Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-biddan

Entry preview:

Ðeáh ðe ic georne bǽde, ne mihte ic lýfnesse ábiddan porro diligentius obsecrans, nequaquam impetrare potui .

ge-metgian

(v.)
Entry preview:

Ðǽr ðǽr ðú neóde irsian scyle, gemetiga ðæt ðeáh, Prov. K. 24. Micel niédðearf is ðæt mon mid micelre gemetgunge ðreáunga gelíðige and gemetgie necesse est ut magno moderamine correptio temperetur, Past. 159, 4.

lár

Entry preview:

Hé wæs on bóclicum lárum getýd, and hé on ðǽre láre ðeáh. . . . Hé gefæstnode his láre on fæsthafelum gemynde, Hml. Th. ii. 118, 16-20. <b>VI a.

ge

andevenevenboth . . . and . . . and

Entry preview:

Him bið leófre ðæt hé secge . . . ge ðeáh hé nyte hwæt hé sóðes secge, 217, 15. Hé líð inne mónað, ge hwílum twégen (sometimes even as long as two months), Ors. l, I; Swt. 20, 21. Swá ꝥ þá hǽðenan ðe raðor gelífdan.

sculan

(v.)
Grammar
sculan, &nbsp;sceolan; ic, hé sceal, scal, ðú scealt, pl. wé sculon, sceolon ; p. sceolde, scolde, scealde, scalde; subj.
Entry preview:

Ðeáh gé wénen ðæt gé lange libban scylan, Bt. 19; Fox 70, 15.

Linked entries: ge-scola sceal

CÉPAN

(v.)
Grammar
CÉPAN, to cépanne; cépte, cépton; céped, cépt; v. a. gen. acc.

To observe, keep, regard, await, desire, take, betake oneself to, meditate, bearobservare, tenere, manere, appetere, captare, se conferre, meditari, portare

Entry preview:

Ðe cépton heora deáþes who meditated their death, L. Ælf. C. 2; Th. ii. 342, 20. Ðæt ðú cépe [MS. kepe] him hearmes that thou meditate harm against him, Basil admn. 5; Norm. 46, 4.

Linked entry: ge-cépan

FÍF

(n.; num.; adj.)
Grammar
FÍF, generally indecl

FIVEquinque

Entry preview:

Grammar FÍF, but nom. acc. pl. fífe; gen. fífa; dat. fífum are sometimes found Fífe ciningas lágon five kings lay [dead ], Chr. 937; Th. 204, 1, col. 2 ; 205, 1; Æðelst. 28.

Linked entry: fífe

lang-sum

(adj.)
Grammar
lang-sum, adj.

Longprolixlong-enduringlong-suffering

Entry preview:

Ús selfum betst word and longsumast æt úrum ende gewyrcan to gain for ourselves the best and most enduring fame at our death, Ors. 2, 5; Swt. 82, 2

swíge

(n.)
Grammar
swíge, (but swígea occurs, Scint. 82, 1), an; f.
Entry preview:

Mé náwðer deág secge ne swíge, Exon. Th. 12, 23; Cri. 190. Náht framaþ, gif on eardungstówe swígea sý, Scint. 82, 1: 213, 14. Be swígan . . . Hé forswígan mægene clypunge geswác . . .

ge-lettan

Entry preview:

</b> the object a personification :-- Forþum oð oreldo gód weorc hine (death ) hwílum gelettað, Bt. 41, 2; S. 142, 19. to hinder a person from acting, impede Ðonne ðæt flǽsc bið gelett (-let, v. l.) mid sumum broce, Past. 257, 1.

ge-þreátian

(v.)
Entry preview:

Voc. ii. 44, 59. with prep, to force to (tó) an action Ðonne ús se deáð tó forðsíðe geðreátað, Hml. Th. i. 414, 31. Gif mon ceorles mennen tó nédhǽmde geþreáteð, Ll. Th. i. 78, 12. Gif mon wífmon tó niédhǽmde geþreátige, 18.

ríceter

(n.)
Grammar
ríceter, rícetere, es; n.

powerdominionrulegreatnessgloryviolenceforce

Entry preview:

Hú mæg, oððe hú dear ǽnig láwede man him tó geteón þurh ríccetere Cristes wican ? ii. 592, 27

Linked entry: rícceter

onettan

(v.)
Grammar
onettan, p. te.

to hasten, move rapidly to make a quick movement, to anticipate to be quick in one's movements or actions, be active, quick or busy

Entry preview:

Deáþ eów ǽlce dæg tóweardes onet, Bt. 39, l; Fox 210, 28. Eall moncynn irnaþ and onettaþ, 37, 2 ; Fox 188, 14. Hé onette on ðære byrig him tó fultume, Jos. 10, 33. Hé wið mín onette, Homl. Th. ii. 352, 4. Wið ðæs fæstengeates folc onette, Judth.

næs

(adv.)
Grammar
næs, adv.

Not

Entry preview:

Gesceapene tó ðon écan lífe, næs ná tó ðon écan deáþe, Blickl. Homl. 61, 8. Næs ná mid golde, ac mid gódum dǽdum, 95, 19. Lufian wé hine næs nó on gesundum þingum ánum, ac eác swylce on wiðerweardum þingum, 13, 7

be-ginnan

(v.)
Entry preview:

Gif hwá útácymen man beginne tó þénienne. swelte hé deáðe externus, qui ad ministrandum accesserit, morietur, Num. 3, 10. <b>II a.</b> to attack :-- Ymbe þreó mónað þæs þe hié mon ǽr ongon (began, v.l. ), Ors. 5, II; S. 238, II

ge-scildan

Entry preview:

Mid gebedum fram deáþe gescilded (-scylded, v.l.) orationibus a morte servatus, Bd. 3, 23 ; Sch. 305, 2. Gescilded fram ðǽre tíde his deáþes ab articulo mortis retentus, 20.

ge-swencan

(v.)
Grammar
ge-swencan, -swæncan; p. -swencte; pp. -swenced, -swenct [swencan to disturb, vex]

To disturbagitatetroublevexfatigueoutwearyafflictharassoppresspulsāreagĭtāretrībŭlārevexārefătīgāreafflīgĕreaffĭcĕreopprĭmĕre

Entry preview:

Híg eów to deáþe geswencaþ morte affĭcient ex vobis, Lk. Bos. 21, 16: 8, 45. Sarai híg ðá geswencte and heó sóna fleáh út to ðam wéstene afflīgiente igĭtur eam Sarai fŭgam iniit, Gen. 16, 6.

Linked entries: swencan ge-swæncan

(pronoun.)
Grammar
hé, [In p. 513, col. 1. l. 60 Enachis (Num. 13, 29) should be read for Enac his: cf. the accusative Enachim in Jos. 11. 21. For -is as gen. in foreign names cf. Num. 13, 11, 12.]
Entry preview:

Nys þis mǽden (þæt mægden, R.) deád ac heó (hió, R.) slǽpð, Mt. 9, 24. pleonastically, cf.

æt-feolan

(v.)
Grammar
æt-feolan, l. æt-feólan, and add: (from -feolhan); p. -fealh, pl. -fulgon, and -fǽlon (
Entry preview:

Ðearf is ꝥ ic weacenum ætfeóle, S. 601, 3.

ríht

(adj.)
Grammar
ríht, adj.
Entry preview:

Cynren rihtwísra ł rihtra (ðeára rehtra, Ps. Srt.) generatio rectorum, Ps. L. 111, 2. Rihtum (rectis) he is mildheort, 4. Þám gódum and rihtum on heortan, 124, 4. Add Se hýra, sé ðe nis riht hyrde, Hml.