Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swígan

(v.)
Grammar
swígan, p. de.
Entry preview:

MS.) hé é stefne se dígla Déma gehírde, Past. 4; Swt. 38, 16-20: Blickl. Homl. 7, 16. Þú ána hí swígende tǽlst thou alone by thy silence dost blame her, Ap. Th. 16, 21.

þoden

(n.)
Grammar
þoden, es; m.
Entry preview:

Cumendum swá þoden tó tóstæncanne venientibus ut turbo ad dispergendum me, Cant. Ab. 14.

þearf-líc

(adj.)
Grammar
þearf-líc, adj.
Entry preview:

Swá swá him þincæ ðæt þearfliicustþ sí, Chart. Th. 554, 36

un-weorþlíce

(adv.)
Grammar
un-weorþlíce, adv.

unworthilyin an unsuitable mannerwith indignitywith contemptignominiouslywith indignation

Entry preview:

Th. i. 326, 24. with indignation Ðá se Hǽlend hí geseah unwurðlíce (-weorð-, MS. A.) hé hit forbeád quos cum uideret Iesus indigne tulit, Mk. Skt. 10, 14, Sume hit unwurðlíce (-weorð-, MS. A.) forbǽron erant quidem indigne ferentes, 14, 4

á-hón

(v.)
Entry preview:

.), suspend Gyf mon þás wyrte on mannes swyran áhéhð (-héð, v. l. ), Lch. i. 280, 10. Man áhéhð (-héð, v. l. ) mid searwum mycle sweras, Gr. D. 270, 4. Hé áhéng ꝥ dúst on ǽnne post, Hml. S. 26, 226, 233.

gamen

amusement, mirthjest, gamegamea game, pastime

Entry preview:

Dyde ic tó gomene ganetes hleóðor, Scef. 20. Hý sceolon habban him gomen on borde, Gn. Ex. 183. Hé álegde gamen and gleódreám, B. 3021. jest, game (in to make game of) Ic sceal habban ðæt tó gamene subsannabo, Past. 249, 1.

Crist

(n.)
Grammar
Crist, Krist, es; m.

CHRIST Christus

Entry preview:

Hér is on cneórisse bóc Hǽlendes Cristes liber generationis Iesu Christi Mt. Bos. 1, 1. Hér ys gódspelles angyn Hǽlendes Cristes, Godes suna initium evangelii Iesu Christi, filii Dei Mk. Bos. 1, 1.

Linked entry: Cristes bóc

ǽ-welm

(n.)
Grammar
ǽ-welm, -wellm, -wylm, -wylme, -wielme, es; m. [eá water, wælm a welling or boiling up]

A welling up of waterspringfountainsourcehead of a riverbeginningaquæ fons

Entry preview:

Ðe mæg geseón ðone hluttran ǽwellm who can behold the clear fountain, 35,6; Fox 166, 25. Gif he gesión mǽge æðelne ǽwelm ǽlces gódet [MS. goodes] if he may see the noble fountain of all good, 23, 7; Met. 23, 4: 20, 517; Met. 20, 259.

Linked entries: ǽ-wylm eá-wylm

feorran

(adv.)
Grammar
feorran, feorrane, feorren; adv.

Afarfar offat a distancefrom fara longeprŏcullongee longinquo

Entry preview:

Afar, far off, at a distance, from far; a longe, prŏcul, longe, e longinquo Ðǽr wǽron manega wíf feorran ĕrant ĭbi mŭliĕres multæ a longe, Mt. Bos, 27, 55: Mk. Bos. 5, 6.

for-ðam

(adv.)
Grammar
for-ðam, for-ðæm, for-ðan, for-ðon; adv.

For that causeconsequentlyproptĕreaidcircoĭdeo

Entry preview:

For that cause, consequently; proptĕrea, idcirco, ĭdeo Forðam ic secge eów ĭdeo dīco vōbis, Mt. Bos. 6, 25: 12, 27, 31: Cd. 5; Th. 6, 32; Gen. 97. Ne móst ðú wesan forðæm ormód thou must not consequently be dejected, Bt. Met. Fox 5, 58; Met. 5, 29.

recene

(adv.)
Grammar
recene, adv.
Entry preview:

Quickly, straightway, at once Recene (recone, Lind.) protinus, Mk. Skt. Rush. 1, 29. Hét him recene tó his sunu gangan, Cd. Th. 53, 20; Gen. 864 : 134, 41; Gen. 2228. Ðú nú recene beheald intende, Ps. Th. 29, 1. Recone ł sóna confestim, Mk. Skt.

Linked entry: ricene

grin

(n.)
Grammar
grin, gryn, e; f: es; n.
Entry preview:

Geheald me wið ðare gryne custodi me a laqueo, 140, 11. On grine in laqueum, 68, 23. Gryne, 65, 10. Ic fó mid grine laqueo, Ælfc. Gr. 26; Som. 29, 17.

Linked entries: giren ge-grin

GRINDAN

(v.)
Grammar
GRINDAN, gryndan; part. grindende, ic grinde, grynde, ðú grintst, grinst, he grint, pl. grindaþ; p. ic, he grand, grond, ðú grunde, pl. grundon; pp. grunden
Entry preview:

Hí grundon ofer me mid tóðum heard frenduerunt super me dentibus suis, Ps. Spl. 34, 19: Andr. Kmbl. 746; An. 373. Twi beóþ æt cwyrne grindende, án byþ genumen, and óðer byþ lǽfed duæ molentes in mola, una assumetur, et una relinquetur, Mt.

bión

(v.)
Grammar
bión, ic bió, bióm, he bióþ, pl. bióþ, bieþ, biaþ; subj. bió, bie

to beesse, existere, fieri

Entry preview:

Met. Fox 7, 46; Met. 7, 23: 24, 121; Met. 24, 61: Ps. C. 50, 80; Ps. Grn. ii. 278, 80: Mk. Lind. War. 10, 43: Mt. Lind. Stv. 26, 31

ge-bídan

(v.)
Grammar
ge-bídan, he -bídeþ, -bít; p. -bád, pl. -bidon; pp. -biden [ge-, bídan to bide, abide]

To abidetarryremainawaitlook forexpectmeet withexperienceenduremănēreremănēreexpectāreconsĕquisustĭneretolĕrāre

Entry preview:

Gebídaþ hér sustĭnēte hic, Mt. Bos. 26, 38. Dreámleás gebád he continued joyless. Beo. Th. 3445; B. 1720. He gebád ðár sylf remansit sōlus Jēsus, Jn. Bos. 8, 9. Ne mæg feónd gebídan foe may not await him, Exon. 30 a; Th. 93, 23; Cri. 153O.

Linked entry: gebýdan

ge-restan

(v.)
Grammar
ge-restan, p. te; pp. ed

To rest, remain, rest [one's self]

Entry preview:

Forðon ic ǽfre ne mæg ðære mód-ceare mínre gerestan for I can never rest from my mind's sorrow, Exon. 115 b; Th. 444. 1; Kl. 40. Templ Háliges Gástes snytro on to gerestenne a temple for the wisdom of the Holy Ghost to dwell in, Blickl.

Linked entries: ge-ræstan restan

un-trum

(adj.)
Grammar
un-trum, adj.

Weaksickillinfirm

Entry preview:

Ðæt flǽsc is untrum caro infirma est, Mt. Kmbl. 26, 41. Man hwylcne dǽl his hrægles tó untruman men bróhte, ðæt hé wearð hál geworden, Blickl. Homl. 223, 25. Untrume ealle wǽran infirmati sunt, Ps. Th. 106, 11.

eáwunga

Entry preview:

Eáwunga manifestum, Mt. L. 12, 16. Eáwunge (eówunga, R.), Mk. L. 6, 14. Éwunga (eáwunga, R.) manifeste, 1, 45. Eáunge (eówunga, R.), Jn. L. 11, 14. Éuunge, 7, 10: palam, 10, 24. Eáunga, 16, 29. Eáuungæ, 18, 20. Ǽwunge in publicum, i. manifeste, An.

ge-scrífan

Entry preview:

Th. i. 30, 14. to order, bind a person to do or suffer something, compel, subject Ne þearf man ná fæsten fram Eástran oð Pentecosten, búton hwá gescrifen sig, oþþe hé elles fæsten wylie, Ll. Th. i. 368, 28.

yrre

(adj.)
Grammar
yrre, adj.
Entry preview:

(ii) following :-- Sum man wearð yrre his ðeówan men, Hml. S. 21, 414. Þá wæs yrre God Abimelehe, Gen. 2741. Þú yrre ús wurde and eft milde iratus es, et misertus es nobis, Ps. Th. 59, l.

Linked entries: eorre eorre