Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swingel

(n.)
Grammar
swingel, swingell, e; and swingel[l]e, an ; f.
Entry preview:

Ða ðe him ondrǽdaþ Godes swingellan . . . ða ðe suá áheardode beóþ ðæt hié mon mid nánre swingellan gebétan ne mæg, Past. 37; Swt. 263, 1-9. Ic eom nú tó swingellan gearu ego in flagella paratus sum, Ps. Th. 37, 17.

Linked entry: swincgel

swingere

(n.)
Grammar
swingere, es; m.
Entry preview:

One who scourges Nú ic (mead) eom bindere and swingere, sóna weorpere, Exon. Th. 409, 26 ; Rä. 28, 7

swingel

Grammar
swingel, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Se ilca swígende geðafode swingellan tacitus flagella toleravit. Past. 261, 11. Add

gefóg-stán

(n.)
Grammar
gefóg-stán, es; m.
Entry preview:

A stone hewn so as to be ready for use in building Wé scylen beón on ðisse ælðeódignesse útane beheáwene mid swingellan, tó ðǽm ðæt wé eft sión geteald and geféged tó ðǽm gefógstánum on ðǽre Godes ceastre bútan ðǽm hiéwete ǽlcre suingean nunc foris per

Linked entry: stán-gefóg

be-heáwan

(v.)
Grammar
be-heáwan, bi-heáwan; p. -heów; pp. -heáwen

To beatbruisehewcut offto separate fromdeprive oftundereheówcædendo privareamputare

Entry preview:

To beat, bruise, hew or cut off, to separate from, deprive of; tundere, heów; cædendo privare, amputare Beheáwene mid swingellan tunsi per flagella Past. 36, 5; Hat. MS. 47 b, 15. Heáfde beheáwan to behead Bt. Met. Fox 1, 85; Met. 1. 43.

Linked entries: be-heówe bi-heáwan

þweor-tíme

(adj.)
Grammar
þweor-tíme, adj.

given to oppositioncontentiousgiven to evilwickeddepraved

Entry preview:

Ðǽm gódum hé sceal mid wordum stýran and ðǽm þweortýmum mid swingellum honestiores animos verbis corripiat, improbos autem verberum castigatione, R. Ben. 13, 20

tin

(n.)
Grammar
tin, es; n.

Tin

Entry preview:

Suá hwá ðonne suá lícet on ðære swingellan, hé biþ ðæm tine gelíc inne on ðæm ofne, Past. 37; Swt. 269, 2-5. Tinnes stagni, Hpt. Gl. 431, 69. Ðiss folc is geworden mé tó áre and tó tine and tó íserne and tó leáde, Past. 37; Swt. 267, 17.

teónd

(n.)
Grammar
teónd, es; m.
Entry preview:

An accuser Gif wíteþeów mon betýnþ . . . ðonne áh se teónd áne swingellan æt him, L. In. 48; Th. i. 132, 9. Eode se man sylf tó ðe man tuge, and hæbbe se teónd (se ðe týhþ, MS. B.) cyre, swá wæterordál swá ýsenordál, L. Ath. iv. 6; Th. i. 224, 15.

teart

(adj.)
Grammar
teart, adj.

Tart, sharp (of pain, punishment, etc.)severe; acer, asper

Entry preview:

Mid teartum swingellum acribus uerberibus, R. Ben. 54, 4. Mislimp tearte casus asperos, Hymn. Surt. 16, 5. Teartere þrǽlung acrior correptio, R. Ben. Interl. 59, 6. Hine man þreáge mid teartran steóre, R. Ben. 52, 6.

wiþer-rǽde

(adj.)
Grammar
wiþer-rǽde, adj.

Adversecontraryat variancehostilerebelliouscontumaciousout of harmonyrepugnantoffensivedisagreeableadversenot fitted to further the good of anythingunfavourabledisadvantageouscontraryof an opposite nature

Entry preview:

Þeówum Godes ealle ðyses middaneardes wiþerrǽde synd servis Dei cuncta hujus mundi contraria sunt, Scint. 62, 4. where there is opposition to duty, rebellious, contumacious Gif hé gyt wiðerrǽde bið, hé líchamlíce wrace mid swingelle þolige sin improbus

ge-rihtan

Entry preview:

Gif hé þurh ðá swingella ne bið geriht si nec correxit opera sua, R. Ben. 52, 8. (2 α) used intransitively for reflexive :-- Gif hé þurh þreále nele gerihtan, R. Ben. 126, 5. to rebuke Mi ðý gerihte (-rihðe, L. ) cum corriperetur, Lk.

ge-þreátian

(v.)
Entry preview:

Ðá ðe beóð swá áheardode on unryhtwísnesse ðæt hí mon ne mæg mid nánre ðreáunge geðreátian (cf. mid nánre swingellan gebétan neque per flagella corrigere, 9) qui flagella contemnunt, 263, 5.

ge-irnan

(v.)
Entry preview:

Gif hwá his hýde forwyrce, and cirican geierne, sié him sió swingelle forgifen, 104, 13-16. to run and obtain, obtain by running Gif forworht man friðstól geséce, and þurh ꝥ feorh geyrne, Ll. Th. i. 332, 17.

Linked entries: ge-urnen ge-yrnan

HÝD

(n.)
Grammar
HÝD, e; f.

HIDEskin

Entry preview:

Gif hwá his hýde forwyrce and cirican geierne síe him sió swingelle forgifen if any one be liable to flogging [lit. forfeit his hide] and escape into a church, let the scourging be forgiven him, L. In. 5; Th. i. 104, 15.

Linked entry: hýd-gild

wracu

(n.)
Grammar
wracu, e; f.

painsufferingmiserysufferingpunishmentvengeanceretributionpersecutionhostilityactive enmityvengeancerevenge

Entry preview:

Hé líchamlíce wrace mid swingelle þolige vindicte corporali subdalur, 48, 11.

sígan

(v.)
Grammar
sígan, p. sáh, pl. sigon ; pp. sigen.
Entry preview:

Hine man þreáge mid teartran steóre ðæt is him síge on swingella wracu (verberum vindicta in eum procedat), R. Ben. 52, 7. [Wið þene sele brudgume þat siheð alle selhðe of from whom proceeds all happiness, H.

Linked entries: sígend sígere

for-gifan

to givebestowgrantdispenseto giveto giveto giveto give uphand overdeliver upcommitpracticeto give backrestoreto marryto grantpermitallowto grantto givecauseto forgive

Entry preview:

Sié him sió swingelle forgifen, Ll. Th. i. 104, 16. Ic nelle ꝥ ǽnig fyhtewíte forgifen sý, 248, 20. Ne beó ǽfre ǽnig foráð forgifen, 388, 18.

steóran

(v.; prep.)
Grammar
steóran, stióran, (and with umlaut) stiéran, stéran, stíran, stýran; p. de.
Entry preview:

Th. ii. 134, 5. to punish Ðonne hý ágyltaþ him man stýre oðþe mid swíðlícum fæstenum oðþe mid teartum swingellum hý wylde dum delinquunt, aut nimiis jejuniis affligantur, aut acribus verberibus coherceantur, R. Ben. 54, 3.

ge-þafian

(v.)
Entry preview:

Hé suigende geðafode swingellan tacitus flagella toleravit, 261, 11. Ða hálgan menn geðafedon bismer sancti ludibria experti, 205, 11 : Hml. S. 23, 88. Ðæt hé suingellan geðafige ut flagella toleret.

æt

(prep.)
Entry preview:

Hé feóll mid eallum ðám englum ðe æt his rǽde wǽron, Hex. 18, 3. marking object on which action takes effect Þonne áh se teónd áne swingellan æt him, Ll. Th. i. 132, 9. Wé magon beón nyttran æt him utilius apud eos proficimus, Past. 211, 21.