Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-leánian

(v.)
Entry preview:

Him ofðyncð ðæt hé hit suá geðyldelíce forbær ðætðæt bismer ne forgeald, and ðencð ðæs tíman hwonne hé hit wyrs geleánian mæge ut . . . se non reddidisse contumelias doleat, et deteriora rependere, si occasio praebeatur, quaerat, Past. 227, 23

wǽtan

(v.)
Grammar
wǽtan, p.te

To wet, moisten

Entry preview:

Wǽt ðæt gewrit on ðam drence, Lchdm. ii. 350, 15. Wǽt wulle mid biccean hlonde. 362, 17. Wǽt ðæt liþ mid ecede, ii. 134, 9. Wǽt mid ðínum scytefingre, Techm. ii. 126, 2. Hí ða lifre wǽten, Lchdm. i. 346, 23.

Linked entry: wǽtian

útera

(adj.)
Grammar
útera, cpve. útemest, útmest; spve. adj.

Outeroutmostexternalnot of the inner man

Entry preview:

For ðære úttran geornfulnesse woruldlícra dǽda pro industria exteriori, Bd. 5, 13; S. 632, 8. Ðætte wé swá lufigen ðisne úterran and ðisne eorðlícan fultum, Past. 50; Swt. 389, 2.

Linked entry: ýtera

an-lícnes

(n.)
Grammar
an-lícnes, on-lícnes, and-lícnis, -lícness, -lícnyss, e; f.

likenessimagesimilituderesemblanceimagosimilitudoa parableparabolaan imagestatueidolstatureheightstatuasimulacrumstatura

Entry preview:

On hwilcum dǽle hæfþ se man Godes anlícnysse on him? On ðære sáwle, ná on ðam líchaman.

Linked entries: and-lícnis on-lícness

hreówan

(v.)
Grammar
hreówan, p. hreáw

To ruegrieve

Entry preview:

Gif ðú ongite ðæt him his synna hreówen if you see that his sins cause him sorrow, L. de Cf. 2; Th. ii. 260, 19. Swá swá hí læsse ongietad on him selfum ðæs ðe him hreówan þyrfe cum minus se respiciunt habere quod defleant, Past. 52, 9; Swt. 411, 5.

forþ-gewítan

(v.)
Grammar
forþ-gewítan, p. -gewát, pl. -gewiton; pp. -gewiten

To go forthproceedgo bypassdepartdieprocēdĕretransīreprætĕrīredecēdĕremŏri

Entry preview:

Óþ-ðæt forþgewíteþ unriht dōnec transeat inīquĭtas, 56, 2. Swylce gysternlíc dæg ðe forþgewát tanquam dies hesterna quæ prætĕriit, Ps. Lamb. 89, 4: Bd. 4, 9; S. 577, 35. Forþgewít and ríce procēde et regna, Ps. Spl. 44, 5.

Linked entry: ge-wítan

ge-þyncan

(v.)
Grammar
ge-þyncan, p. -þúhte; pp. -þúht
Entry preview:

To seem, appear Ðǽr him wlite-beorhte wongas geþúhton where appeared to them plains beautifully bright, Cd. 86; Th. 108, 11; Gen. 1804. Se ðe to-dæg is úre folgere geþúht he who to-day seems our follower, Homl. Th. ii. 80, 20.

ge-wýscan

Entry preview:

Hát hí swáy fele ꝥ gif ðú hwylcne wyrige, ꝥ ðú gewísce him ðæs ꝥ his líf beó gelíc þínum láðum godum. Hml. S. 8, 5-81

yfel

(n.)
Grammar
yfel, es; n.
Entry preview:

Ealle ðæt yfel and ðæt unnet, ðæt hé ǽr on his móde hæfde, Bt. 35, 1; Fox 154, 26. Gýtsung, mán, . . . stuntscipe, ealle ðás yfelu of ðam innoðe cumaþ, and ðone man besmítaþ, Mk. Skt. 7, 23. Ðæt hé feala yfla sægde, Blickl. Homl. 173, 20.

Linked entries: efel eofel

under-wed

(n.)
Grammar
under-wed, under-wedd, es; n.

A pledgesecurity

Entry preview:

A pledge, security 'Gif ðú mé sylst underwedd ( arrhabonem) óð ðæt ðú mé sende ðæt ðú mé behǽtst' ... 'Hwæt wilt ðú tó underwedde (pro arrhabone ) nyman?' ... Iudas sende án tyccen wið his hirde, ðæt hé fette ðæt underwedd, Gen. 38, 17-20.

HEORTE

(n.)
Grammar
HEORTE, an; f.

The HEART

Entry preview:

Óþ ðæt him heortan blód foldan geséceþ until his heart's blood seek the earth, Salm. Kmbl. 314; Sal. 156 Wyxþ windon ðære heortan wind waxeth in the heart, L. M. 1, 17 ; Lchdm. ii. 60, 7.

þrí

(n.; num.; adj.)
Grammar
þrí, þrý, þrié, þreó; m.: þreó, þrió, þré; f. n. (ðreá, ðriá, ðreó, ðrió in North.); gen. þreóra, þrióra (and ðreána in North.); dat. þrim (þrím? ðriim in North., but cf. Goth. þrim), later þreom.

Three

Entry preview:

Ða þreó clystru ðæt sind þrí dagas, Gen. 40, 12. Ða þrí windlas ðæt sind þrí dagas, 18. Ða bróðor þrý, Cd. Th. 122, 28; Gen. 2033. Þreó godas, Hy. 10, 44. Ða þré fǽmnan, Blickl. Homl. 145, 31. Nú synt þreó (ðrió, Lind., Rush.) gér, Lk, Skt. 13, 7.

Linked entries: þreó þrió þrý

þeód-loga

(n.)
Grammar
þeód-loga, an; m.
Entry preview:

An arch-impostor, a great liar Ða gódan Godes þegnas sǽdan, ðæt hé ( Simon the sorcerer ) luge, and hý geswutelodon, ðæt hit eal leás wæs, ðæt se þeódloga sǽde, Wulfst. 99, 23.

Linked entry: loga

LIM

(n.)
Grammar
LIM, es; n. (but it also occurs with adj. fem.:).

A limbjoint

Entry preview:

Gif men cíne hwylc lim, genim regen mela, dó on ðæt lim, L. M. 1, 73; Lchdm. ii, 148, 22. Be ðæs limes (the finger) micelnysse, Homl. Th. ii. 204, 6. Limes dǽl commata (commota, Wrt.) Wrt. Voc. ii. 20, 25. On ǽlcre lime, L.

Linked entry: leomu

regol-weard

(n.)
Grammar
regol-weard, es; m.

The guardian of a rule,an authority in the matter of the observance of a rule (v. regol, I)a ruler

Entry preview:

One who sees that a rule (v. regol, III) is observed, a provost, v. práfost Ðæs mynstres práfost and reogolweard wæs in ða tíd Boisel ...

sicor

(adj.)
Grammar
sicor, adj. with gen.
Entry preview:

hreów*-*siaþ, ne bió wé nó ðæs sicore; gif ús ðæt ne mislícaþ ðæt ús ǽr lícode, ðonne ne biþ hit nó ús færgiefen.

scíran

(v.)
Grammar
scíran, p. de.
Entry preview:

to make clear what is hidden or obscure, declare, tell, make known Drihten ðæt ongeat and geseah, ðæt se deófol ðone Iudas lǽrde, ðæt hé hine belǽwde.

mearcung

(n.)
Grammar
mearcung, e; f.

a markingmarka marking outdescriptionarrangementdisposition

Entry preview:

a marking, mark Nota ðæt is mearcung Ðæra mearcunga sind manega, Ælfc. Gr. 50; Som. 51, 19. Mærcunge characteres, Hpt. Gl. 473, 13. a marking out, description, arrangement, disposition Mercung descriptio, Lk. Skt. Rush. 2, 2.

fram-fær

(n.)
Grammar
fram-fær, es; n.
Entry preview:

A going away, departure Se hálga wer wende áweg fram ðǽre stówe ... se preóst stód fægnigende ðæs óðres framfæres, Hml. Th. ii. 164, 3.

Linked entry: fær

reord

(n.)
Grammar
reord, e; ;f.;

A meal, refection, food

Entry preview:

Féd feora wócre óð ic ðære láfe lagosíða eft reorde rýman wille, Cd. Th. 81, 12; Gen. 1344, Hé wæs swá gistlíþe, ðæt hé for Godes lufon eode tó reordum mid ðám tócumendum mannum Shrn. 129, 27