Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wǽtan

(v.)
Grammar
wǽtan, p.te

To wet, moisten

Entry preview:

Hé wylle mid ðam seáwe his eágan hreppan and wǽtan, 128, 13. Wǽtan rigare, humectare, Hpt. Gl. 421, 54. Wǽtende humectans, Wrt. Voc. ii. 43, 28: Lchdm. ii. 156, 20. Wǽtendum rorantibus, tingentibus, Hpt. Gl. 439, 55

Linked entry: wǽtian

wǽtan

Entry preview:

Add: to become wet, emit moisture Hí gemétton ꝥ stán-clif swǽtende and wǽtende rupem maneis sudantem invenerunt, Gr. D. 113, 10

wǽta

(n.)
Grammar
wǽta, an; m.:wǽte, an; f.

wet, moisturea liquid a liquid that may be drunkor used in cookery, medicine,etc., liquor, drinkmoisture in an animal body, humourwater, urinemoisture of plants, juice, sap

Entry preview:

Of yfelum wǽtan slítendum ðone magan, . . . gif se seóca man áspíwð ðone yfelan bítendan wǽtan áweg, 60, 20-23. Of yfelre wǽtan slítendre, 4, 30. Wiþ yflum wǽtan and swile . . . hit eal ðæt worms and ðone yfelan wǽtan ádrífþ, 72, 12-15.

Linked entries: wǽt wǽte

ge-wǽtan

(v.)
Grammar
ge-wǽtan, -wétan; p. -wǽtte; pp. -wǽted, -wǽtt

To wetto make wet

Entry preview:

To wet, to make wet Onsend Ladzarus ðætte he gewǽte his ýtemestan finger on wættre send Lazarus, that he may wet the tip of his finger in water, Past. 43, 1Swt. 309, 6Hat. MS. Strengas.; gurron wædo gewǽtte the ropes creaked wet with the waters, Andr

Linked entry: wǽtan

ge-wǽtan

Entry preview:

Substitute: To wet, moisten Geuuéted madefacta, Wrt. Voc. ii. 113, 73. Gehwéteð madefactum, 58, 49. the subject a person Foxes sina genim and on hunige gewǽt, Lch. i. 340, 17. Gedó on scearp eced, gewǽte swíðe, ii. 192, 19. Onsend Ladzarus ðætte hé

wǽting

(n.)
Grammar
wǽting, (-ung), e; f.

Wetting, moistening

Entry preview:

Mid wǽtingum (v. wǽtan) and mettum gelácnian, 222, 8

wǽt

(adj.)
Grammar
wǽt, adj.

wet, moist, damp, consisting of moisturewet, moist, having moisturewet, rainy

Entry preview:

Se wǽta wong roscida tellus, Exon. Th. 417, 7; Rä. 36, 1. In wǽtan sihtran; of ðam wǽtan síce; . . . in ðæt wǽte sícc, Cod. Dip. Kmbl. iii. 386, 10-16. Loca humentia, ðæt beóð wǽte stówa, Wulfst. 249, 17.

wætla

(n.)
Grammar
wætla, an; m.

A bandage

Entry preview:

A bandage Ðonne ðú hit sníþe, ðonne hafa ðé línenne wætlan gearone ðæt ðú ðæt dolh sóna mid forwríðe ; and ðonne ðú hit eft má lǽtan wille, teóh ðone wætlan of, Lchdm. ii. 208, 20-23. Cf. watel

wǽðan

(v.)
Grammar
wǽðan, p.de

To hunt

Entry preview:

To hunt Ic wiht (a rake ) geseah . . . seó ðæt feoh fédeþ, hafaþ fela tóþa . . . wǽþeþ geond weallas, wyrte séceþ aa. Exon. Th. 416, 27;Rä. 35, 5. Winde gelícost, ðonne hé hlúd ástígeþ, wǽðeþ be wolcnum, Elen. Kmbl. 2545;El. 1274. Brim wíde wǽðde, wælfæðmum

Linked entry: wǽðe-burne

wæter

(n.)
Grammar
wæter, es; n. (the word seems to be feminine inon ðisse wætere,
  • Homl. 247, 25
  • ; see also
  • Ps. Th. 17, 11
: and a weak genitive plural wæterena is found in
  • Ps. Th. 31, 7.
)

waterwater water in the sky, rain water of a river, sea, etc. water as in Derwentwater, a body of water, a stream, lake, sea waters of a great river, of a sea, etc.

Entry preview:

Ðæt wæter is brosniendlíc wǽta. Homl. Th. ii. 270, 5. Blód fléwð ofer eorðan swá swá wæter, Blickl. Homl. 237, 6. Byrneþ wæter swá weax, Exon. Th. 61, 23 ; Cri. 989. Blód and wæter ætsomne út bicwóman, 68, 33; Cri. 1113.

wǽt

(n.)
Grammar
wǽt, es; n.

wet, moistureliquor, drink

Entry preview:

wet, moisture Se cyle geþrowode wið ða hǽto, and ðæt wǽt wiþ ðám drýgum, Bt. 33, 4; Fox 128, 33: Met. 20, 74. liquor, drink Hé ána gereorde, and be dǽle ǽt and wǽt gewanod sý reficiat solus, sublata ei portione sua de vino, R. Ben. 69, 14. Hé ne mæg

wǽcan

Entry preview:

Mid miclum sáre wéht (wǽced, v.l.) tanto adfectus dolore, Bd. 4, ll ; Sch. 405, 15. Deáþe wé beóé wǽcede morte afficimur, Ps. Rdr. 43, 22. Insert in 1. 2 after wǽhcte (wǽcte, v.l.), in 1. 4 after wǽce (wecce, v.l.), and in 1. 9 after wǽced (áwéht, v.l

wǽgan

(v.)
Grammar
wǽgan, to deceive.
Entry preview:

Gif þú wiltest ealne þone wísdóm þe on þám bócum stynt, þonne woldest þú gelýfan ꝥ ic ná ne wǽge on þisum gewrite, Ælfc. T. Grn. 12, 8. Wǽgeð weorc eleberian mentietur opus oliuę, Ps. Rdr. 285, 17. Add

wǽtian

(v.)
Entry preview:

Hí gemétton ꝥ stánclif swǽtende and wǽtgende rupem monetis sudantem invenerunt, Gr. D. 113, 10. Add

wǽcan

(v.)
Grammar
wǽcan, p. wǽhte; pp. wǽht, wǽced

To weakenafflictoppress

Entry preview:

To weaken, afflict, oppress Se foresprecena hungur Bryttas swýþe wǽhcte Briltones fames praefata magis magisque adficiens, Bd. 1, 14; S. 482, 16. Ðý læs his yrre ús yrmþum swence and wǽce ne ejus ira nos damnis affligat, 4, 25; S. 601, 40. Scealt ðú

wǽfan

(v.)
Grammar
wǽfan, p. de

To wrap upclothe

Entry preview:

To wrap up, clothe Utan wǽfan nacode, Wulfst. 119, 6

wǽgan

(v.)
Grammar
wǽgan, p. de

To vexharassafflict

Entry preview:

To vex, harass, afflict Hé het hí swingan, wítum wǽgan, Exon. Th. 251, 10; Jul. 143. Ðæt gé mec tó wundre wǽgan mótun (cf. erlós skulun wégian mi te wundrun, dót mi wíties filu, Hél. 3088), 124, 22; Gú. 341

wǽlan

(v.)
Grammar
wǽlan, p. de

To vextormentafflict

Entry preview:

To vex, torment, afflict Ðæt hý his líchoman leng ne móstan wítum wǽlan. Exon. Th. 127, 34; Gú. 396. Dogter mín is yfle from deófle wǽled filia mea male a daemonio vexatur, Mt. Kmbl. Rush. 15, 22. Hé is yfle wǽlid male torquetur, 8, 6

Linked entry: ge-wǽlan

wǽpan

Similar entry: wépan

wǽman

Similar entry: wéman