-en
people, subjects
Entry preview:
-n, -in] ; as, Segen; gen. segne; f. tradition, saying, Icel. sögn: gýmen, e; f. heed, care: byrgen, e; f. a tomb: sylen, e; f. a gift: byrðen, e; f. a burden: hiwrǽden; gen. hiwrǽdenne; f. a family, house: and several others in -rǽden; as, Gecwyd-rǽden
Linked entry: -ælfen
bæc
Entry preview:
Hé byrð byrðene on his bæce, 212, 5: 336, 16:Angl. xi. 112, 23. Him forburnon on þám bæce his reáf, Hml. S. 31, 865. Hé hine scét bæftan his bæce, 18, 336. Wǽron his handa tó his bæce gebundene, Hml. Th. i. 466, 27.
un-maga
a person without means ⬩ a needy person ⬩ a person who cannot maintain himself ⬩ one who is dependent upon others
Entry preview:
a person without means, a needy person Se maga and se unmaga ne beóð ná gelíce, ne ne magon ná gelíce byrðene áhebban ... and ðý man sceal gescádlíce tóscádan ... welan and wǽdle, L. Eth. vi. 52; Th. i. 328, 16: L. C. S. 69; Th. i. 412, 6.
Linked entry: un-mægness
stíþ
Entry preview:
Th. ii. 96, 15, Godes byrðene . . . beóð leóhte þám þe hí lufiað. . . þeáh hí stíðe beón þám stuntum mannum, Hml. A. 11, 273. Stíþra wala asperę inuectionis, An. Ox. 5365.
leóht
Entry preview:
Hé hæfde monncynnes leóhteste hond lofes tó wyrcenne, Víd. 72. of what is imposed, easy to bear, not onerous, not oppressive Ðyncet him suíðe leóht sió byrðen ðæs láreówdómes, Past. 25, 9.
bindan
to bind ⬩ to fasten to ⬩ knit
Entry preview:
Voc. ii. 53, 30. to bind, tie up in a bundle Gadriað þone coccel and bindað (alligate) sceáfmǽlum, Mt. 13, 30. to fasten to, on Hig bindað hefige byrðena, Mt. 23, 4. Beágas bundan boias (in collo) nectunt, Wrt.
wyrd
Entry preview:
Add Hit ne mæg áberan þá byrðene swá mycelre wyrde ferre talenti pondus non valet, Gr. D. 228, l. a. Add Hé nerede hý of wyrde heora eripuit eos de interitu eorum, Ps. Rdr. 106, 20
under-lútan
To stoop beneath something in order to raise or support it ⬩ to support ⬩ bear ⬩ submit to
Entry preview:
beneath something in order to raise or support it, to support, bear, submit to Ða ðe beóð mid hira ágnum byrðennum ofðrycte, ðæt hié ne magon gestondan, hié willaþ lustlíce underfón óðerra monna, ond unniédige hié underlútaþ mid hira sculdrum óðerra byrðenna
ge-heápod
Entry preview:
Voc. ii. 15, 12. to heap up material (used figuratively) Ðæt se gítsere him on geheápige ðá byrðenne eorðlicra ǽhta avaro . . . terrena lucra cum pondere peccati cumulare Past. 329, 20.
strengþu
Entry preview:
D. 48, 5. (1 a) power to resist strain :-- For ðon þe se ráp gehrán þǽre racenteáge þæs Godes weres þe hé hæfde on him swá myccle strengðe (strenge, v. l.) tó ádreóganne þá byrde quia enim catenam viri Dei funis contigit, ipse quoque ad tolerandam aquam
of-þryccan
Entry preview:
S. 30, 6. the subject a thing (an unfavourable condition) Sé bið hoferede, sé ðe sió byrðen ofðrycð ðisse eorðlican gewilnunge gibbus est, quem terrenae sollicitudinis pondus deprimit, Past. 67, 13.
eáþelíce
Entry preview:
A. 110, 257. cf. eáþe; 3 Ꝥ hié þe eáþelícor and þe wysumlícor þá myclan byrðenne áberan mihton, Bl. H. 135, 7. fickly, weakly. v. eáþe-lic; Hí geáðelíce (cf. (?)
Linked entry: geáþ
ge-hefigian
Entry preview:
Þeáh þæt mód nú myd þǽre byrðene þæs líchaman gehefegod sió. Solil. H. 63, 22. to make heavy with weariness, sleep, &c. Móyses handa wǽron mycclum gehefegode, Hml. S. 13, 23. Him wǽron gehefgode ðá eágan of ðám menigfealdum teárum, 23, 249.
lád
a course ⬩ way ⬩ a lode ⬩ watercourse ⬩ carrying ⬩ carriage ⬩ bringing ⬩ Sustenance ⬩ provision
Entry preview:
Cappelád, Wodelád are other instances occurring in the Charters. carrying, carriage, bringing (see lǽdan) Sunnandæges cýpinge wé forbeódaþand ǽlc weorc and ǽlce láde ǽgðer ge on wǽne ge on horse ge on byrdene we forbid Sunday traffic and all work and
un-hál
In bad health ⬩ sick ⬩ weak ⬩ infirm ⬩ unhealthy ⬩ unsound
Entry preview:
Ne mug se unhála ðam hálan gelíce byrðene áhebban, L. C. S. 69; Th. i. 412, 8.
á-beran
Entry preview:
Ic gaderode mé . . . ðá wlitegostan treówo be ðám dǽle ðe ic áberan mihte; ne com ic mid ánre byrðene hám, ðe mé ne lyste ealne ðane wude hám brengan, gif ic hyne ealne áberan mihte.
higian
in strive after ⬩ to ⬩ towards ⬩ to strive to do
Entry preview:
Ðæt ðá weras hígien (hígigen, v.1.) tó máran byrðene ut viros magna exerceant. Past. 178, 17. wiþ (gen.): Hé hígað wið ðæs ðæt hé wolde hú hé eallum monnum wunderlicost dúhte satagit ut mirabilis cunctis innotescat, Past. 463, 36.
hefig-ness
oppressiveness ⬩ burdensomeness ⬩ a trouble ⬩ dullness ⬩ disease ⬩ oppression
Entry preview:
L. 8, 17. oppression Ðreátuncg ł hefignise ðǽra byrðenra invitatio (cf. geþreátod and geníded invitus, geníddan invitant, Wrt. Voc. ii. 44, 59-60) oneratorum, Mt. p. 16, 12
á-dón
Entry preview:
Ádoo from ðé ðá byrðenne, Past. 225, 11. Uton fácen from úrum heortum ádoon, Bl. H. 95, 27. Ðæt ǽlc stán ne sý fram óþrum ádón, 79, 1. From milcum ádóen ablactatus, Bl. Gl. From ádóenre remota, Wrt.
ǽmettig
empty, void, vacant ⬩ devoid, void of, free from ⬩ unoccupied, at leisure, exempt from ⬩ free to do ⬩ unmarried
Entry preview:
Sprǽc ǽmtegu fram mægenes byrðene, Gr. D. 151, 1. Ídelne and ǽmtigne fram ðám écum gódnyssum, Hml. Th. i. 204, 11. unoccupied, at leisure, exempt from Ic eom ǽmtig (ǽmptig, v. l.) vacat mihi, Ælfc. Gr. 206, 13.