ende
a region ⬩ quarter ⬩ side ⬩ quarter ⬩ part ⬩ proportion ⬩ death ⬩ end ⬩ finished ⬩ issue ⬩ event ⬩ goal ⬩ ultimately ⬩ always ⬩ ultimately ⬩ continuously ⬩ consecutively ⬩ kind ⬩ sort
Entry preview:
Hé ofslóh mycelne ende þes folces (mycel folc, má þonne .xxx. gódera þegena bútan óðrum folce, v. ll.), Chr. 1052; P. 178, 9. with reference to time or serial order. close of a period, conclusion of an action or continuous state or course of events Aldres
Linked entry: ende-dæg
ferian
to carry ⬩ convey ⬩ bear ⬩ lead ⬩ conduct ⬩ ferre ⬩ portāre ⬩ vehĕre ⬩ dedūcĕre ⬩ afferre ⬩ to betake oneself to ⬩ se gerĕre ⬩ versēri ⬩ to go ⬩ depart ⬩ vehi ⬩ īre
Entry preview:
Folc ðín ðú feredest swá sceáp deduxisti sīcut ŏves pŏpŭlum tuum, Ps. Th. 76, 17. He ferode ðone to his mynstre mid árwurþnysse he bare it to his minster with honour, Homl. Th. ii. 358, 7: Chr. 1009; Erl. 141, 23.
tó-brǽdan
Entry preview:
Binnan ðǽm feówer hyrnum ðises middangeardes is tóbrǽdd Godes folc sancta ecclesia per quatuor mundi partes dilatata tenditur, Past. 22 ; Swt. 171, 4. Tóbrǽdde diffusa, i. sparsa, dispersa. Wrt. Voc. ii. 140, 16. <b>III a.
Linked entry: tó-brédan
un-gearu
not ready ⬩ not prompt ⬩ indisposed to act ⬩ not ready ⬩ not in a fit state for use ⬩ uncultivated ⬩ not ready, not prepared for attack
Entry preview:
Andra besierede ðæt folc ðe hié ymbseten hæfde on ánre niht ungearwe exercitum incautum Andro oppresserat, Ors. 4, 5; Swt. 170, 2. Hié fóron út nihtes and cómon on ungearwe men, Chr. 921; Erl. 106, 13.
cwide
Entry preview:
On cwyde þínum lǽf þearfum in testamento tuo relinque pauperibus, Scint. 146, 13. v. folc-, fore-, samnung-, sealm-, spell-cwide
ge-wemman
Entry preview:
</b> to destroy :-- 'Anlícnes, sænd mycel waeter ... swá þæt sién gewemmede ealle þá on þisse ceastre syndon' (cf. þæt þú on þis folc forð onsende wæter to wera cwealme, An. 1509) ... sió onlícnes sendde mycel wæter swá sealt, and hit æt manna líchaman
pening
Entry preview:
Add Se feórðandǽl byð quadrans gecíged, beó hit penig oððe pund, swá þ wel wát ceorlisc folc . . .xx scillingas beóð on ánum pund, and twelf síðon twéntig penega byð án pund, Angl. viii. 306, 30-36.
ge-lífan
Entry preview:
Hí lícette ꝥ hé sceolde bión se héhsta God, and ꝥ dysige folc him gelýfde, Bt. 38, 1; F. 194, 14: Met. 26, 40. Ióhannes cóm on rihtwísnesse wege, and géne gelýfdon him, Mt. 21, 32. Gif hié him ne geliéfen, áscien Ispánie, Ors. 5, 1; S. 214, 14.
styrung
Entry preview:
Skt. 5, 4. fig. a disturbance, tumult Ðe læs tó mycel styrung ( tumultus ) wurde on ðam folce, Mt. Kmbl. 26, 5. Blon sié styring cessavit quassatio, Ps. Surt. 105, 30. Ðæt wíf ðurh ða fǽrlícan styrunge ne gýmde hire cildes, Homl. Th. i. 566, 8.
un-lǽd
poor ⬩ miserable ⬩ unhappy ⬩ unfortunate ⬩ poor ⬩ miserable ⬩ wretched
Entry preview:
Ða þrowunga ðe hé ádreág æt ðæm unlǽdan folce Iudéa, Blickl. Homl. 97, 16. Ðæt wíte, ðæt ðon unlǽdon geteohhod biþ; him wǽre betere ðæt hé nǽfre geboren nǽre, 25, 24. Ða unlǽdan ( the chief priests who wished to kill Lazarus, Jn. 12, 10), 77, 9.
fyrmest
Entry preview:
Hé on þám folce fyrmest eóde, By. 323. <b>I a.
ge-hátan
Entry preview:
For hwám wæs elles Canonea land Israhéla folce geháten, búton for ðǽm ðe ðæt folc nolde geliéfan ðeáh him mon feorrland on fierste gehéte, gif him sóna ne sealde sum on neáweste se him ðæt máre gehétt?, Past. 389, 31-35.
wíde
Entry preview:
Mec wíde wolcna strengu ofer folc byreþ, Exon. Th. 390, 3; Rä. 8, 5. Hrá wíde sprong, Beo. Th. 3181; B. 1588. Ic sceal hweorfan ðý wídor, wadan wræclástas, Cd. Th. 272, 16; Sat. 120. Ic wíddor meahte síþas ásettan, Exon.
ge-teón
Entry preview:
Ox. 228. to draw together, unite Hé þá twá mǽgða on án folc geteáh mum compaginatae in populum, Bd. 3, 6; Sch. 211, 9. Hé wæs híwcúðlíce tó me geþeóded and getogen familiariter obstrictus, Gr.
geár
Entry preview:
Wæs folde geblówen, geácas geár budon, Gú. 716. with respect to productivity of the ground, a (good or bad) year Æfter cóm gód gér (geár, v. l. ) and wæstmberende, Bd. 4, 13 ; Sch. 419, 12. Hærfest hæleðum bringeð géres wæstmas, Gn.
fylgean
Entry preview:
Add: of movement, marking relative position Ꝥ ǽrre folc and ꝥ æfterre . . . wé synt þe þǽr æfter fylgeaþ, Bl. H. 81, 33.
wánian
Entry preview:
Hé him wæs wániende ǽgðer ge his ágene heardsǽlþa ge ealles ðæs folces ipse nunc suam, nune publicam infelicitatem deflet, Ors. 4, 5 ; Swt. 166, 20. a clause Hé him wæs swíþe wániende ðæt hé to him cucan ne com, Ors. 5, 12; Swt. 244, 4
in-gang
Entrance ⬩ entry ⬩ ingress ⬩ entrance-fee
Entry preview:
Be útgonge Israhéla folces of Ægypta lande and be ingonge ðæs gehátlondes de egressu Israel ex Ægypto et ingressu in terram repromissionis, Bd. 4, 24; S. 598, 11. Him óðres lífes ingang gegearwode vitæ alterius ingressui paravit, S. 599, 2.
med-trum-ness
Infirmity ⬩ ill-health ⬩ sickness ⬩ illness
Entry preview:
Se ðe biscephád underféhþ hé underféhþ ðæs folces mettrymnesse quasi ad ægrum medicus accedit, 9; Swt. 59, 23. Hé gefór on ðære mettrymnesse, Ors. 6, 30; Swt. 282, 21. Ðá gehǽldon hié sum wíf of micelre medtrumnesse, Shrn. 135, 16. Mettrumnesse, Ps.
of-sleán
Entry preview:
Hê ( the elephant) ofslôg micel ðæs folces, Ors. 4, I; Swt. 156, 12. Ofslôh, Cd. Th. 60, 18; Gen. 983. Ðû ofslôge (percussisti) ealle ða ðe mé wiðerwearde wǽron, Ps. Th. 3, 6. Hí willaþ mé ofsleán interficient me. Gen. 20, II.
Linked entry: of-gesleán