wel
Well ⬩ well ⬩ prosperously ⬩ well ⬩ much ⬩ thoroughly ⬩ freely ⬩ well ⬩ properly ⬩ well ⬩ very ⬩ quite ⬩ thoroughly ⬩ very ⬩ quite ⬩ well ⬩ ah
Entry preview:
Eálá gif hé wolde, ðæt hé wel meahte ðæt unriht him eáðe forbiódan, Met. 9, 53. Hié wel meahton libban on ðam lande, gif hié wolden láre Godes fremman, Cd.
Linked entry: BET
sweðrian
Entry preview:
Metod lét Babilone blǽd swiðrian, Cd. Th. 258, 30; Dan. 683. v. ge*-*sweðerian; swaðrian, and next word
Linked entries: swaðrian sweðerian swiðrian ge-sweðerian
birnan
To burn ⬩ ardent ⬩ vehement
Entry preview:
Swelce se hefon birnende wǽre, 2, 6; S. 86, 23: Chr. 1098; P. 234, 28. of that which is heated (metal, furnace, &c.) Birnendan bærnísene torrido cauterio, An. Ox. 7, 112. Of ðám byrnendum de torrente, Wrt. Voc. ii. 82, 46.
sáwan
to sow ⬩ to sow ⬩ implant
Entry preview:
Ða hér on teárum sáwaþ hí eft fægerum gefeán sníðaþ qui seminant in lacrymis, in gaudio metent, Ps. Th. 125, 5: Exon. Th. 6, 18; Cri. 86. Hé monigfealde módes snyttru seów and sette geond sefan monna, 41, 29; Cri. 663.
þrítig
Thirty ⬩ thirty (years old)
Entry preview:
Ymb þrítig wintergerímes, Met. 28, 25. Ymb þrítig geárgerímes, 29. Hé genam þrítig þegna, Beo. Th. 246; B. 123. Dó hí ealle tógæderc, ðæt þrítig seolforsticca, Anglia xi. 8, 19. Wintra ðrittih (ðrítig, Rush.), Lk. Skt. Lind. 3, 23.
ýtera
Entry preview:
Ða ýtmestan eorðbúende, Met. 10, 25. From feówerum foldan sceátum ðám ýtemestum, Exon. Th. 55, 7; Cri. 880. Æt ðám ýtmestan eorþan gemǽrum usque ad ultimum terrae, Blickl. Homl. 119, 25: 133, 35.
Linked entry: ýtmest
ge-stillan
Entry preview:
Ne magon þá nnstillan woruldgesceafta weorþan gestilde, Met. Ii, 19. ' with rfat. Godes engel gestillde ðǽm horsum. Shrn. 72, 3. in reference to sound, to silence, to prevent a sound Hi willað gestillan his stemne. Hml.
ge-féran
Entry preview:
Ealde staðolas ( the bottom of the Red Sea) ic ǽr ne gefrægn men geféran, Exod. 286. to traverse a (great or small) distance Sume lǽsse gelíðað, oððe micle máre geférað, Met. 28, 23. Þ nǽre mára weg þonne meahte on týn dagum geféran, Nar. 25, 3.
sang
song, singing ⬩ a singing, chanting ⬩ song, poetry, ⬩ a song ⬩ a poem
Entry preview:
Kmbl. 1733 ; Kl. 868. of birds or animals Winsum sanc ( of birds ), Met. 13, 50. Fugla cynn songe lofiaþ módigne, Exon. Th. 221, 20; Ph. 337. Mǽwes song, 406, 25; Rä. 25, 6. Earn sang áhóf, Elen. Kmbl. 58; El. 39.
Linked entry: song
éþel
fatherland
Entry preview:
Swá gemindige mínes gódes swá bið manna gehwilc metes and éþeles (of food and fatherland), Lch. i. 384, 26. Hé bebeád þæt ǽlc þára þe on elðeódignesse wǽre cóme tó his ágnum earde and tó his fæder oeþle, Ors. 5, 14; S. 248, 24.
stæf
a staff ⬩ stick ⬩ a written character ⬩ a letter ⬩ the old letters having been carved on staves ⬩ a mark in writing ⬩ a letter as representing a minute detail ⬩ a collection of written symbols ⬩ a letter ⬩ writing ⬩ letters ⬩ book-learning ⬩ literature ⬩ an element, a rudiment ⬩ baculus, virga, regula ⬩ a staff, post; a letter ⬩ learning
Entry preview:
Hú meta cann ðes stafas, ðonne hé ne leornode? Jn. Skt. 7, 15. Hé ðá wæs in stafas and on leornunge getogen, Guthl. 2; Gdwin. 18, 6
Linked entries: stafa stæf-cræft
FÓT
a FOOT ⬩ pés ⬩ the foot ⬩ pēs
Entry preview:
Similar entries v. fót-gemet, eln, ynce, met-geard, geard, gyrd. Nigon fóta, and ix scæfta munda, and ix bere-corna nine feet and nine half feet, and nine barley-corns or three inches, L. Ath. iv. 5; Th. i. 224, 9
stund
Entry preview:
Hé winnan nyle ǽnige stunde, Met. 25, 68. Ðú þolades mægenearfeþu micle stunde, Exon. Th. 86, 21; Cri. 1411. Hwílon hé on bord sceát, hwílon beorn tǽsde, ǽfre embe stunde ( every now and again, from time to time ) hé sealde sume wunde, Byrht.
á-brecan
Entry preview:
Wæs Rómaburh ábrocen fram Gotum fracta est Roma a Gothis, Bd. 1, 11; S. 480, 12: Met. 1, 18: Chr. 1003; P. 135, 5. intrans. To break out, forth, away, &c. Hit ábricð út on ídle ofersprǽce, Past. 277, 11. Erumpunt procedunt up ábrecaþ, Wrt.
grim
Entry preview:
On hú grimmum seáðe swinceð þæt sweorcende mód, Met. 3, 1. Grimme sorge acri angore, Wrt. Voc. ii. 84, 38. Of þám grimman gryre, Dan. 439. Feallan on grimne grund, Cri. 1527. Þone grimman þurst diram sitim, Nar. 9, 20. On þá grimman tíd, Cri. 1081.
helpan
to succour ⬩ to be serviceable ⬩ to profit ⬩ avail
Entry preview:
Help (cf. ára, Met. 4, 31) þínum earmum moncynne, Bt. 4; F. 8, Milsa ús ł help úsig miserere nostri. Mt. L. 20, 30. Gif se hierde ágiémeleásað ðæt hé hiera útan ne helpe si cura exierioris subsidii a pastore negligatur, Past. 137, 15.
rícsian
to exercise or have power ⬩ to rule ⬩ govern ⬩ reign ⬩ to domineer ⬩ dominate ⬩ tyrannize ⬩ exercise violence ⬩ to prevail
Entry preview:
Circe rícsode on ðam íglonde, Met. 26, 57. Ríhcsode regnavit, Ps. Spl. 92, 1 : 96, 1. Gif ðín willa síe ðæt rícsie se ðe on róde wæs, Elen. Kmbl. 1544; El. 774. Se mǽra wyrhta ðe ríhsigende wylt eal ðæt hé geworhte, Lchdm. iii. 432, 15.
tó-flówan
To flow different ways, ⬩ disperse in flowing, ⬩ flow away ⬩ to flow in different directions, ⬩ be dispersed ⬩ to melt away, ⬩ be destroyed ⬩ to wander, ⬩ be drawn hither and thither, ⬩ be distracted ⬩ to be separated, ⬩ take different directions ⬩ to spread ⬩ to pass away, ⬩ be dissipated, ⬩ scattered, ⬩ rendered useless, ⬩ brought to nothing ⬩ to separate in confusion, ⬩ become disconnected
Entry preview:
Him (the stream) on innan felþ muntes mægenstán. . . hé on tú siððan tósceáden wyrð . . . bróc biþ onwended of his rihtryne rýðum tóflówen, Met. 5, 20. to melt away, be destroyed Swá hwæt swá ðeós gesyhþ oþþe hrepeþ hyt tóflewþ swá ðæt ðǽr nánwiht belifeþ
Linked entry: te-flówan
wirnan
to refuse ⬩ refrain from granting ⬩ to prevent ⬩ prohibit ⬩ keep from
Entry preview:
Sele him scearpne wyrtdrenc, wyrne him metes, Lchdm. ii. 46, 25. For hwan ðú woldest ðínre gesihðe mé wyrnan? Ps. Th. 87, 14. to prevent, prohibit, keep from absolute Gif hǽto oþþe meht ne wyrne, lǽt him blód, Lchdm. ii. 254, 4.
stíþ
Entry preview:
Th. 172, 22 ; Gen. 2848. harsh to the taste Ðeós wyrt biþ ðam góman stíð and wiðerrǽde for mete geþiged, Lchdm. i. 300, 10. Gemencged mid stíþum ecede, 156, 15