ge-wendan
Entry preview:
Ben. I. 76, 7) ab ipso vel ab omnibus. Cf. ge-wand for another possible meaning of gewend in this passage ), R. Ben. 68, 12. to bring to a condition Hé Lazarum tó lífe gewende, Hml. S. 23, 432.
þearfan
Entry preview:
Þearf endra béne orationes pauperum, Ps. Th. l01, 15: 108, 30. Hleó ðarfendra refugium pauperum, Rtl. 40, 25. Hé þearfendra éhte persecutus est hominem pauperem, Ps. Th. 108, 16. Se ðe his ǽhta þearfendum ( pauperibus ) gedǽleþ, 111, 8.
Linked entries: þearfende ge-þearfan be-þearfende be-þearfaþ
ge-earnian
Entry preview:
Þíne heortan tó rǽde gecyr and geearna ꝥ þíne béna sýn Gode andfenge, Bl. H. 113, 27. Geearnian wé ꝥ úre se ýtmesta dæg sý engla gefeá, 101, 34. Þ gé mid eówrum ǽhtum geearnian ꝥ gé þone écan gefeán begytan mótan. 53, 29.
ge-tácnian
Entry preview:
Mid ðǽm ðe hé fleáh ðá birnendan Sodoman, hé getácnode ðæt wé sculon fleón ðone unliéfedan bryne úres líchoman quod bene Loth in semetipso exprimit, qui ardentem Sodomam fugit. . .
twégen
Entry preview:
Ben. 37, 11. Twǽgen míne mégas, Cod. Dip. Kmbl. i. 310, 23. Twoegen gibróþæra, Txts. 127, 1. Miððý wéron onfence fíf hláfo and twé fiscas, Mk. Skt. Lind. 6, 41. Brýda twá, Cd. Th. 65, 33; Gen. 1075. Twá þeóda . . . twá folc, Gen. 25, 23.
CÉPAN
To observe, keep, regard, await, desire, take, betake oneself to, meditate, bear ⬩ observare, tenere, manere, appetere, captare, se conferre, meditari, portare
Entry preview:
Ben. interl. 36
Linked entry: ge-cépan
steall
Entry preview:
Ben. 12, 19. Stande hé ealra ýtemest, oðþe on ðam stede ðe se abbod swá gémeleásum monnum tó stealle on sundrum betǽht hæfþ ultimus omnium stet aut in loco quem talibus negligentibus seorsum constituerit abbas, 68, 11.
wiþer-rǽde
Adverse ⬩ contrary ⬩ at variance ⬩ hostile ⬩ rebellious ⬩ contumacious ⬩ out of harmony ⬩ repugnant ⬩ offensive ⬩ disagreeable ⬩ adverse ⬩ not fitted to further the good of anything ⬩ unfavourable ⬩ disadvantageous ⬩ contrary ⬩ of an opposite nature
Entry preview:
Ben. 48, 11. Ðæt Israhéla folc wearð on ðam wéstene wiðerrǽde ongeán God, Homl. Th. ii. 238, 10. Ne beó gé wiþerrǽde wið eówerne Drihten nolite este rebelles contra Dominum, Num. 14, 9.
Linked entries: wiþer-rǽdness wiþ-rǽde
á-bregdan
Entry preview:
Ben. 22, 16. of rapine Swá hwylc swá hwælhugu of cirican þurh stale út ábrygdeð (-brédeþ, S. 490, 5) si quis aliquid de ecclesia furtu abstulerit, Bd. 1, 27; M. 66, 29. Stíþ[lice] ágeán ábrédeþ violenter auferunt, An.
Linked entry: á-brédan
án-feald
Entry preview:
Ben. l. 10, 2. Náht elles búton his ánfealdne gegyrelan, Bl. H. 215, 3. On eallum þisum men sécaþ ánfealde eádignesse (solam bealitudinem), Bt. 24, 3; F. 84, 10. Gif mon næbbe búton ánfeald hrægl, Ll.
ge-gaderung
Entry preview:
Ben. I. 107, 2. Fram gegaderunge mycelre a concilio multo, Ps. Spl. 39, 14. On swylcere gegaderunge ( the feast of Ahasuerus ), Hml.
ge-rád
Entry preview:
Ben. 71, 9. Se cristena and se góda Theodorius . . . God gescifte ǽnne swá gerádne maim ( a good Christian) . . . se ilca góda mann. . . Hml. 8. 23, 410-417. Swá geráde mánswican, Wlfst. 55, 6.
Linked entry: sam-rád
geat
Entry preview:
Ben. 126, 15-19. Beforan gatum forþtíges pro foribus uestibuli, An. Ox. 3827. Gesáwon wé in þǽre byrig and on geaton ( in the doorways ) men . . . ðá hié ús gesáwon hié selfe sóna in heora húsum hié miþan.
lof
Entry preview:
Ben. I. 42, 15 : 44, 4
ríceter
power ⬩ dominion ⬩ rule ⬩ greatness ⬩ glory ⬩ violence ⬩ force
Entry preview:
Ben. 51, 12.
Linked entry: rícceter
rihtung
direction ⬩ guidance ⬩ correction ⬩ setting right ⬩ correction ⬩ reproof ⬩ a direction ⬩ rule ⬩ regularis
Entry preview:
Ben. 61, 14.
Linked entry: rihting
wenian
To accustom ⬩ to accustom ⬩ train ⬩ prepare ⬩ fit ⬩ to draw ⬩ attract ⬩ to draw to ⬩ to draw ⬩ to wean ⬩ ablactare
Entry preview:
Ben. 22, 21
ǽmettig
empty, void, vacant ⬩ devoid, void of, free from ⬩ unoccupied, at leisure, exempt from ⬩ free to do ⬩ unmarried
Entry preview:
Ben. 84, 19. Swá hié ǽmettegran (ǽmetegran, Hatt. MS.) beóð ðonne óðre men, Past. 190, 14. with gen. :-- Hié ǽmettige (ǽmtige, Hatt. MS.) beóð ðǽre scíre, Past. 126, 23.
tó-dál
Division. ⬩ a dividing into parts, ⬩ partition ⬩ separation ⬩ a part of a whole, ⬩ separate portion, ⬩ section ⬩ a mark which divides, ⬩ dividing-point ⬩ distinction, ⬩ difference ⬩ distribution ⬩ scattering, ⬩ dispersing ⬩ dissension, ⬩ want of union or peace, ⬩ discretion
Entry preview:
Ben. 42, 1. Ðæra ǽgðer on þrím tódálum wunaþ, Lchdm. iii. 440, 31. a mark which divides, dividing-point Tódál comma, Engl. Stud. xi. 65, 9. Distinctiones, ðæt sind tódál, hú man tódǽlþ ða fers on rǽdinge.
Linked entry: tó-dǽl
ge-híran
Entry preview:
Áhyld ðín eáre tó ðæs wǽdlan béne, þæt God eft ðíne stemne gehýre, Hml. Th. ii. 102, 19. Heora béna wǽron æt Gode gehýrede, Bl.