cǽpe-hús

irnan

(v.)
Grammar
irnan, p. arn, pl. urnon ; pp. urnen

To run

Entry preview:

Ðæt hí mǽgen iernan and fleón tó ðæs láreówes móde ut ad pastoris mentem recurrant, Past.16. 4; Swt. 103, 22. Hé sceal yman forþ he must run forth, Exon. 128 b ; Th. 494, 9 ; Rä. 82, 5. Seó [eá] is irnende of norþdǽle, Ors. 1, 1; Swt. 8, 15.

lǽnan

(v.)
Grammar
lǽnan, p. de

To lend ⬩ grant ⬩ lease

Entry preview:

Ymb ðæt land ðæ ðú mǽ firmdig tó wǽræ ðæt ic dǽ endæ de terra illa, de qua egisti apud me, ut ego eam tibi commodarem, Chart. Th. 162, 25. Him drihten mihte spéde lǽnan the Lord could grant him success, Cd. 95; Th. 124, 8; Gen. 2059.

Linked entry: ge-léned

leornung

(n.)
Grammar
leornung, e; f.

Learning ⬩ study ⬩ meditation ⬩ reading

Entry preview:

Gáþ út tó claustre oððe tó leorninge egredimini in claustrum vel in gymnasium, 36, 9. Hí hiene niéddon tó leornunga, ðéh hé gewintred wǽre they compelled him to go to school, though he was an old man, Ors. 6, 31; Swt. 284, 21.

lífan

(v.)
Grammar
lífan, léfan, lýfan; p. de

allow ⬩ permit

Entry preview:

Ic bidde ðæt ðú mé lýfe ofer ðín land tó férenne obsecro, ut transire mihi liceat per terram tuam, Num. 21, 22. Tó ðam dyrstig, ðæt hé ǽfre lífe ǽnigan men ðis fæsten tó ábrecenne, Wulfst. 174, 60. Gif prióst lǽfe unrihthǽmed, L.

líget

(n.)
Grammar
líget, es; m. n.: lígetu, e; f.

Lightning

Entry preview:

Ðæt fýr ábyrst út þurh lígett [lígette, MS. R. P.], Lchdm. iii. 280, 7. Hé lǽdeþ wind and líget, Ps. Th. 134, 7. Gif lígette and þunorráde eorþan and lyfte brégdon si corusci ac tonitrua terras et aera terrerent, Bd. 4, 3; S. 569, 12.

Linked entry: légetu

ge-hálgian

(v.)
Grammar
ge-hálgian, p. ode, ade; pp. od, ad

To consecrate ⬩ dedicate ⬩ initiate ⬩ ordain ⬩ hallow ⬩ make holy ⬩ sanctify ⬩ consecrāre ⬩ dedĭcāre ⬩ sacrāre ⬩ inĭtĭāre ⬩ ordĭnāre ⬩ sanctĭfĭcāre

Entry preview:

Ðæt híg woldon híg sylfe gehálgian ut sanctĭfĭcārent seipsos, Jn. Bos. 11, 55. Siððan ðú gehálgast hira handa postquam inĭtiāvĕris mănus eōrum, Ex. 29, 9, 35.

under-wreðian

(v.)
Grammar
under-wreðian, -wreoðian, -wriðian

to support ⬩ sustain ⬩ supponere

Entry preview:

Ðæt hí underwreþigen ut leuent, Germ. 390, 173. Ða ðe bet cunnon, sceolon gýman óðra manna, and mid heora fultume underwryðian, Homl. Th. ii. 282, 2.

Linked entry: under-wriðian

for-sacan

renounce ⬩ abandon ⬩ forsake

Entry preview:

Mid árwurðnysse underfón þone þe hí ǽr forsócon, 26, 189. to decline to bear: Se lǽce wile dæt se untruma his lǽceseax gefréde ǽr hé hit geseó, for ðǽm hé wénð, gif hé hit ǽr geseó, ðæt hé hit wille forsacan ut secantem gladium sentiret aeger antequam

ge-laþian

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 9, 30. to a person Gif hwá geuntrumod beó, þæt hé gelaþige him his sácerd tó si quis infirmatus sit, ut vocet ad se sacerdotem suum, Ll. Th. ii. 178, 24. to a place Se Hǽlend hine on ðám dæge tó heofonum gelaðod hæfde, Hml.

Linked entry: laþian

on-búgan

Entry preview:

Ðǽm medwísan is micle iéðre tó gestiéganne on ðone ryhtan wísdóm ðonne ðǽm lytegan sié tó anbúganne ( to change his course; ut ab ea, quae putatur stultitia, ad veram sapientiam vicinius transeat), 203, 18

sóna

Entry preview:

Sóna swá ic þé ǽrest geseah ðus murciende, ic ongeat ꝥ þú wǽre út áfaren of þínes fæder éþele, Bt. 5, 1; F. 8, 27. v. eft-, efter- sóna

sceaga

(n.)
Grammar
sceaga, an; m.

A shaw, small wood, copse, thicket ⬩ Shaws broad belts of underwood ⬩ Shaw a natural copse of wood

Entry preview:

Rihte út þurh ðone sceagan óþ ða lége, 406, 27. Of ðære byrig þwyres ofer ðane sceagan, 460, 2. Þurh Beaddes scagan, v. 166, 10. At a schaȝe syde, Gaw. 2161.

wǽl

(n.)
Grammar
wǽl, es; m. n.

A weel ⬩ a deep pool ⬩ gulf ⬩ deep water of a stream or of the sea

Entry preview:

Sume weriaþ on gewitlocan wísdómes streám, ðæt hé on unnyt út ne tóflóweþ, ac se wǽl wunaþ on weres breóstum dióp and stille. Past. 65; Swt. 469, 4. Hic gurges ðis wǽl, ðæt is, deóp wæter, (ðis with e overi, MS. F. ðes, MSS. D.O.) Ælfc.

þennan

(v.)
Grammar
þennan, þenian; p. þenede.

to stretch, ⬩ spread out, ⬩ extend, ⬩ bend (a bow) ⬩ to prostrate, ⬩ overthrow ⬩ to strain, ⬩ make an effort ⬩ exert one's self ⬩ press on

Entry preview:

Surt. ii. p. 190, 5. to prostrate, overthrow Ðæt hé þenede hig on wéstene ut prosterneret eos in deserto, Ps. Spl. 105, 25. to strain, make an effort, exert one's self, press on (v.

Linked entries: þænnan þenian

þeód-scipe

(n.)
Grammar
þeód-scipe, es; m.

A people

Entry preview:

Hét se cyng ábannan út ealne þeódscipe, Chr. 1009; Erl. 142, 25. Hú heó rihtlícost heora þeódscipe gehealdan mehton, Chart. Th. 139, 22. Þeódscypas winnaþ heom betweónan, Wulfst. 86, 7.

wíg-cræft

(n.)
Grammar
wíg-cræft, es; m.

war-craft ⬩ military skill ⬩ a warlike art ⬩ a warlike engine ⬩ warlike force ⬩ military power

Entry preview:

or concrete) On Thessali hé ðæt gewinn swíþost dyde for ðære gewilnunge ðe hé wolde hî him on fultum geteón for heora wígcræfte, for ðon hié cúþon on horsum ealra folca feohtan betst Thessaliam ambitione habendorum equitum Thessalo-rum, quorum robur ut

yppan

(v.)
Grammar
yppan, p. te.

to bring up or forth ⬩ to disclose, reveal, declare, manifest ⬩ to come forth, ⬩ to proceed ⬩ to be disclosed

Entry preview:

Ðæt wé hit for ðý yppen ðæt mon God herige ea ostendenda sunt, ut laudem coelestis Patris augeamus, Past. 59; Swt. 451, 4. Ic ne dear yppan pandere ðé dígla úre, Coll. Monast. Th. 34, 13. Ypped oriundus, Wrt. Voc. ii. 62, 65.

Linked entry: uppe

egesa

Entry preview:

Uton wé þæs dæges fyrhto and egsan on úre mód settan, 125, 6. what excites fear or horror, a terrible thing Mannum þincþ heora deáð leófra þonne ðone egesan tó gehýranne it will seem to men better to die than to hear that awful tempest, Wlfst. 196, 7