Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-mót

Entry preview:

Monge beóð on gemót lǽded fýra cynnes: wile fæder engla seonoð gehégan, déman mid ryhte, Ph. 491. a popular assembly for voting Gemoot contio, convocatio populi, Txts. 53, 584. used to denote the meetings in England at which legal, administrative, and

ge-fæstnian

(v.)
Entry preview:

Weax melteð gif hit byð neáh fýre gefæstnad, Ps. Th. 57, 7. to fasten on or to something (lit. or fig.) Fram eallum þám wítum þe ðú on mínum líce gefæstnodest ( hast inflicted ), Hml. S. 8, 160. Hé gefæstnode heora fét tó eorðan, Hml.

ongeagn

Entry preview:

Ásettað mé ongǽn (-gén, v. l.) þysum fýre contra ignem me ponite, Gr. D. 48, 3. Móyses ástrehte his hand ongeán ðǽre sǽ, Hml.

mann

Entry preview:

Th. 492, 13. v. ǽhte-, æsc-, ǽwda-, ambiht-, brim-, burh-, carl-, ceáp-, celmert-, ciépe-, ealdor-, eórod-, esne-, fæsting-, fáh-, féster-, féþe-, flot-, freó-, fyrn-, geneát-, geó- (iú-), gesíþ-, gleó-, gum-, hægsteald-, hǽþen-, hagosteald-, heáfod-,

a-teón

(v.)
Grammar
a-teón, ic -teó, ðú -týhst, he -týhþ, -tíhþ, -tíþ, pl. -teóþ; p. -teáh, pl. -tugon; pp. -togen [a from, out; teón to tow, draw] .

to draw out or awaypull outlead outpluckdrawabstrahereextrahereejicereeduceretrahereducereto treatusedispose ofemploytractareutiadhibereto draw to any placebetake oneself anywheregocomemake a journey or expeditionse reciperemeareproficisciirevenireiter facere

Entry preview:

Ðá his fýnd hine ne meahton ateón swá hý woldon when his enemies might not treat him as they would, Ps. Th. arg. 9. Ateóh hyne swylce bróðer tracta eum sicut fratrem, Scint. 60: Nicod. 14; Thw. 7, 7.

tó-brǽdan

(v.)
Grammar
tó-brǽdan, p. de.
Entry preview:

Ðú ná tóbrǽddest fýnd míne ofer mé, Ps. Spl. 29, l: 4, 1. Ðú ðín sóðfæst weorc tóbrǽddest multiplicasti justitiam tuam. Ps. Th. 70, 20.

Linked entry: tó-brédan

un-gearu

(adj.)
Grammar
un-gearu, adj.

not readynot promptindisposed to actnot readynot in a fit state for useuncultivatednot ready, not prepared for attack

Entry preview:

Hé on ungearone ðone Ósríc mid his fyrde becom and hine mid ealle his weorude ádylgode Osricum erumpens subito cum suis omnibus imparatum cum suo exercitu delevit, Bd. 3, 1; S. 523, 26.

dreógan

(v.)
Entry preview:

Seó gedrecednes and ꝥ geswinc and manna fyll and eác horsa þe eall Engla here dreáh, Chr. 1056; P. 186, 33. Þás ðing wé drugon quae res nos sollicitos tenuit, Nar. 13, 26. Ꝥ hié wíte drugon ut uterentur supplicio, 17, 2.

éhtan

Grammar
éhtan, éhtian.
Entry preview:

Voc. ii. 47, 8. to pursue an enemy, a criminal Ic éhtige fýnd míne persequor inimicos meos, Ps. L. 17, 38. For ðǽm mín mon éht þe ic bodige ymb ðone tóhopan deádra monna ǽristes de spe et resurrections mortuorum judicor, Past. 362, 3.

ge-wunelic

Entry preview:

Ben. 32, 2. ordinary, having the characteristics of the class to which a thing belongs, common Godes wolcn wæs fýren geðúht on nihtlicere tíde, and on gewunelices wolcnes híwe on dæge, Hml. Th. ii. 196, 8.

hel

(n.)
Grammar
hel, hell, helle, e; f.
Entry preview:

Helle, morðorhúsa mǽst, fýres fulle, Cri. 1624. used personally Hell ongeat ꝥ se Scyppend cwóm, þá heó ꝥ weorud ágeaf, Cri. 1160. Nales hel (infernus) ondetteð ðé, Ps. Srt. ii. p. 185, 23

sleán

(v.)
Grammar
sleán, p. slóh, slóg, slógh, pl. slógon; pp. slagen, slægen, slegen. <b>A.</b> trans. I.
Entry preview:

Icel. slá kaupi) :-- Hig slógon heora wedd ǽgðer tó óðrum, Gen. 21, 27. to strike, drive so as to cause impact Hé slóh fýr on feóndas he drove the fire on to the foes, Cd. Th. 237, 28; Dan. 344. <b>VIa.

Linked entries: a-sleán feoh

sum

(adj.; pronoun.)
Grammar
sum, indef. prn.
Entry preview:

Fýr cymþ sume ðissa hærfesta (cf. the phrase some or one of these days ), Wulfst. 205, 6. Manna cynnes sumne besyrwan, Beo.

Linked entry: ÁN

ge-hwilc

Entry preview:

. :-- Þǽr habbað heó on ǽfyn . . . ealra feónda gehwilc, fýr edneówe. Gen. 314. Alra tácna gehwylc, El. 645. Ymb ealra landa gehwylc, Gn. C. 46. (d 2) with gen. governed by noun in gen. pl. :-- Þegna gehwylc þínra leóda, B. 1673.

licgan

Entry preview:

Lágon þá óðre fýnd on þám fýre, Gen. 322. Ðeáh hé ðonne giét on ðæs flǽsces lustfulnesse licge, Past. 395, 6. Hié sculon for ðý ofdrǽdde licgean ástreahte óðrum monnum underðiódde, 109, 23. Sceal þeós menego licgan on leahtrum, Sat. 263.

sweart

(adj.)
Grammar
sweart, adj.
Entry preview:

Hí ásettan ofer hyre ða sweartestan fyðra, L. E. I. prm.; Th. ii. 398, 27. of absence of light or brightness, dark, black, gloomy Óðer (beám) wæs swá wynlíc, wlitig and scéne . . . wæs se óðer eallenga sweart, dim and þýstre. Cd.

Linked entries: swart swertling

under

(prep.)
Grammar
under, prep. adv.

Underunderat the foot ofunderwithinamongbelowbeneathdown

Entry preview:

Hé hét fýr under bétan, Homl. Th. i. 4, 393. Ðǽr ðæs Hǽlendes fótlástas syndon under, Shrn. 81, 29. where relative height is marked, below, beneath Hé funde wynleásne wudu, wæter under stód, Beo.

Linked entries: Middel-Seaxe þúsend

lǽran

(v.)
Grammar
lǽran, p. de

To teachinstructeducateto preachto exhortadmonishadvisepersuadesuggest

Entry preview:

For ðon ic lǽre ðæt ðæt tempel wé on fýre forbærnon unde suggero ut templa igni contradamus, Bd. 2, 13; S. 516, 33. Ne mæg ic ðæt dón ðæt ðú mé lǽrest non hoc facere possum quod suggeris, 2, 12; S. 513, 24. Ðú lǽrst ús tu doces nos, Jn. Skt. 9, 34.

tó-geagnes

(prep.; adv.)
Grammar
tó-geagnes, -gegues, -geánes, -génes.
Entry preview:

Him ðǽr com tðgeánes Byrhtnoð ealdorman mid his fyrde, and him wið gefeaht, 993; Erl. 132, 5.

gang

Entry preview:

Hú mæg ic þæt findan, þæt swá fyrn gewearð wintra gangum ?, El. 633.