swífan
Entry preview:
Sceal on ánum fét searo-ceáp (a ship) swífan, swíþe féran, faran ofer feldas, Exon. Th. 415, 6; Rä. 33, 7. [Here are added examples of á-swífan omitted in their place :-- Asuáb exorbitans, Wrt. Voc. ii. 107, 74.
Linked entry: a-swífan
swífan
Entry preview:
Se bróc þeáh hé swífe (swíþe, MS.) of his rihtryne (cf. bróc bið onwended of his rihtryne vagatur defluus amnis, Met. 5, 19), Bt. 6; S. 14, 15. v. ymb-swífan. Add
a-swífan
To wander out of the way ⬩ to wander about ⬩ exorbitare
Entry preview:
To wander out of the way, to wander about ; exorbitare, Cot. 76 : 188
Linked entry: a-swáf
on-swífan
to swing, turn ⬩ to turn aside, divert
Entry preview:
to swing, turn Bordrand onswáf wið ðam gryregieste Geáta dryhten Beowulf turned his shield against the approaching fire-drake, Beo. Th. 5112; B. 2559. to turn aside, divert Ne mæg mon ǽfre ðý éð ǽnne his cræftes beniman, ðe mon oncerran mæg sunnan onswífan
tó-swífan
to move off in different directions
Entry preview:
to move off in different directions Ǽghwilc óþer útan ymbclyppeþ, ðý læs hí tóswífen each from without embraces other, lest they take their separate courses, Met. 11, 36. v. Bt. 21; Fox 74, 11 Similar entries in tó-slúpan, I
ymb-swífan
Entry preview:
To revolve round Þeáh þe wé þonne gýt þá sunnan sylfe geseón ne magon, for ðan seó sunne hafað þonne mid þý heofone þás eorían útan ymbswifen and ymbcerred, Nap. 88
Linked entry: ymb-cirran
á-swífan
Entry preview:
Ásuáb exorbitans, Wrt. Voc. ii. 107, 74. Áswífende exorbitans, 83, 7: 86, 10. Add
swígan
Entry preview:
to be silent God ná swígeþ Deus non silebit, Ps. Spl. 49, 3. Stiórdon him menigo ðætte hé suígde ( ut taceret ), Mk. Skt. Lind. 10, 48. Ðú bist suígende (swígende, Rush.), Lk. Skt. Lind. 1, 20. Geót swígende ðæt blód on yrnende wæter, Lchdm. ii. 76,
swítan
Entry preview:
to exhaust, impair, impoverish land (?) Ðe lond æt Moran ic mid míne wífe bigat, and ic it siðen náwer ne forswát (-swác?) ne forspilde, Chart. Th. 584, 5
swícan
Entry preview:
III.</b> add Swícan cessare, An. Ox. 56, 65
swícan
Entry preview:
to move about, wander Oðer lifaþ lytle hwíle, swíceþ on ðisse sídan gesceafte, and ðonne eft mid sorgum gewíteþ, Salm. Kmbl. 737; Sal. 638. [O. H. Ger. swíhante vagus.] to move away, depart, escape Wiþ ðæt beón æt ne fleón, genim veneriam and gehóh
Linked entry: be-swicenness
swígan
Entry preview:
Add Ðá ðe fore-eádun giðreótodun hine ꝥte hé swígde, Lk. R. 18, 39. v. æt-swígan. to pass over in silence, v. swigian; III Ne ic eác swíge (forsuwie, v.l. ) ꝥ, ꝥ his gingra ge-wunode tó reccenne, Gr. D. 157, 18
swítan
Similar entry: for-spillan
swíðan
Entry preview:
also occurs. to make strong, give strength to, strengthen, support Leng ne woldon Elami*-*tarna aldor swíðan folcgestreónum, Cd. Th. 119, 16; Gen. 1980. Ongan Abimæleh Abraham swíðan woruldgestreónum, 164, 18; Gen. 2716. Swá reordode manna mildost mihtum
swigian
Entry preview:
to be silent, of that which has voice Ic suwige (swugige, swuwie) taceo, Ælfc. Gr. 26, 2; Zup. 26, 13. Swigaþ silet (vipera ), Rtl. 125, 27. God ne swugaþ (swigaþ, Surt.) Deus non silebit, Ps. Th. 49, 3. Ðonne swíaþ ( silet) hé (the phenix ), Exon. Th
swimman
Entry preview:
To swim Swimþ, swam nat. swimmende nantes, Wrt. Voc. ii. 61, II, 13. Swam nat, 95, 80. of living creatures moving in or on water Swá swá fixas swimmaþ on wætere, Lchdm. iii. 272, 19 : Exon. Th. 363, 21 ; Wal. 57. Ic on flode swom deaf under ýþe, 487
Linked entry: swymman
swincan
Entry preview:
to toil, labour, work with effort Hwæt dést ðú on ðís folce ? hwí swingst ðú ána ? Ex. 18, 14. Hé nǽre ná ælmihtig, gyf him ǽnig gefadung earfoðe wǽre. His nama is omnipotens, ðæt ys, ælmihtig, for ðan ðe hé mæg eall ðæt hé wile, and his miht náhwár
swindan
Entry preview:
To waste away, languish, grow languid, be consumed Se synfulla swindeþ peccator tabescet, Ps. Spl. 111, 9. Sáwel heora on yfelum swand anima eorum in mails tabescebat, 106, 26. Ealle oþþe hefige slǽpe swundon oþþe tó synne wacedon omnes aut somno torpent
swingan
Entry preview:
to swinge, flog, beat, scourge, literal Ðás cild ic swinge hos pueros flagello, Ælfc. Gr. 7, Zup. 23, 21. Ic swinge verbero, ic eom beswungen ver*-*beror, 5 ; Zup. 9, 4. Gif hwylc wíf hire wífman swingþ (flagellis verberavit), L. Ecg. P. ii. 4 ; Th.