Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-þungen

Entry preview:

Ꝥ hí beón þe geþungenran on þǽre fandunge, Angl. vii. 52, 502. (2 a) of things :-- Ic hæbbe þé oferþogen on geþungenre láre, Hml.

ge-wǽde

Entry preview:

Dǽldon þá cwelleras þǽra martyra wǽpna and gewǽda ... heora gehwilc hæfde þæs mannes gewǽda þe hé ácwealde, Hml.

ge-earnian

(v.)
Entry preview:

Nis nán tweó ꝥ hé forgifnesse syllan nelle þám þe hié geearnian willaþ, 65, 9. with clause Ic þé lǽre þæt þú hospcwide ne fremme . . . þonne þú geearnest ꝥ þé bið éce líf seald, El. 526.

glæd

(adj.)
Grammar
glæd, adj.
Entry preview:

Þǽr ic ( a woodpecker ) glado sitte, Rä. 25, 7. Ðone gladan giefan hilarem datorem, Past. 323, 12. On óðre wísan sint tó manianne ðá gladan ( laeti. Cf. ðá blíðan, 14), on óðre ðá unrótan (tristes ), 187, 12.

hwider

Entry preview:

þæt hé cunne hwider hreðre gehygd hweorfan wille, Wand. 72. as relative adverb Ðú waldes geonga huidir (hwider, R. þǽr, W. S. ubi) ðú waldes . . . óðer ðec lǽdes hiddir ðiddir (ðider, R. W. S. quo ) ðú nuilt, Jn.

gifan

Entry preview:

L. 5, 39. to offer for observation, set forth a statement for consideration Tó geafanne mið efennisse adhibita comparatione Mt. p. 15, 12. to allot, assign Þǽr ys án tó láfe, gif þæne Aprili, Angl. viii. 303, 38 : 43. to cause to have or receive. the

hǽþen

Entry preview:

</b> 2 Heó þæt deófol teáh bendum fæstne, hálig hǽðenne, Jul. 536

cwician

(v.)
Entry preview:

Þǽre sáwle mægen cwicaþ þone líchoman, Gr. D. 268, 18

gyru

(n.)
Grammar
gyru, (?), gen. <b>gyrwe;</b> f.
Entry preview:

. ¶ giving rise to a local name :-- Æt wire múðan and be Tínan þǽre eá, on ðǽre stówe þe is gecýged on Gyrwum ( in loco, oni uocatur In Gyruum (Yarrow)), Bd. 5, 21; Sch. 677, 12

Linked entry: Gyrwas

bile-witness

Entry preview:

Wǽron hí wundriende þá bilehwitnesse (bylwyt-, bilwit-, bylywyt-, v. ll.) þæs lífes, 1, 26; Sch. 57, 16. Ðǽre culfran biliwitnesse (bil-, v. l.) ... ðǽre nǽdran wærscipe, Past. 237, 22.

blæc

(adj.)
Grammar
blæc, blac black.
Entry preview:

Hió an Ceóldrýþe hyre blacena tunecena swá þǽr[a?] hyre leófre beó, Cht. Th. 538, 5. Beátan mid blacum flintum, Hml. S. 11, 99. Dele last paragraph, and add

Linked entries: blac blec

eáþelíce

(adv.)
Entry preview:

Ne sý him nó eáþelíce þæs infæres getíðod non ei facilis tribuatur ingressus, R. Ben. 97, 4. Hwænne þú eáðelícost miht tó þam folce becuman Hml. A. 110, 257. cf. eáþe; 3 Ꝥ hié þe eáþelícor and þe wysumlícor þá myclan byrðenne áberan mihton, Bl.

Linked entry: geáþ

geofon

Entry preview:

Duguð wearð áfyrhted þurh þæs flódes fǽr . . . geonge on geofene gúðrǽs fornam, 1533

ge-reording

Entry preview:

þæs líchamon gereordunge (þone lichaman mid tó gereordianne, v.l. ) ad reficiendum corpus, Gr. D. 129, 6. a meal, refection Gereordunga prandii, R. Ben. I. 73, 9.

ge-earnung

Entry preview:

His geearnunga þǽr wǽron oft beorhte gecýþed, Shrn. 52, 11. Æfter heora geearnunga anddyfene, R. Ben. 13, 7. Þurh Óswaldes ; eearuungum, Hml. S. 26, 39, 108.

grama

Entry preview:

Add: anger, wrath as an emotion in a person Wén is ꝥ þæs hláfordes grama weaxe, Ll. Th. i. 270, 22. Mid módes graman, 272, 11. Þá nam hé micelne graman and andan tó þám mannum, Hml. Th. i. 16, 30. Hé nam tó Malche fulne graman, Hml.

nearu

Grammar
nearu, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Leoniða angeán Xersis fór on ánum nearwan londfæstenne and him þǽr mid gefeohte wiðstód Leonida in angnstiis Thermopylarum obstitit, Ors. 2, 5 ; S. 80, 14. Sume habbað swíðe scortne weg, and þeáh nearone, Solil. H. 44, 9.

batian

(v.)
Grammar
batian, p. ode.

to get better

Entry preview:

Lege on þǽr hit heardige, hnescaþ hyt sóna and bataþ, 84, 4. Gif hrýðera steorfan . . . geót on ðone múð, sóna hý batigeað, iii. 54, 33. Smire oþ ꝥ batige, ii. 78, 17. Ne mæg him se líchoma batian, 206, 10.

for-niman

to comprehendcarry offdo away withdefraudconsume

Entry preview:

Fýres gecynd is þæt hit fornimð swá hwæt swá gehende bið, Hml. Th. i. 320, 27. ꝥ fýr be fornam ne án hǽr heora feaxes, Hml. S. 30, 464. Tó fornimene voraturos (ardores), An. Ox. 3979. God is fornymende fýr (ignis consumens), Hml. Th. i. 322, 9.

Linked entry: for-nǽman

á-scúfan

to drive awayrepelto expelto drive forwardimpeloverthrowto give up

Entry preview:

Beseah hé tó þǽre sceande (Iezebel) up and hét hí ásceófon underbæc, 345. Wæs ic ána út ásceofen, 23 b, 415. Betwux þám leónum áscofen, Hml. Th. ii. 174, 4. figurative, to drive away, repel Hig þæne deófol fram heom áscúfað, Angl. viii. 330, 25.